Høringsinnspill fra FORUT om Statens pensjonsfond 2022, Meld. St. 9 (2021-2022)

Statens pensjonsfond utland (SPU) har per 31.deseber 2021 mer enn 133 milliarder kroner investert i multinasjonale alkoholselskaper og investeringene har økt betydelig de siste 10 årene. FORUT mener at dette er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til alkoholselskaper.

Vår begrunnelse for dette er den negative innflytelsen alkohol har på helse og velferd. Vi mener alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk og cannabis.

Investeringene i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til økt skade og er i skarp konflikt med de politiske målene for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandsvirksomheten.

Norge må støtte den globale innsatsen for å redusere alkoholskadene

Alkohol for lengst blitt anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer (f.eks. kreft). Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 2010 en global strategi for å redusere skader fra alkohol^[1]. Senere har WHO fulgt opp tematikken med strategier for ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), der alkohol er en av fem risikofaktorer^[2] og et spesifikt program, SAFER^[3], som skal fremme de best dokumenterte metoder for alkoholkontroll.  I 2015 ble kampen mot alkohol- og narkotikaskader inkludert som et eget delmål (3.5) i Bærekraftsmålene. WHO skal på helseforsamlingen i mai 2022 vedta, med Norges støtte, en handlingsplan for å redusere alkoholskader globalt.

Norges strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet

Norge er det første landet i verden som har utarbeidet en egen strategi for inkluderingen av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsarbeidet, lansert i november 2019^[4]. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.

Konsentrasjon og utilbørlig innblanding fra alkoholindustrien

Fra FORUTs side som en bistandsorganisasjon, vil vi trekke frem at folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk.

I 2016 var, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), 2,8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk. Unge rammes hardest. Globalt er alkohol den ledende risikofaktoren for tidlig død og dårlig helse i aldersgruppen 25–49 år, med store kostnader for samfunnet i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økt belastning på helsesystemet. 

Den globale alkoholindustrien, som domineres av fem til ti store aktører, ser nå unge voksne i Asia og Afrika som sitt største vekstpotensial. I Afrika sør for Sahara utgjør nå aldergruppen 20-25 år om lag 100 millioner mennesker, og befolkningsgruppen er i sterk vekst i årene framover.  Til sammenligning var det 11 millioner mennesker i samme aldergruppe i Vest-Europa i 2020.  Bloomberg[5] melder at alkoholkonsumet I Afrika forventes å øke med 18% i volum og med 20% i verdi mellom 2021 og 2025. Og dette skjer i land med uregulerte markeder, det vil si at det ikke finnes alkohollovgivning som setter folkehelsen foran næringsinteressene.  

De globale alkoholselskapene, særlig innen sprit og øl, satser nå tungt på markedsføring, påvirkning av alkoholpolitikken og bruk eller trusler om rettsvesenet for å fremme egne interesser i kampen om nye markeder[6].

 Investeringene undergraver Norges mål

Investeringene i alkoholselskaper undergraver derfor Norges viktige posisjon som en global folkehelseaktør, i tillegg til Norges målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene. Alkohol utgjør en betydelig risikofaktor for å ikke nå flere av målene, særlig mål 3 om god helse og livskvalitet, mål 5 om likestilling mellom kjønnene og mål 17 om samarbeid for å nå målene^[7]. Bekjempelse av alkoholskader er definert som et eget delmål (3.5) under mål 3.

 Derfor foreslår FORUT at Finanskomiteen tar inn følgende merknader til Meld. St. 9 (2021-2022):

• Ber Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank et oppdrag om å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk og cannabis.
• Ber Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap

Vennlig hilsen

FORUT

Ida Oleanna Hagen

generalsekretær

[1] WHO (2010) Global strategy to reduce the harmful use of alcohol

[2] WHO (2013) Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013-2020

[3] https://www.who.int/substance_abuse/safer/en/

[4] Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland

[5]Gitau, Mumbi. Alcohol Sales Were on the Rocks in Africa, Then Along Came a Twist. Bloomberg 13 April 2022. https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-04-13/alcohol-sales-rebound-in-africa-with-influencer-marketing

[6] https://doi.org/10.1016/S2214-109X(21)00570-2

[7] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal