Finans Norges innspill til finanskomiteens behandling av Finansmarkedsmeldingen 2022

Finansmarkedsmeldingen reflekterer i praksis næringspolitikken til finansnæringen. Et sentralt mål for finansmarkedspolitikken bør være å legge til rette for at finansnæringen gjennom gode og stabile rammebetingelser kan bidra til jobbskaping og å finansiere norske bedrifter, til videre digitalisering av samfunnet og det grønne skiftet.

Finans Norge er opptatt av å sikre en regulering av finansnæringen som hensyntar en mangfoldig, innovativ og solid næring over hele landet. God regulering må balansere mellom soliditetshensyn og næringens betydning for virkeevnen i samfunnet. Finans Norge er tilfreds med at regjeringen i årets melding peker på finansnæringens viktige bidrag både til direkte og indirekte verdiskaping.

Finans Norge har sendt mer utfyllende kommentarer i eget brev til komiteen.

Rammebetingelser for banknæringen
I årets finansmarkedsmelding legger regjeringen vekt på betydningen av solide banker og likeverdige konkurransevilkår i det norske markedet – mellom små og store banker, og mellom norske og utenlandske. Vi støtter at denne tematikken løftes frem i årets finansmarkedsmelding. Av viktige tiltak trekkes særlig innføringen av en utvidet SMB-rabatt, samme systemrisikobufferkrav for norske og utenlandske banker og ny og mer risikofølsom standardmetode for kapitalkrav. 

Det er viktig at EUs bankregelverk innføres i Norge så raskt som mulig.  Innretningen av kapitalkrav må fullt ut harmonisere med EUs kapitalkrav, i tråd med Norges EØS-forpliktelser og særnorsk skjevregulering må unngås.

Regjeringen peker spesielt på bruk av nasjonale handlingsrom i EU-regelverket. Det er imidlertid viktig at krav innrettes i samsvar med identifisert risiko og etter prinsippet om lik regulering av lik risiko, der generelle krav omfatter alle aktører i samme marked.

Samsvaret med EU-regelverket må også omfatte tilsynspraksisen for bankindividuelle pilar-2-kapitalkrav. Reguleringen av bankene må være forutsigbar og transparent, og det er nå behov for en nærmere regulering av rammene for Finanstilsynets praksis. Finanstilsynet skal avgi sin pilar-2-vurdering til Finansdepartementet i oktober 2022.

Det pågår et svært viktig arbeid med forslag til ny finanstilsynslov under Skjørestadutvalget. Finans Norge mener helt sentrale virkemidler under den økonomiske politikken skal være underlagt demokratisk kontroll.

Garanterte produkter – fripoliser
Finans Norge har lenge argumentert for at regelverket for garanterte produkter må endres. Fripolisene forvaltes kortsiktig med dårlig avkastning som følge av et lite fleksibelt regelverk. Om lag 350 milliarder kroner i fripoliser er investert med lav risiko og kortsiktig forvaltning og kundene taper stadig mer kjøpekraft for pensjonen sin.

 Stortinget vedtok før jul mer fleksible kapitalbufferregler i kommunale garanterte ordninger. Finans Norge ber om at finanskomiteen anmoder regjeringen om å raskt følge opp med å foreslå fleksibelt kapitalbufferregelverk også for fripolisene.

Digitalisering – Digital Samhandling Offentlig Privat
DSOP-programmet fortsetter å utvikle digitale løsninger som gir store samfunnsøkonomiske gevinster og gjør livet enklere for folk. Som årets Finansmarkedsmelding peker på, møter prosjektene ofte på regelverksutfordringer, for eksempel knyttet til hjemler for datadeling som forsinker eller stopper opp prosjekter. Finans Norge ber Stortinget oppfordre regjeringen til å sørge for gode mekanismer for å fange opp og håndtere disse utfordringene på en effektiv måte.

Bærekraftig finans
Finans Norge støtter at naturrisiko inkluderes som en del av arbeidet med finansiell stabilitet. Vi vil med våre medlemmer jobbe mer med naturrisiko i tiden som kommer, og ønsker et godt samarbeid med myndighetene på dette området.

