IKT-Norges høringsinnspill til statsbudsjettet 2023

IKT-Norges innspill til transport- og kommunikasjonskomiteens budsjettbehandling er i det alt vesentlige knyttet til IT- og ekompolitikken under kommunal- og distriktsdepartementet, kapitlene 540, 541, 542 og 543 samt enkelte områder som er i grenseland mellom kommunal- og distriktsdepartementet og samferdselsdepartementet, med uklare ansvarsområder og manglende oppfølging. 

FULL BREDBÅNDS- OG MOBILDEKNING OG SIKKER DIGITAL INFRASTRUKTUR (post 541.60 m.fl.) 

Regjeringen og regjeringspartiene lovet i vår både en forsering i utbygging av høyhastighetsbredbånd i hele landet og et forsterket mål. Skal regjeringens egne mål nås, er det behov for et sted mellom 2 og 12 mrd. kroner i offentlig finansiering fram mot 2025, avhengig av hvilket mål regjeringen faktisk har. Full gigabit-dekning i hele landet innebærer en offentlig medfinansiering på 10-12,.7 milliarder mrd. kroner, ref. analyse utført av Analysys Mason på oppdrag for KDD.

Skal disse løftene oppnås er det behov for en betydelig økning i tilskudd til bredbåndsutbygging (post 541.60) i både 2023, 2024 og 2025.  Det er isolert sett positivt at regjeringen foreslår å øke midlene til bredbåndsutbygging med 100 mill. kroner, men det er langt fra nok. Og når regjeringen samtidig foreslår målrettede skattegrep som betyr at de private utbyggerne av bredbånd får en skatteregning på minst en mrd. kroner, betyr det enten mindre investering i digital infrastruktur eller at prisen for mobil og bredbåndstjenester må økes. I tillegg finansieres hele økningen av tilsvarende - og lett uforståelige - kutt i andre digitaliseringsprosjekt og -område.  

Regjeringen har også lovet «en kraftig forbedring av mobildekningen i hele landet, og sikre mobildekning langs hovedfartsårene både på land og til sjøs» . De samlede kostnadene (statlig bidrag) for dette er opp mot 5 mrd. kroner (jfr. utredningen mobildekning langs riksveier, KDD mai 2022 og Jernbaneverkets kostnadsestimat for god mobildekning i innen 2027.)  

I den sammenheng vil vi påpeke at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets enstemmige vedtak fra behandlingen av  Innst. 511 S (2020-2021) Vår felles digitale grunnmur.

Dette gjelder følgende vedtak: 

Vedtak 1064: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning i hele Norge i løpet av 2025 med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologi.

Vedtak 1065: Stortinget ber regjeringen innføre krav om full mobil- og internettdekning i alle nye riksveiprosjekter.

Vedtak 1066: Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier, som spesifiserer dekningshull og kostnadene for utbedring av disse, og innarbeide dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

IKT Norge ber om bevilgningene til bredbåndsutbygging økes til minimum 1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2023. 

Vi ber videre Stortinget vedta følgende forslag:

“Stortinget ber regjeringen om snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 følge opp Stortingets vedtak 1064, 1065 og 1066 i forbindelse med behandlingen av Innst 511 S (2020-2021) Vår felles digitale grunnmur”

IKT-Norge mener også at et målrettet virkemiddel for å nå målene om full bredbåndsdekning er å redusere kostnadene for de private utbyggerne som f.eks. gratis tilgang til offentlig eid infrastruktur som bygg og tunneller, slik at det blir mer lønnsomt å bygge i områder av landet som i utgangspunktet er ulønnsomme med dagens regelverk. 

IKT Norge ber derfor Stortinget vedta følgende anmodningsvedtak:

“Stortinget ber regjeringen legge til rette for at private utbyggere av digital infrastruktur (fiber, bredbånd, 5G) får gratis tilgang til offentlig eid infrastruktur som bygg og tunneller til og med 2025, eller inntil målene i regjeringsplattformen  om at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd er nådd.”

