Naturvernforbundets innspill til Representantforslag 9 S om revidering av brukthandelloven

Naturvernforbundet takker for anledningen til å komme med innspill. På vegne av våre vel 37 000 medlemmer, benytter vi vårt innspill til å støtte forslaget om å fjerne barrierer for sirkulær drift i varehandelen. 

Vårt materielle forbruk forårsaker store miljøproblemer globalt, som klimagassutslipp, lokal forurensing, overforbruk av natur ressurser og forsøpling. Vi må både endre og redusere vårt materielle forbruk. Det er viktig å innrette politikken slik at vi fremmer bedre ressursefektivitet i både design, produksjon, bruk og ombruk. Dagens økonomi er svært lineær, hvilket betyr at fossile og ikke fornybare ressurser utvinnes i et økende tempo, og inngår i et kretsløp der produkter har kort levetid og raskt blir til avfall eller i beste fall går til gjenvinning.

Om brukthandelloven:

Naturvernforbundet har i flere år påpekt at dagens regelverk er til hindring for bruktmarkedet, og gjør det unødvendig byråkratisk å skulle operere innenfor dette feltet. Derfor støtter vi forslag om å oppheve brukthandelloven med noen presiseringer.

Lovens intensjon kan oppnås uten å være til hinder for miljøet
Naturvernforbundet mener at brukthandellovens intensjon om å hindre heleri og kriminell økonomisk aktivitet kan oppnås uten å legge uforholdsmessige hindringer for etablering og drift av brukthandel. Den eksisterende loven gjør det krevende for næringsaktører som vil satse på bearbeiding og salg av brukte varer å kunne drive økonomisk bærekraftig i konkurranse med aktører som selger nye varer.

Protokoll og karantene:
Brukthandelaktører innen segmentet klær og utstyr risikerer å ilegges bøter eller må tåle store kostnader knyttet til oppbevaring av store varebeholdninger over tid. Dette bidrar til at brukthandels-aktører taper i konkurransen mot nysalg-aktørene. Protokollføringskravet er og svært tidskrevende.

Klær og utstyr bør derfor unntas brukthandellovens virkeområde. Dette kan gjøres gjennom å innføre unntak på varegruppenivå i lovens forskrift, eventuelt å innføre en pris- eller omsetningsbasert terskelverdi for unntak av krav om protokollføring og karantenetid.

Krav om løyve:

Flere brukthandelaktører melder også om at løyvekravet vanskeliggjør etablering av drift; det er både tidkrevende å få løyvet, og deretter er det både tids- og steds begrenset. Det reduserer muligheten til å delta på markedsdager og lignende. Disse begrensningene har ikke nysalgsegmentet. Naturvernforbundet støtter derfor forslag om et registreringskrav framfor krav om å søke løyve for disse aktørene. Det vil gi større grad av likhet mellom krav til brukthandleaktørene og andre næringsdrivende innen detaljhandelen.

Samtidig mener vi det er viktig å beholde deler av bevillingssystemet som er innrettet mot bruktbilsalg. Dette har særlig en sammenheng med reklamasjonstiden på bilsalg, som er 5 år fra firmaer og 2 år på salg av bruktbiler fra privatpersoner. Dersom brukthandelbevillingen forsvinner helt frykter vi at flere selgere vil flytte salget fra firma til privatpersoner, og dermed at reklamasjonstiden går ned. Vi mener likevel det burde være mulig å forenkle systemet noe, så lenge hoved essensen fortsatt består.

Aktører omfattet av loven:
Nærings- og fiskeridepartementet konkluderte nylig i en tolkningsuttalelse at aktører som driver brukthandel som frivillig virksomhet ikke blir omfattet av brukthandelloven. Naturvernforbundet støtter denne tolkningen, men vil samtidig påpeke at framtidens varehandel ikke er drevet av frivilligheten. Vi trenger en aktiv næringspolitikk for hele landet, som gir sirkulære forretningsmodeller konkurransekraft og er lønnsomt for både næringsdrivende og forbrukere.

Det er viktig for Naturvernforbundet å understreke at å fjerne brukthandellova bare er første skritt i retning av en mer sirkulær økonomi, og at det fortsatt gjenstår mye arbeid før Norge virkelig kan bli et sirkulært samfunn. Vi ber regjeringen videre ha særlig fokus på følgende områder:

Andre tiltak for å fremme brukthandel:

Offentlig anskaffelser av brukte produkter og reparasjon

For å redusere miljøbelastningen ved innkjøp er det en svært god løsning å kjøpe brukte produkter. Men regelverket er i dag en hindring for at offentlige innkjøpere kan bruke bruktmarkedet for å få tak i produkter og tjenester som trengs. Det må gis veiledning til offentlige innkjøpere om hvordan skaffe kvittering og ordne med transport når man kjøper brukte produkter, eller låner eller leier produkter. Videre er det viktig at regelverket om offentlige anskaffelser må ta høyde for at innkjøp i stor grad bør være innkjøp av tjenester for å reparere og vedlikeholde, fremfor å kjøpe nytt. Dessverre er det lite informasjon og veiledning til offentlige innkjøpere om hvordan «unngå å kjøpe nytt».

Kommunenes ansvar for reparasjon, ombruk og gjenvinning

Det er ønskelig at kommuner tilrettelegger for reparasjon og gjenvinning når de henter avfall fra boliger, hytter og returpunkter. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at kommunene (1) utvider ombrukskapasiteten på alle kommunens minigjenbruksstasjoner, (2) forhindrer at brukbare gjenstander og materialer blir kategorisert som avfall, (3) gir informasjon til innbyggerne om hvor de kan levere eller finne ting til ombruk, (4) arrangerer reparasjonsmarkeder på gjenbruksstasjonene og (5) oppretter en materialbank for brukbare byggematerialer som f.eks. isopor, treverk, papp, metall og plast og (6) tilrettelegger for ombruksbutikker i sentrale næringslokaler.