Det er viktig at regjeringen og myndighetene er proaktive i sin innsats for bærekraftig utvikling, også i finansmarkedene og finansnæringen. Her har Stortinget en viktig rolle i å holde trykket oppe.

Det er ikke minst viktig at regjeringen aktivt følger opp arbeidet i EU på området, både for å sikre bedre gjennomføring av EØS-regelverk i Norge og at norske interesser ivaretas i EU.

Det er behov for ytterligere avklaringer og regelverksendringer knyttet til EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, taksonomien. Vi ber om at Finanskomiteen ber regjeringen prioritere og påskynde dette arbeidet da det er avgjørende for en vellykket implementering av taksonomien i Norge. Videre ber vi om at Stortinget støtter regjeringens oppfordring til at små og mellomstore bedrifter som er utenfor bærekraftsrapporteringsreglenes virkeområde også rapporterer bærekraftsinformasjon. God informasjon er viktig for at finansforetakene skal kunne ta riktige beslutninger og for at kapitalen styres i en grønn retning.

Regulering av forbrukslånsmarkedet
Årets finansmarkedsmelding tar for seg et viktig dilemma: på den ene siden husholdningenes sårbarhet ved for stor gjeldsvekst, og på den andre siden viktigheten av å få lån. Formålet må derfor være å sørge for at forbrukerne ikke får mer lån enn de kan håndtere.

Tiltakene som er iverksatt for å begrense veksten i forbruksgjeld (utlånsforskriften og gjeldregistrene) fungerer etter hensikten, og Finans Norge mener det ikke er grunn til å innføre nye tiltak som forbud mot tilleggsytelser eller rentetak. Derimot har Finans Norge lenge tatt til orde for en utvidelse av gjeldsregistrene til andre typer gjeld. Vi ber Stortinget be regjeringen om å påskynde arbeidet med i første omgang utvide registrene til å omfatte pantesikret gjeld. Vi mener dette burde kunne gjøres gjennom forskriftsendring.

Finans Norge er videre opptatt at av man følger med på utviklingen av et eventuelt gråmarked for forbrukslån. Eventuelle nye aktører som tilbyr lån utenfor det etablerte banksystemet må underlegges samme forbrukerregler som tradisjonelle utlånsvirksomheter.

Desentralisert finans/kryptovaluta
Finans Norge har lenge tatt til orde for at myndighetene retter økt oppmerksomhet mot utviklingen innen såkalt desentralisert finans og kryptoaktiva. Dette er en utvikling som kan få stor betydning for finansiell kontroll og muligheten til å føre kontroll med finanstjenester. Det er positivt at årets melding inkluderer en gjennomgang av regelverksforslag og pågående diskusjoner.

Finans Norge har også i lengre tid etterlyst bedre veiledning på hvordan bankene skal håndtere veksling av kryptoaktiva for sine kunder innenfor hvitvaskingsregelverket. Som Finansmarkedsmeldingen peker på, sitter om lag 10 prosent av den voksne befolkningen på kryptoaktiva.

Hvitvasking og terrorfinansiering
Innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering må styrkes, inkludert gjennom tilstrekkelig ressurser og kompetanse til Økokrim. Gode samarbeidsløsninger er avgjørende, og OPS-AT under DSOP vil være et viktig bidrag. Finans Norge ønsker en evaluering av Finanstilsynets tilsynspraksis og veiledningsansvar. Det er viktig med en god oppfølging av pågående lovprosesser i EU og at relevant EU-regelverk gjennomføres på en rask og god måte.

Helhetlig tilnærming til klimatilpasning og forebygging
Vi ser stadig konsekvensene av klimaendringene, med stadig mer skader etter vær- og klimarelaterte hendelser. Finans Norge har lenge etterlyst økt fokus på forebygging. Etterslepet er foruroligende. Samfunnsøkonomisk lønner det seg å forebygge fremfor å reparere. Verdien av forebygging må tydeliggjøres gjennom forskning og gode analyser.

Finans Norge er oppmuntret av regjeringens signaler om at den vil legge frem en klimatilpasningsmelding. Vi har lenge tatt til orde for behovet for en nasjonal klimatilpasningsplan og at det etableres en ekspertgruppe som trekker på all den viktige kompetansen som finnes, og som kan bidra med faktagrunnlag inn i arbeidet med en slik plan.