Høringsuttalelse - Representantforslag om å styrke retten til selvbestemt abort

Kvinnefronten viser til representantforslaget om å styrke retten til selvbestemt abort og har følgende innspill

• Kvinnefronten mener abortnemndene må avskaffes
• Kvinnefronten mener rådgivning må være frivillig
• Kvinnefronten støtter forslaget om at svangerskapsavbrudd også gjelder for fosterantallsreduksjon og at dette blir tydeliggjort.

Kvinnefronten er Norges eldste radikale kvinneorganisasjon og ble stiftet i 1972. I dag jobber vi for full kvinnefrigjøring. Kvinnefronten har lenge jobbet for å avskaffe abortnemndene og utvide tilgangen til selvbestemt abort og syns derfor representantforslaget er et godt steg i riktig retning. Det er også gledelig å se at flere partier har vedtatt en ny og bedre abortpolitikk før denne stortingsperioden, og at det er et paradigmeskifte på vei.

Kvinnefronten mener abortnemndene må avskaffes
Abortpolitikken i Norge har vært preget av mistenksomhet rundt kvinners motiver. Da medisinsk abort (abortpiller) ble introdusert, ble det sagt at ble det sagt at kvinner kommer til å slutte med prevensjon og ta abort i stedet. Det skjedde selvsagt ikke. De samme argumentene hører vi i debatten om abortnemnder: Hvis vi fjerner nemndene, vil flere kvinner ta senabort. Dette finnes det ikke belegg for å mene. Det er ikke flere senaborter i Sverige, som har selvbestemt abort frem til uke 18. Det samme gjelder Island og Canada, som har enda høyere grense for selvbestemmelse.

I mars kom Verdens Helseorganisasjon med nye retningslinjer hvor de konkluderer med at redusert tilgang til abort ikke virker. De anbefaler også å fjerne politiske barrierer for trygg abort. Det omfatter kriminalisering, ventetider, krav om godkjenning fra andre og begrensninger for når i svangerskapet abort kan finne sted. Dette gjelder også oss i Norge.

Abort før uke 12 gjøres når kvinner ikke ønsker å få barn, og mange føler lettelse etterpå. Etter uke 12 handler abortspørsmålet i stor grad om ønskede graviditeter der fosteret eller mor har fått påvist en alvorlig diagnose, og kvinnen befinner seg i en krise. Vi vet noe om hvordan det er stå foran en slik nemnd: Kvinner har fortalt forskere om skam, skyld og krenkelse, at de ikke fikk lov til å gi uttrykk for ambivalens, og at det er en enorm påkjenning i en krise.

I 2010 publiserte Eva Sommerseth sin doktorgradsavhandling om kvinner som ved ultralydundersøkelsen i uke 17-18 hadde fått vite at fosteret hadde en uventet diagnose. I forbindelse med arbeidet intervjuet hun kvinner som hadde søkt om svangerskapsavbrudd og møtt i nemnd. Kvinnenes møte med abortnemnda, når de etter overveielse har besluttet å avslutte svangerskapet i dialog med eksperter innen fosterdiagnostikk, er i hovedsak preget av skyld, skam og krenkelse.

Doktorgradsavhandlingen til Sølvi Marie Risøy fra 2009 undersøkte kvinners erfaringer med fosterdiagnostikk og selektiv abort. Nemnden er, ifølge Risøy, i praksis en domstol som skal sikre at kvinnen er reflektert og moralsk nok, og har tatt nøye stilling til svangerskapsavbruddet. Det nemndene tar stilling til er altså ikke om kvinnene oppfyller kravene, men hvordan kvinnen argumenterer. Har hun skjønt alvoret? Vil hun egentlig dette? For kvinnen oppleves det ikke som en kontroll av at lovens bokstav er oppfylt, men en kontroll av hennes etiske refleksjoner og prosessen hun har vært igjennom.

