Fellesforbundet

Fellesforbundets skriftlige innspill til Arbeids- og sosialkomiteen på høring om Prop. 14 L (2022-2023) Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern)

Vi viser også til LOs innspill til denne høringen, samt LOs høringssvar til NOU 2021:9 (Fougnerutvalget) og Fellesforbundets innspill til høringen 18.10.2021 på Dok 8:15LS.

Presisering av arbeidstakerbegrepet

Feilklassifisering av arbeidstakere som selvstendig næringsdrivende har på både kort og lang sikt alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne som utsettes for det – og for hele den norske samfunns- og arbeidslivmodellen. Innenfor Fellesforbundets bransjer ser vi at feilklassifisering særlig er et problem i transportbransjen (som budtjenester og varebil), men at potensialet også er stort i andre bransjer. Det skyldes både at useriøse arbeidsgivere maskerer det som i realiteten er ansatte som selvstendig næringsdrivende, og fordi plattformøkonomiens mulighetsrom misbrukes. Oftest er dette en bevisst strategi for å frarøve arbeidstakere rettigheter og organiseringsmuligheter, og vi ser nå at virksomheter som tilbyr helt like type tjenester konkurrerer på helt ulike vilkår.

Det er ytterst viktig å stoppe slik praksis. Fellesforbundet støtter derfor forslaget til presisering av arbeidstakerbegrepet, samt innføringen av en presumpsjonsregel. Et slikt forsterket regelverk vil styrke arbeidstakerrettighetene, skape mer rettferdige konkurranseforhold for bedriftene (som i budbransjen) – og ikke minst vil det styrke grunnlaget for organisering av arbeidstakere i utsatte sektorer.

Arbeidstilsynet skrev i sitt høringssvar til NOU 2021:9 at etter deres vurdering vil den foreslåtte presiseringen av arbeidstakerbegrepet bidra både til å forhindre omgåelser og feilklassifisering og å begrense tvilstilfeller – og at det da blir enklere for Arbeidstilsynet «å ta tak i» saker hvor de mener at arbeidsgiver, gjennom ulike konstruksjoner, søker å unngå et arbeidsgiver- arbeidstakerforhold. De skrev også at i tilfeller der det faktisk foreligger et oppdragsgiver- og oppdragstakerforhold, så bør dette normalt ikke være vanskelig å dokumentere for oppdragsgiver.

Fellesforbundet er sterkt bekymret over at det ikke foreslås å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse når det gjelder feilklassifisering av arbeidstakere. Erfaringen viser at tilsyn, pålegg og sanksjoner er helt vesentlig for at regelverket skal virke – og for i hvilken grad Arbeidstilsynet «tar tak i» saker på en virkningsfull måte. Dersom dette ikke kommer på plass, frykter vi at seriøse virksomheter som ansetter arbeidstakere i tråd med lovverket, fortsatt vil oppleve å bli utkonkurrert av bedrifter som skyver all risiko over på «selvstendige og frilansere», som i realiteten er ansatte. Det er også beklagelig at Fougnerutvalgets forslag om en omgåelsesregel ikke følges opp.

Utvidet arbeidsgiveransvar knyttet til stillingsvern

Når det gjelder plikten til å tilby annet passende arbeid i konsern, har Fellesforbundet lenge vært bekymret for at oppsplitting av virksomheter innad i et konsern svekker arbeidstakernes rettigheter. Vår vurdering er at de foreslåtte lovendringene styrker balansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på dette området. Det foreslås også en presisering av at om arbeidstaker takker nei til annen jobb i konsernet, så opprettholdes likevel fortrinnsretten hos tidligere arbeidsgiver. Dette er viktig, og støttes fullt ut av Fellesforbundet.

Informasjon og drøfting i konsern

Det foreslås også å lovfeste ordninger for drøftinger og informasjon i konsern. I dag har vi avtalefestede ordninger om informasjon og drøfting i konsern, som i Hovedavtalen mellom LO og NHO. Fougnerutvalgets flertall mente at det er behov for å supplere de avtalebestemte ordningene med lovregler, som uavhengig av tariffavtale, fastsetter at det skal etableres rammer for informasjon og drøfting på konsernnivå. Utvalget foreslo derfor å stille krav til konsern som ikke er omfattet av de avtalebestemte ordningene. I dag vil dette også gjelde for tariffbundne bedrifter der del B ikke er gjort gjeldende.

Fellesforbundet deler til fulle bekymringen for situasjonen når det gjelder medbestemmelse og medvirkning i konsern. Vår erfaring er at det er ytterst krevende å få til et godt partssamarbeid på konsernnivå, og at det forutsetter kompetente aktører på begge sider av bordet. Og nettopp derfor er vi tvilende til at det i hele tatt vil være mulig å etablere slike rammer for informasjon og drøfting uten at det inngår i den helhetlige sammenhengen som en tariffavtale legger grunnlaget for.

Vi frykter også at slike lovbestemmelser kan bli til hinder for etablering av partsbaserte samarbeidsstrukturer med hjemmel i Hovedavtalen. Arbeidsgivere kan selv lage sitt eget system basert på loven, og bruke dette som et argument for å si nei til eventuelle krav om konsernfaglig samarbeid fra våre tillitsvalgte. Vi har betydelige utfordringer knyttet til partssamarbeidet på konsernnivå i dag, og en lovbestemmelse som gir arbeidsgiver styringsrett til å selv etablere noe, vil neppe hjelpe på dette problemet.

Videre er vi bekymret for hvordan en slik lovbestemmelse vil fungere innenfor konserner hvor noen virksomheter har tariffavtale, og andre ikke. Det vil sannsynligvis framstå som lite hensiktsmessig å ha to parallelle systemer for informasjon og drøfting i et konsern – hvilket kan bety at det mer omfattende og avtalebaserte partssamarbeidet på konsernnivå kan utfordres eller bli fortrengt av en «one size fits all»-modell.

Fellesforbundet frykter altså at dette kan bli en ren papirbestemmelse, men også at det å lovfeste deler av de avtalefestede bestemmelsene i verste fall kan bidra til å svekke det organiserte arbeidslivet, og ikke å styrke det – hvilket jo er i stikk i strid med forslagets intensjoner. Fellesforbundet mener derfor at det bør gjennomføres en nærmere utredning og drøfting av om det faktisk er ønskelig med en slik bestemmelse i lovverket, samt av hvordan dette eventuelt kan påvirke avtalefestede rettigheter.

Subsidiært vil vi framholde to punkter, som også framkom i LOs høringsuttalelse til NOU 2021:9. For det første bør oppregningen av samarbeidsformer i §8-4 snus, slik at samarbeidsformen skal avtales mellom konsernet og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, og – hvis slike ikke finnes i konsernet – mellom konsernet og et flertall av dets ansatte. For det andre kan det bli behov for en eller annen for tvisteløsningsmekanisme på plass dersom man ikke blir enige om hvordan samarbeidet på en bedrift skal foregå. Vi foreslår derfor at det lages en hjemmel i loven for å kunne innføre nærmere rammer for drøfting og samarbeid og tvistemekanisme gjennom forskrift.