Energieffektivisering er jokeren for å nå våre klimamål

For å innfri våre klimamål i 2030 er vi helt avhengig av å lykkes med energieffektivisering. Energitiltak i bygg kan frigjøre store mengder fornybar strøm som kan benyttes til å fase ut fossil energibruk, og tilrettelegge for ny klimavennlig industri.

Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026

Ifølge Statnett sine prognoser kan det norske kraftoverskuddet være spist opp i løpet av 2026, og Sør-Norge kan få et kraftunderskudd. Dette vil få negative konsekvenser for husholdninger, landbruk, kommuner og næringsliv.

Miljødirektoratets klimatiltaksanalyse (september 2022) for petroleum, industri og energiforsyning viser et kraftbehov på opptil 24 TWh i 2030 hvis alle tiltakene gjennomføres. Av dette er 10 TWh innenfor petroleum. I tillegg kan det komme et økt behov for rundt 10 TWh til direkte elektrifisering og produksjon av lavutslippsdrivstoff til transportsektoren. Etablering av ny industri som eksempelvis batterifabrikker og hydrogen til eksport vil komme i tillegg. Miljødirektoratet skriver at krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres.

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 må omfatte hele bygningsmassen

Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, jf. Meld. St. 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022), i desember 2021 anmodningsvedtak 35-5:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»

Norsk Varmepumpeforening mener regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023 ikke har fulgt opp dette anmodningsvedtaket.

Fremfor å lage en plan med et sett tiltak som reduserer energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, omdefinerer regjeringen «bygg» til «eksisterende bygg». Det er den totale energibruken i bygg som må ned. Det er det som har betydning for kraftbalansen og strømprisene. Vi ber derfor Stortinget om å fastholde at målet skal omfatte hele bygningsmassen.

Ifølge NVE utgjorde den temperaturkorrigerte energibruken i bygningsmassen 79 TWh i 2015. Videre anslår NVE at energibruken i bygg fra 2015 og eldre vil ligge et sted mellom 72 og 68 TWh i 2030. Sintef har beregnet at energibruk fra nye bygg fra perioden 2015 til 2030 vil ligge på om lag 10 TWh i 2030.

Utfra disse beregningene kan vi fastslå at energibruk i bygg i 2030 vil være mellom 78 og 82 TWh, basert på eksisterende virkemidler for energieffektivisering.

Hvis energibruken i bygg er på omtrent samme nivå i 2030 som i 2015 må behovet for ny kraft innenfor petroleum, industri, energiforsyning og transport dekkes opp med ny kraftproduksjon. 
Samtidig vet vi at ny vannkraft og vindkraft i stor skala tar tid å bygge fordi det krever planlegging, lokal forankring, utredning og nettutbygging. Utbygging av ny kraftproduksjon kan også være konfliktfylt, og kan ha negative naturkonsekvenser.

Tiltak og virkemidler for energieffektivisering

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholdt seks punkter for energieffektivisering i bygg. Blant disse er 480 millioner kroner til energitiltak i bl.a. utleieboliger og sykehjem gjennom Husbanken, reduksjon av energibruk i statlige eiendommer, tiltak som utløses av den varslede strømstøtteordningen for bedrifter og en informasjonskampanje. I tillegg skal Enova fortsette å støtte enkelte energi- og klimatiltak i husholdningene gjennom Enovatilskuddet.

Dette er alle gode forslag. Dessverre gir ingen av disse ordningene en stor energibesparelse verken i 2023 eller i 2030. Det vi trenger er en plan som kvantifiserer hvor store energibesparelser ulike energitiltak kan bidra med. Summen av alle tiltak i en slik plan må oppfylle målet om 10 TWh energisparing i bygg i 2030.

Mens vi venter på regjeringens nedtrappingsplan for energibruk i bygg med et sett tiltak som reduserer energibruken i bygg med 10 TWh i 2030 foreslår vi følgende konkrete virkemidler i statsbudsjettet for 2023:

• 1 milliard kroner til energitiltak i husholdninger i 2023.
• Gjeninnføre og utvide støtteordninger til energieffektivisering som Enova hadde for næringsbygg. Det vi trenger fremover er å sikre at bedriftene kan drive næringsvirksomhet i lokaler som er energieffektive.
• Egne støtteordninger gjennom Husbanken for lavinntektsfamilier som eier egen bolig.
• Utvide den foreslåtte ordningen mot utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem til å gjelde alle kommunale bygg. Denne ordningen bør være hos Enova som har erfaring med å jobbe med store eiendomsforvaltere.

Tilleggsavtale med Enova

Enova-avtalen for perioden 2021 – 2024 har ikke et eget mål for energieffektivisering. Dette må inn i avtalen gjennom en tilleggsavtale. Enova må få endret sitt mandat slik at støtteordningene er innrettet for å utløse flest mulig kWh. Enova må få anledning til å støtte kjente og velprøvde energitiltak for alle bygningskategorier på tilsvarende måte som for kommunale boliger i tilleggsavtale inngått i januar 2022.

Det kom en gledelig nyhet 12. oktober fra Energi- og miljøkomiteen om at Stortinget ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat for få fart på energisparing og solkraft på bygg. Mange norske husholdninger sliter med å betale høye strømregninger denne vinteren, og behovet for å få gjennomført energitiltak er stort. Vi vil derfor overfor komiteen fremheve viktigheten av en rask implementering av denne endringen i Enovas mandat.

For ytterligere kommentarer eller utdypninger, ta gjerne kontakt med vår spesialrådgiver med ansvarsområde rammevilkår, Bård Baardsen, telefon 911 33 000 I baard@novap.no eller 
Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen, telefon 971 29 250 I river@novap.no