I representantforslaget vil Venstre styrke abortloven ved å gi selvbestemmelse opp til uke 18. Kvinnefronten mener retten til abort er en menneskerett uavhengig av antall uker, men at en selvsagt ønsker at så mange aborter som mulig utføres så tidlig, blant annet gjennom tilgang på abort i primærhelsetjenesten. Som høringsnotatet sier er abortnemndene en unødvendig og byråkratisk tilleggsbelastning for kvinner som allerede befinner seg i en krevende situasjon. Dette endrer seg ikke etter uke 18.

Kvinnefronten står fast ved at kvinner er moralske vesener som er i stand til å ta sine egne valg. Før kvinnene møter nemndene, har de vært gjennom en periode der de har tatt stilling til tøffe, etiske spørsmål og i stor grad tatt avgjørelsen alene.

Når kvinner forteller om avveiningene, er fosterets interesser allerede til stede i argumentene deres. I debatten rundt abortnemnd settes ofte kvinnen og fosterets rettigheter opp mot hverandre, men i virkeligheten tar kvinner stort ansvar for å representere også fosteret. Slik nemndene har utviklet seg, finnes de i stor grad kun for å godkjenne disse prosessene, noe som de også i all hovedsak gjør.

Et annet argument som blir gjentatt er at abortnemnder gir noen kvinner beskyttelse fra press. Vi trenger ikke nemnder for å beskytte kvinner som blir stående alene mot familie eller partner. Det er misforstått likestillingspolitikk å møte sosial kontroll med statlig kontroll.

Kvinnefronten mener rådgivning må være frivillig
Kvinnefronten mener også at det er viktig at kvinner får støtte, rådgivning og oppfølging ved svangerskapsavbrudd. Det er avgjørende at dette blir gitt som et frivillig tilbud, der kvinner også kan velge det bort om de ønsker. I den offentlige debatten har flere gitt uttrykk for at de ønsker en obligatorisk rådgivningstjeneste istedenfor dagens nemnd. Et slikt krav mistenkeliggjør kvinner like mye som nemndene. Både nemnd og rådgivning under tvang er uttrykk for at samfunnet ikke stoler på at kvinner kan ta kloke og selvstendige valg. Flertallet av kvinner som vurderer abort etter uke 12 vil uansett ønske å rådføre seg med fagfolk og involverer helsepersonell i avgjørelsen. Fraværet av nemnd vil også bety at de åpent kan gi uttrykk for ambivalens og få drøftet alle sidene ved avgjørelsen. Det vil med andre ord være med å sikre en bedre prosess for kvinner å avskaffe abortnemndene.

Kvinnefronten støtter forslaget om at svangerskapsavbrudd også gjelder for fosterantallsreduksjon
Kvinnefronten støtter forslaget om at regjeringen må komme med forslag til lovendring der §2a i lov om svangerskapsavbrudd oppheves og reglene om at svangerskapsavbrudd også gjelder for fosterantallsreduksjon, blir tydeliggjort.

Vi vil også benytte denne anledningen til å si tydelig fra om at Stortinget ikke må adoptere abortmotstandernes moderne kampanjer, hvor de skjuler sin agenda bak slagord om likhet og menneskeverd. Begreper som sorteringssamfunnet og tvillingabort er ikke nøytrale begreper, men abortmotstandernes omskrivninger av virkeligheten. En kvinne som er gravid med et alvorlig sykt foster eller ønsker å redusere antall fostre blir gjennom denne retorikken pålagt hele det moralske ansvaret på samfunnets vegne. Menneskeverdet i samfunnet vårt svekkes ikke av at kvinner tar aborter.

Internasjonalt er kravet trygge og lovlige aborter, uten hindringer. Vi vi at dette også skal gjelde fullt ut i Norge.

Med vennlig hilsen

Kvinnefronten
Cathrine Linn Kristiansen og Rose Teigen-Fagerheim
Talskvinner