Høringsinnspill fra WWF Verdens naturfond til Prop 88 LS (2021-2022)

Høringsinnspill fra WWF Verdens naturfond til Prop. 88 LS (2021-2022) Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt (endringer i petroleumsskatteloven mv.)

Oppsummering:

• Norge må slutte å lete etter mer olje og gass.
• Oljeskattepakken må avvikles umiddelbart
• Staten må gjennomføre en stresstesting av skatteinntektene ved nye utbygginger slik at felt som ikke er lønnsomme for staten i et 1,5-gradersscenario ikke bygges ut.
• Regjeringen bør fjerne friinntekten i oljeskatteregimet, men beholde seks års avskrivningstid.
• Det må innføres en omstillingsavgift per produserte fat olje og gass som reflekterer den eksterne kostnaden knyttet til produksjon og forbrenning av olje og gass.

Verden har allerede funnet mye mer olje og gass enn hva som kan forbrennes. The Production Gap Report 2021 fra FNs Miljøprogram (UNEP) viser at verdens fossilprodusenter planlegger å utvinne 57 prosent mer olje og 71 prosent mer gass enn det som er kompatibelt med 1,5-gradersmålet. Norge er et av landene som har ignorert budskapet fra IEA og FNs klimapanel om at nye investeringer i mer olje og gass bryter med karbonbudsjettet 1,5-gradersmålet gir oss. I stedet fortsetter Norge å gi full gass for videre aktivitet på norsk sokkel.

En ny utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter viser at det er i strid med grunnlovens paragraf 112 å godkjenne nye utbygginger av olje, og gassinstallasjoner, med mindre departementet kan påvise at utbyggingen er forenelig med å nå 1,5-gradersmålet.

Det massive utbyggingstempoet som den midlertidige oljeskattepakka fører til, får store konsekvenser for norsk økonomi og vil gjøre oss mindre rustet til å gjennomføre den grønne omstillingen Norge trenger. Leverandørindustrien advarer selv mot risiko for overoppheting i bransjen. Utbyggingstempoet skaper et press i økonomien som øker risikoen for hollandsk syke, der lønninger, kostnader og kronekurs drives til værs på grunn av oljebransjen. En slik overoppheting vil være negativt for konkurransekraften i andre næringer som ikke klarer å konkurrere med oljebransjens rause vilkår. Det vil heller ikke være noe rom for å benytte kompetansen i petroleumsindustrien til å lage nye nullutslippsløsninger innenfor havvind, skipsfart, batteriteknologi og grønn hydrogenproduksjon når all kapasiteten er spist opp av nye oljeutbygginger.

WWF mener derfor at det er en betydelig svakhet ved lovforslaget at det vil ekskludere utbygginger som får godkjenning fram til 1.1.2024 og som er en del av det midlertidige skatteregimet.

Selv om WWF i lang tid har etterlyst en endring i petroleumsskatteregimet på grunn av skjevheter mellom selskapenes og statens klimarisiko mener vi at det fremlagte forslaget ikke ivaretar behovet for å redusere den enorme klimarisikoen staten tar på seg ved å fortsette å investere i olje og gass.

Skatteteknisk innebærer omleggingen at man fjerner friinntekten og innfører en direkte utgiftsføring som gjør at man ikke lenger har grunnlag til å si at det foregår en subsidiering i form av for generøse skattefradrag. Utfordringen er imidlertid at verdsettelsen av skattefradragene i Finansdepartementet og selskapene foregår på ulik måte. Dersom selskapene ikke benytter metoden med to ulike investeringskrav, vil de oppleve en økt lønnsomhet med det nye forslaget. Dette innebærer at det kan bli flere utbygginger med det nye forslaget sammenlignet med det ordinære regimet fra 2013.

Lovforslaget legger opp til en grunnrenteskatt som er nøytralt utformet, der det gis skattefradrag på 78 prosent og tilsvarende grunnrenteskatt på 78 prosent. Men det er ingen særskilte grunner til at petroleumsskatten skal være investeringsnøytral. Tvert imot er det svært gode grunner for å innføre et investeringsnegativt skatteregime på norsk sokkel, der en større del av risikoen legges på utbygger. Dette på grunn av den enorme klimarisikoen som nye utbygginger på norsk sokkel vil innebære. WWF mener derfor at en bedre innretning av skatteregimet vil være å beholde avskrivningstiden på seks år, men avvikle friinntekten. Tar man utgangspunkt i selskapenes regnemåte vil det innebære at staten dekker 63 prosent av kostnadene, som fortsatt er en betydelig andel.

Som et virkemiddel for å redusere klimarisikoen, korrigere for negative eksternaliteter og starte arbeidet med den grønne omstillingen foreslår WWF at det i tillegg innføres en omstillingsavgift per produserte fat olje og gass på norsk sokkel. En slik avgift bør reflektere de samlede eksternalitetene som norsk oljeproduksjon påfører klimaet inkludert ved forbrenning (scope 3). Hvilken størrelsesorden en avgift bør være avhenger blant annet av om den skal være fradragsberettiget eller ikke, men det er viktig at den er høy nok til å gi et reelt insentiv for selskapene til å redusere utslippene i hele verdikjeden. WWF har regnet ut at en fradragsberettighet omstillingsavgift på 100 kr per produserte fat olje og gass kan gi en årlig inntekt på 35 milliarder kroner som vil spare 172 millioner tonn CO2 i form av færre eksporterte utslipp. Ved å sette en høy nok omstillingsavgift stiller man også høyere krav til lønnsomheten til det enkelte felt som vil innebære at færre felt kommer til å gå med tap dersom oljeprisen faller.

Inntektene fra omstillingsavgiften bør forvaltes av ENOVA, hvor midlene tildeles tiltak som kan bygge opp nye grønne næringer i Norge. Hovedsakelig bør dette omfatte havvind, grønt hydrogen og nullutslippsløsninger i fastlandsøkonomien. På den måten vil man få en reell omstilling av hele den norske økonomien slik at vi faktisk får kuttet utslipp og skapt nye arbeidsplasser i alle næringer og i hele landet, samtidig som vi får redusert Norges klimarisiko.