Innspill fra HelseOmsorg21-rådet

HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet og er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Forskning, utdanning og innovasjon er helt nødvendig for å fortsette å utvikle tjenestene på helse- og velferdsområdet og for å utvikle en sterk og konkurransedyktig norsk helsenæring.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032 (LTP) er et viktig styringsdokument for HelseOmsorg21-rådet. Planen har en rekke satsningsområder som rådet støtter, men det er noen områder der rådet mener meldingen kunne vært klarere.

Helse som tematisk prioritering

Rådet er særdeles god fornøyd med at helse er inkludert som et prioritert tema i planen. Prioriteringen synliggjør hvor viktig helseforskning og helseinnovasjon er for fremtidens helsetjeneste, enkeltmennesker og et bærekraftig samfunn. Helse- og omsorgstjenestene er under press og de største utfordringene fremover er forventet å komme i de kommunale helse- og omsorgtjenestene. Det er derfor avgjørende at det bygges et bedre kunnskapssystem for forskning i og for kommunal sektor for å møte utfordringene sektoren står overfor. Planen trekker frem utvikling av forskningsinfrastruktur for kommunale helse- og omsorgstjenester som en del av arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan som et tiltak. Dette er positivt, men skal forskningsinfrastrukturen bli realisert, er den også avhengig av forutsigbar finansiering. Det er videre problematisk at planen ikke inkluderer en opptrappingsplan for den åpne konkurransen om midler til forskning og innovasjon i primærhelsetjenestene og det brede folkehelsearbeidet.

Referansen planen gir til Handlingsplanen for kliniske studier er viktig. Tiltak som kan bidra til bedre integrering av forskning og klinisk praksis burde ha vært bedre fulgt opp i Regjeringens vil-punkter i langtidsplanen. Også handlingsplanen for kliniske studier var svak på dette punktet. Kunnskap om kliniske studier bør inkluderes i læringsutbyttene i alle helseutdanningene.

Planen har ambisjoner om mer verdiskaping ut av investeringer i livsvitenskap og helseforskning. Det er en ambisjon som rådet deler. Planen kunne imidlertid vært enda tydeligere på potensialet grunnforskning og livsvitenskap har for å bidra til innovasjon og næringsutvikling. Et velfungerende FoU- og innovasjonssystem der det er godt samspill mellom brukere, offentlige og private aktører er avgjørende. Sterke FoU- og innovasjonsmiljøer er det beste utgangspunktet for en konkurransedyktig helsenæring. Skal vi lykkes med industrialiseringen av livsvitenskapen, er det behov for en helhetlig inngang til innsatsen, der politisk forankring og koordinering på tvers av sektorer er en viktig forutsetning.

Kunnskapssystemet

Det er positivt at langtidsplanen problematiserer sektorprinsippet for forskning. Planen uttaler selv at koordineringen kan være mangelfull gitt det stadig økende behovet for tverrfaglig samarbeid. Rådet har tidligere uttalt at den manglende koordineringen fremstår som et hinder for et godt kunnskapssystem for helse. Rådet er derfor enige med forslaget fra OECD om at det bør etableres sterkere koordineringsmekanismer på høyt nivå (kap. 5.3). Dette er særdeles viktig innenfor helse og omsorg hvor samfunnsutfordringene er store, og tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er helt nødvendig. Helse og omsorg er det største tematiske forskningsområdet i Norge, og verdiene som kan høstes er avhengig av godt samarbeid mellom aktørene i sektorene og av god koordinering av de relevante departementene, også når det gjelder forpliktelser på tvers av budsjetter. Dette er særdeles viktig når det gjelder helseberedskap.

Planen refererer til at flere sentrale aktører opplever at rolle- og ansvarsforeldingen mellom de tre forskningsutførende sektorene er blitt for uklar. Her savner rådet omtale av helseforetakene som en selvstendig og viktig aktør. Forskning er en lovpålagt oppgave i spesialisthelsetjenesten og helseforetakene er den største forskningsutførende sektoren innenfor medisin og helsefag (offentlig sektor). Når det gjelder forskning i, for og med kommunene anbefaler rådet at dagens lovkrav til kommunene om å medvirke og legge til rette for forskning bør vurderes på nytt.

Alt i alt har langtidsplanen et fremtidsblikk som er positivt for helseforskning, – innovasjon og næringsutvikling i Norge. Den største bekymringen til rådet er at det ikke settes av tilstrekkelig midler til at målene langtidsplanen styrer imot kan nås.

Omstilling tar tid og utfordringene står allerede i kø. Vi har ikke tid til å vente. Vi håper at regjeringen er sitt ansvar bevisst og samtidig legger en langsiktig og tilstrekkelig plan for finansiering som er i takt med de utfordringene vi står ovenfor.