Fellesforbundets innspill til Prop. 54 L (2021-2022)

I kampen mot useriøse aktører trenger vi en velfylt verktøykasse, og den kollektive søksmålsretten vil kunne være et viktig redskap for fagforeningene. Fellesforbundets erfaring er at det tross innstrammingene i arbeidsmiljøloven fra 2019, fortsatt foregår ulovlig innleie i et betydelig omfang. Arbeidsmiljølovens hovedregel (§ 14-12 (1)) om innleie er forholdsvis streng, og blir snart forhåpentligvis enda strengere. Ønsker bedriftene å benytte innleie utover lovens hovedregel, skal det avtales med tillitsvalgte. Likevel ser vi alt for mange situasjoner hvor regelverket misbrukes og i noen tilfeller misforstås. Et eksempel er steinleggingen på Trondheims torv (2019), hvor arbeidet ble utført av innleide arbeidere. Og dette på tross av at entreprenøren ikke hadde tariffavtale og at arbeidet foregikk over en lengre periode. Likevel hevdet entreprenøren at dette var i tråd med regelverket – nemlig at innleie er lov ved midlertidige behov – selv om dette åpenbart var en grov feiltolking av loven. Det er derfor også viktig at bestemmelsen om innleie fra bemanningsforetak etter § 14-12 (1) må avgrenses til kun å være tillatt ved rene vikariater.

Fellesforbundet har lenge stilt krav om at den kollektive søksmålsretten ved ulovlig innleie må gjeninnføres, og det er bra at regjeringen så raskt har fremmet forslag om dette. Fellesforbundet mener det må vurderes om søksmålsretten også bør omfatte ulovlige midlertidige ansettelser og misbruk av selvstendig næringsdrivende som i realiteten er arbeidstakere. Feilklassifisering av arbeidstakere som selvstendig næringsdrivende utgjør etter Fellesforbundets mening et alvorlig samfunnsproblem, og det har ikke minst alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne som rammes. Innenfor våre bransjer ser vi nå at dette særlig er et problem i transportbransjen (som budtjenester og varebil), men at potensialet også er stort i andre bransjer. Vi erfarer at virksomheter som tilbyr like type tjenester konkurrerer på helt ulike vilkår. Ett nærliggende eksempel er Foodora, som har ansatte bud og har inngått tariffavtale, mens konkurrenter kun bruker selvstendig næringsdrivende – selv om tjenestene og arbeidet som utføres er så og si identiske med Foodoras. Det er ytterst viktig å stoppe slik praksis.

Regjeringen har signalisert at det er aktuelt å komme tilbake med forslag om utvidelse av ordningen med kollektiv søksmålsrett på et senere tidspunkt. Det er positivt, og vi oppfordrer til at dette skjer i nær framtid.