Næringslivets Sikkerhetsråds høringsinnspill til Meld. St. 9 (2022-2023)

Innledning

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) viser til Justiskomiteens invitasjon til muntlig høring om Meld. St. 9. (2022-2023). Vi deler den generelle beskrivelsen av bakgrunnen for endrings-forslagene, og synes regjeringen legger frem en rekke gode forslag til forebyggende sikkerhetstiltak. Vi støtter behovet for økt kompetanse og kunnskap om trusselbildet. Men kunnskap og kompetanse er ikke tilstrekkelig. Det må også følges opp med andre konkrete tiltak. Vi vil i det etter følgende kommentere den strategiske innretningen og avslutningsvis fremme ett konkret forslag som kan styrke digital motstandskraft og nasjonal sikkerhet.

 Bruk av nasjonalt eierskap og kontroll for å styrke nasjonal sikkerhet

Nasjonal sikkerhet er forankret i internasjonal sikkerhet. Vår “fremste forsvarslinje” er internasjonal respekt for internasjonale lover og regler. Siden 1949 har vårt militære forsvar vært knyttet opp i NATO, med de rettigheter og forpliktelser det fører med seg. Teknologiutvikling er internasjonal, og det er langt utenfor en småstats muligheter å bygge opp nasjonal sikkerhet og motstandskraft alene. Dette må gjøres sammen med andre store og små stater som deler felles verdisyn. Risikohåndtering og -aksept blir langt enklere å ivareta om sikkerhet bygges i felleskap med andre. Det krever aktivt norsk engasjement i FN, NATO og EU gjennom EØS-avtalen. Nasjonalt eierskap må ikke bli et mål i seg selv, men understøtte gode internasjonale fellesskapsløsninger som gjør at vi ikke blir stående alene på den internasjonale arena der autoritære stater vil utfordre oss på stadig nye områder.  

 Økt oversikt over verdier som er strategisk viktige

NSR opplever at det er svært stor forskjell mellom departementene vedrørende status og fremdrift i dette arbeidet. Koordinering mellom departementene, og uttrykte og tydelige mål for dette arbeidet samlet sett, vil bidra godt til økt nasjonal sikkerhet.

 Bruk av regulering som virkemiddel for å ivareta nasjonal sikkerhet

Vår verdiskapning og tilhørende samfunnsutvikling har vært mulig på grunn av rik tilgang på utenlandsk kapital. Slik er det fortsatt, men i tillegg er vi gjennom Oljefondet en betydelig global finansiell aktør, som også bidrar til andres verdiskapning. Regulatoriske bestemmelser som oppfattes som tydelig nasjonale/sær-norske bestemmelser vil kunne hemme velferdsutviklingen.

Slike løsninger vil også kunne øke det politiske presset fra aktører som Russland og Kina i saker der Norge blir stående alene på grunn av disse bestemmelsene. Sikkerheten bygges og styrkes i vårt internasjonale verdi-fellesskap. Våre regulatoriske bestemmelser bør derfor samsvare med dette fellesskapets tilsvarende bestemmelser.

Styrket motstandskraft og robusthet gjennom økt kompetanse

Synliggjøring av kompetansebehov, forskning og tilrettelegging av kunnskap for økt bevisstgjøring om sikkerhetsutfordringene er meget gode tiltak. Utfordringene ligger i koordinering mellom departementer og etater, mellom det private og det offentlige, og mellom det sivile og militære. Sikkerhetsmyndighetene har i flere år offentliggjort sine trusselvurderinger. Vurderingene dekker tjenestenes ansvarsområder, og utfyller hverandre. Konkrete eksempler viser imidlertid at trussel- og risikoforståelsen spriker i betydelig grad i departementer, direktorater og etater. Skal motstandskraft og robusthet styrkes, krever det styrket evne til tydelig tverrsektoriell koordinering.

 Koordinering

Regjeringen påpeker i meldingen viktigheten av at den enkelte sektor og myndighetene i fellesskap er bevisst trusselbildet, egne verdier og sårbarheter innenfor og på tvers av samfunnsområder. Slik bevisstgjøring krever koordinering mellom myndigheter, og mellom myndigheter og næringsliv på kryss og tvers av sektorer og nivåer. Meldingen beskriver ingen målsetninger for styrket tverrsektoriell koordinering. Etter sabotasjen av Nord Stream, og den økte droneaktiviteten rundt kritisk norsk infrastruktur til havs og på land, erfarte vi at kommunikasjon om trusselbildet, iverksettingen av ulike tiltak og styrket beredskapsnivå bar tydelig preg av manglende overordnet koordinering. Flere av tiltakene som ble iverksatt harmoniserte ikke med det kommuniserte trusselbildet. En uttalt målsetting om styrket evne til tverrsektoriell koordinering basert på et felles, tverrsektorielt situasjonsbilde, ville styrket denne meldingens ambisjon om nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet.

 Næringslivets Sikkerhetsråd registrerer avslutningsvis at det i meldingen varsles mange tiltak. Disse er vi beredt til å kommentere når de foreligger, og bidra det videre arbeidet for styrket motstandskraft og nasjonal sikkerhet.

  

Vennlig hilsen

Odin Johannessen
Direktør