ØKT SATSING PÅ CYBERSIKKERHET I KOMMUNESEKTOREN (post 540.21 og 540.61 (ny))

IKT-Norge er bekymret for Norges evne til å stå mot cyberangrep. Cybersikkerhet er ikke prioritert høyt nok de siste årene og det både utdannes og rekrutteres for få med spisskompetanse knyttet til cybersikkerhet. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett innholder imidlertid flere gode forslag på på JD og FDs budsjettområder som IKT-Norge støtter.

IKT-Norge er imidlertid bekymret for den digitale sikkerheten i kommunene. Bare ca. 60 prosent av norske kommuner mener at de har sikret sine egne data godt nok. Rapporten «IT i praksis» (Rambøll 2022) viser at kun 38 prosent av kommunene mener at de selv har tilstrekkelig kompetanse på informasjonssikkerhet. Vi etterlyser derfor resultater av de 50 millioner kroner som ble bevilget til økt sikkerhet i kommunesektoren i forbindelse med Stortingets behandling av Prop 78 S (2021-2022) “Ukraina-pakken”. Vi kan heller ikke se at dette er midler som er videreført i statsbudsjettet for 2023 (f.eks. er den da nyopprettede post 541.61 ikke lenger en del av statsbudsjettet for 2023) og mener at det er kritisk viktig at kommunesektoren arbeid styrkes på dette området.

IKT Norge ber om at bevilgningene til digital sikkerhet i kommunesektoren ifbm. Prop 78 S (2021-2022) “Ukraina-pakken” på postene 540.21 og 540.61 videreføres på samme nivå i 2023, og at kommunal sektors kapasitet til å håndtere uønskede IKT-hendelser styrkes med ytterligere 50 mill. kroner.

REVERSERE KUTT I VIKTIGE DIGITALISERINGSPROSJEKT

Regjeringen foreslår dessverre kutt i flere viktige digitaliseringsprosjekter som IKT-Norge ber Stortinget reversere. Disse forslagene er svakt begrunnet og inkonsekvente. 

Datafabrikken (post 540.21)

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til Datafabrikken i sin helhet. Tilskuddet utgjorde 20 mill. kroner i 2022. Den eneste begrunnelsen regjeringen gir er at det vil “frigjøre midler til andre tiltak”.

Datafabrikken er et samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet og Digital Norway og har som formål å øke tilgang til anvendbare data for næringsutvikling og stimulere til økt deling av data. Kuttet framstår som helt merkelig all den tid Datafabrikken er et av få offentlige virkemiddel for deling av data og at regjeringen et flere ganger har understreket hvor viktig der med økt deling av data. Senest 31. mai år uttalte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (som også er konstitusjonelt ansvarlig for Datafabrikken at “- Vi har framleis eit stort uutnytta potensial for vekst i den norske dataøkonomien, og det er viktig at næringslivet samarbeider om deling og bruk av industridata på ein måte som legg til rette for rettferdig konkurranse og er til nytte for samfunnet”. IKT-Norge anmoder Stortinget om å reversere kuttet.  

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter (post 540.25)

Regjeringen foreslår å kutte i medfinansieringsordnignen for digitaliseringsprosjekter med om lag 30 mill. kroner. Formålet med ordningen er å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter. 

Medfinansieringsordningen har siden oppstarten i 2016 bidratt til at 81 tiltak med samlede prosjektkostnader på over 1,7 mrd. kroner er igangsatt. Prosjektene i perioden 2016–2022 oppgir samlede netto gevinster i offentlig sektor på over 1,2 mrd. kroner per år. 

I 2022 har 8 prosjekter fått tilsagn om til sammen 128,1 mill. kroner i medfinansiering. Disse prosjektene har en beregnet netto nåverdi på 2,2 mrd. kroner over 10 år, med vesentlige gevinster hos innbyggere og næringsliv. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor er beregnet til om lag 152 mill. kroner per år. Av dette er 142 mill. kroner i kommunesektoren.

Med bakgrunn i disse svært positive tallene framstår det foreslåtte kuttet som svært merkelig. Det er ikke mangel på prosjekter, og gevinsten for det offentlige er dokumentert svært positiv. Et kutt i ordningen medfører i realiteten mindre innsparing og framstår svært lite begrunnet. IKT-Norge anmoder Stortinget om å reversere kuttet.