Høringsinnspill fra Blå Kors
Dokument 8:46 L (2021-2022) Representantforslag om å gjennomføre rusreformen
Høringsinnspill fra Blå Kors
I Blå Kors jobber vi med forebyggende tiltak, spesielt rettet mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling.
Rus og avhengighet er en av våre største samfunnsutfordringer, og Blå Kors som ideell organisasjon har i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet
I 2021 stemte Stortinget ned forslag om en rusreform Debatten om rusreformen etterlot et farlig vakuum. Med den fremlagte rusreformen som bakteppe endret for eksempel riksadvokaten politiets instruks vedrørende ransaking i en oppmykende retning, og vi er urolige for det som tyder på en normalisering av narkotikabruk blant våre unge. Via lærere, elever, og helsesykepleiere blir vi fortalt at ungdom forteller om kokain som florerer, skoler har utfordringer med narkotikabruk og lett tilgjengelig narkotika er «et snapp» unna.
Siden våren-21, er ingenting gjort for å styrke forebygging og behandling og vi vil oppfordre til at 2022 blir året dette farlige vakuumet tettes, og Norge får en trygg og bedre ruspolitikk. Norge ligger på toppen av overdosedødsfall i Europa, og det haster med handling.
Blå Kors imøteser ny giv i arbeidet med og mot rusavhengighet og ønsker derfor regjeringens bebudede forebygging og behandlingsreform velkommen. Men vi vil understreke at det haster.
Blå Kors har lang erfaring innenfor rus- og avhengighetsfeltet. Blå Kors mener det trengs en reform med en helhetlig tilnærming; hvor forebygging og behandling ses i sammenheng.
En forebygging- og behandlingsreform må bygge på fire hovedpilarer: et helhetlig forebyggingsperspektiv, et skille mellom straff og hjelp, styrke behandlingskapasiteten og et kompetanseløft.
Ha et helhetlig forebyggingsperspektiv: Forebygging handler om å forhindre at ungdom og unge voksne begynner med rusmidler. Det handler også om hjelp til menneskene rundt den som ruser seg. Mye forskning viser at pårørende til pasienter med ruslidelser utvikler stressrelaterte sykdommer. Derfor retter en viktig del av helsestasjonenes arbeid seg mot foreldre som har vokst opp i hjem med rusbruk. Familie og andre pårørende må møtes med systematisk kompetanse og er en avgjørende del av behandling og forebygging på rusfeltet. Gi pårørende bistand på selvstendig grunnlag. Sørg for at alle kommuner har tilbud til barn og ungdom med foreldre som er rusavhengige. Ha et helhetsperpektiv som inkluderer familien der barnevernet har ansvar for barn under 18 som ruser seg.
Skill mellom straff og hjelp: Samtidig som mange tunge rusavhengige trenger helsehjelp framfor straff, er det viktig med tydelige signaler til ungdom om at det er ulovlig og straffbart å bruke illegale rusmidler i Norge. Hjelpeapparatet må ha mulighet til å sette inn tiltak rettet mot unge. Dette vil være viktig forebygging for unge, samtidig som etablerte rusavhengige møtes med verdighet, likeverd, respekt og humanitet. Det handler om å finne handlingsrommet for å kunne differensiere reaksjoner mellom unge mennesker som bruker illegale rusmidler og tunge rusmisbrukere. Det er derfor nødvendig å utrede/avklare for å differensiere straff og hjelp. Det bør nedsettes en nasjonal arbeidsgruppe som ser nærmere på skille mellom straff og hjelp.
Styrk behandlingskapasiteten: I dag allokeres - mye av ressursene på rusfeltet til spesialisthelsetjenesten, mens kommunene ofte har ansvar for og kontakt med pasienten over tid. Kommunene må derfor få nok ressurser og kompetanse til å ivareta ansvaret og oppgavene sine. Forskjellen mellom kommunenes tjenester for mennesker med rusavhengighet er dessuten stor. Denne skjevheten må rettes opp og oppgavefordelingen må gjennomgås. Bedre kommunale tjenester er i tråd med evaluering gjort av Opptrappingsplanen for rusfeltet.
Gi et kompetanseløft: -. Det er et grunnleggende problem i dag at det ikke er en helhetlig forståelse av slags fenomen rus- og avhengighet er. Det er vel dokumentert at en rekke pasienter blir akuttinnlagt ved somatiske avdelinger for rusrelaterte lidelser, uten at ruslidelsen blir oppdaget. Lav kompetanse om rus gir dårlig samhandling mellom tjenestene, og gjør at noen blir stående i et spenn mellom ulike velferdstjenester
Konsekvensene kan være dramatisk for den enkelte, det svekker tillitten til systemet og er dyrt for samfunnet. En kompetansereform må omfatte fastlegene, og andre velferdsordninger som skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnevern, NAV og politi, og inkludere god og dynamisk relasjonskompetanse som er viktig i arbeid med ungdom med skadelig bruk av rusmidler. Politiets forebyggende enheter har en viktig rolle i det forebyggende rusarbeidet blant unge, på samme måte som helsestasjonenes tidlige innsats og forebygging av skjev utvikling.
De menneskelige omkostningene som rus og avhengighetslidelser påfører, kan ikke oppveies av en ensidig reparasjonsstrategi. En forebyggings- og behandlingsreform med en helhetlig tilnærming er helt nødvendig. Blå Kors ønsker å bidra med kunnskap inn i utredningsarbeidet for en ny forebyggings- og behandlingsreform.