Representantforslag om mer frihet til å jobbe der du vil - Dokument 8:34 S (2022-2023)

Akademikerne mener det er behov for en mer helhetlig regelgjennomgang knyttet til hjemmekontor og annet fjernarbeid. Som vi påpekte under revisjonen av hjemmekontorforskriften er det ikke tilstrekkelig å revidere selve forskriften. Det er blant annet behov for overordnede regler om arbeidsgivers dekning av utgifter og å oppdatere reglene om yrkesskadedekning, yrkesskadeforsikring og skatt. Her må vi ha regelverk som følger med i samfunnsutviklingen når det gjelder et digitalt og fleksibelt arbeidsliv.

Når det gjelder reglene om yrkesskader og yrkesskadeforsikring, dekning av utgifter og skatteregler, trenger vi å få gjort noe med reglene raskt. Lovgivningen på disse områdene skaper usikkerhet både for arbeidsgivere og arbeidstakere og oppleves som barrierer der arbeidstakere ønsker å arbeide fra andre steder enn arbeidsgivers lokaler.

Vi støtter derfor Venstre i at det trengs lovendringer på yrkesskadeområdet. Vi har også merket oss at regjeringen i Hurdalsplattformen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Nå venter vi på at regjeringen kvitterer ut på dette området. Vi har innhentet omfattende juridiske vurderinger som konkluderer med at det er behov for å gjøre endringer i yrkesskadereglene i folketrygdloven og i yrkesskadeforsikringsloven for å sikre at ansatte har tilsvarende dekning på hjemmekontoret som på arbeidsgivers kontor.

Regelendringer må til for å klargjøre at ansatte som skader seg på hjemmekontoret er dekket i samme omfang som om skaden hadde skjedd i arbeidsgivers lokaler. I dag praktiserer NAV og Trygderetten folketrygdlovens yrkesskaderegler slik at man ikke er yrkesskadedekket dersom man velger å arbeide hjemme av praktiske årsaker. De store forsikringsselskapene ser til sammenligning ikke ut til å håndtere dekningskrav etter yrkesskadeforsikringsloven på denne restriktive måten, selv om dekningsvilkårene er de samme i de to lovene.

Vi er kjent med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har dialog med NAV om deres praktisering av yrkesskadereglene i folketrygdloven. Dette er ikke nok. Vi trenger nå klargjøringer i lovverket som hindrer denne type restriktive lovtolkninger. Tiden er nå inne for politisk handlekraft.

Når det gjelder eventuelle endringer i det arbeidsrettslige regelverket for fjernarbeid, mener Akademikerne at det er behov for mer kunnskapsinnhenting post korona. Det samme synet har også Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt uttrykk for i forarbeidene til hjemmekontorforskriften. Departementet har vist til det pågående Crossbowprosjektet til Oslo Met/Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om grensedragninger og balansegang mellom arbeid og hjem, og som skal være ferdigstilt primo 2026. Pågående kunnskapsinnhenting om hjem/fritid balanse bør imidlertid ikke være til hinder for å se på for eksempel skattereglene for hjemmekontor og fjernarbeid. Etter Akademikernes syn er det på tide at skatteregler av betydning for hjemmearbeid og annet fjernarbeid utredes for å gjøre dem mer teknologi- og arbeidsstedsnøytrale.

Når det gjelder Venstres forslag om å iverksette statlige prosjekter som skal identifisere hvilke hindringer som finnes for plassnøytralitet i offentlig sektor og forslaget om å iverksette tiltak for gode tilbud om fjernarbeid i byer og tettsteder, mener Akademikerne at utviklingen av «arbeidsplasshuber», fysiske kompetanseklynger samlokalisert på tvers av virksomhet, er interessant å gjennomføre forsøk med. Det er viktig at forsøkene evalueres og at evalueringene gir svar på hvordan forsøkene påvirker kvalitet i oppgaveløsningen, effektivitet, arbeidsmiljø, tverrsektorielt samarbeid, partssamarbeidet og i hvilken grad det skaper ringvirkninger i distriktene. Vi forutsetter at forsøksvirksomhet skjer i tett dialog med tillitsvalgte i berørte virksomheter.