Høringsinnspill fra Røde Kors

Høring: Lov om pengespill (pengespilloven)
Innspillsdato: 06.12.2021

Høringssvar fra Røde Kors –– Lov om pengespill (pengespilloven)Prop. 220 L (2020-2021)

Familie- og kulturkomiteen

Stortinget 

Oslo, 06.12.21

Høringssvar fra Røde Kors –– Lov om pengespill (pengespilloven)Prop. 220 L (2020-2021)

Som overskuddsmottaker og eier av Pantelotteriet er det avgjørende for Røde Kors at finansieringen av den frivillige beredskapen skjer i så ansvarlige rammer som mulig, og hvor hensynet til risikospillere og deres familier ivaretas og vektlegges.

Innledende kommentarer

Røde Kors ser med stor bekymring hvordan de ulovlige spillselskapene påvirker mennesker med problematisk spilleratferd. Mennesker som sliter med spillavhengighet, risikerer å ødelegge sin egen og familiens økonomi. Det rammer den enkelte og deres familier hardt, og flere bruker år for å bli bedre fra sin avhengighet og gjenbygge tillit i sine relasjoner. 

En ansvarlig pengespillpolitikk som reduserer spillavhengighet og motarbeider problematisk spilleratferd er derfor svært viktig. Røde Kors er derfor glad for at lovproposisjonen ønsker å videreføre og styrke enerettsmodellen som den beste modellen for å begrense de negative konsekvensene av pengespill. Røde Kors støtter det overordnede grepet med å samle hele pengespillfeltet i en felles lov. Vi mener det vil forenkle feltet, og sikre en mer robust spillmodell for fremtiden.

Formål og felles spilleregler

Røde Kors støtter lovforslagets overordnede målsetting, ved at forebygging av spilleproblemer prioriteres. Likeså er vi glade for at regjeringen fortsatt ønsker at overskuddet fra pengespill skal gå til frivillige organisasjoner og ikke-fortjenestebaserte formål.

Røde Kors er glade for tydelige grep for å sikre ansvarlighet i enerettsmodellen, og støtter § 4-6 og 8-9 i sin helhet. Det er viktig at Lotteritilsynet får tilstrekkelige verktøy for å overvåke og håndheve lovverket slik det er skissert i proposisjonen, og at krav til tilbydere tydeliggjøres.

Røde Kors støtter i hovedsak § 7 som omtaler 18-årsgrense for pengespill, men ønsker å kommentere denne paragrafen noe. Pantelotteriet, som Røde Kors eier, utgjør ikke en risiko tilsvarende andre lotterier. Pantelotteriet har siden oppstarten i 2008 ikke opplevd at personer under 18 år har vunnet gevinsten på 1 million. Dersom dette skulle skje, har Pantelotteriet rutiner for utbetalingen av gevinsten for å ivareta systemet etter vergemålsloven. Å innføre et krav om 18-årsgrense for å delta i Pantelotteriet vil innebære et krav om identifisering. Dette vil i praksis gjøre det så lite attraktivt å delta i lotteriet at Pantelotteriet vil få store problemer med sin virksomhet.

Røde Kors mener at unntakene for aldersgrense i størst mulig grad bør gis i loven, ikke forskrift. Dette bør primært knyttes mot de karakteristikkene beskrevet ovenfor for Pantelotteriet, men det kan også kobles mot risiko ved lotteriene, slik at det kommer frem at lotterier med risiko under et visst nivå unntas.  Vi ser dessverre ikke at dette er tatt inn i lovtekst, og ber komiteen foreslå denne endringen under § 7.  

Fordeling av overskudd

Røde Kors er glad for at den overordnede fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping er tydeliggjort i lov. Det sikrer forutsigbarhet for organisasjonene, og fortsatt bred forankring i Stortinget. Røde Kors forutsetter at nærmere fordeling av overskuddet i forskrift skjer i tett dialog med overskuddsmottakerne, og med hensyn til organisasjonenes behov for forutsigbare rammevilkår.  

Krav til tilbydere og bruken av midlene

Røde Kors er glad for at regjeringen viderefører at frivillige organisasjoner skal kunne tilby pengespill i begrenset omfang, og støtter i hovedsak kravene som stilles til lotteriverdige organisasjoner.

Røde Kors har forståelse for at departementet ser behov for å avgrense potensielle tilbydere gitt det store antallet organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret for å sikre at omfanget av pengespill ikke øker. Vi er glade for at departementet viser forståelse for at eksempelvis Røde Kors hjelpekorps må ha anledning til å stille enkelte krav til frivillige, uten at organisasjonen regnes som lukket. Vi er likevel bekymret over følgende formulering i § 19: «Det kan ikke finansiere oppgaver som ved lov er lagt til offentlige organer, virksomhet som utføres av eller på vegne av offentlige organer eller kommer det offentlige til gode, eller fritidsaktiviteter for voksne.»

Røde Kors er enige i at offentlige oppgaver ikke skal finansieres gjennom inntekter fra lotterier. Vi støtter derfor intensjonen i denne delen av lovproposisjonen. Samtidig er det verdt å stille spørsmål ved hva som i dag, og i fremtiden vil, regnes som en offentlig oppgave. For Røde Kors sin del, kan man tenke seg at det stilles spørsmål ved grensetilfeller som beredskapsarbeid, besøkstjenester for eldre, integreringsarbeid, helsehjelp for papirløse, m.m. Her mener vi at regjeringen utviser manglende forståelse for frivillighetens tradisjoner, rolle og mangfold av oppgaver.

Frivilligheten har en lang tradisjon for å supplere det offentlige tjenestetilbudet der de ser behov. Ofte er dette oppgaver som senere har blitt tatt over av det offentlige, og det er også mye samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten, for eksempel innenfor beredskap, helsehjelp, språkopplæring og inkludering av migranter og flyktninger. I proposisjonen heter det at «Oppgaver som er lovpålagt kommuner eller andre offentlige organ, vil oftest være typisk offentlige oppgaver.». Beredskapsplikten ligger til kommunene, men de frivillige beredskapsorganisasjonene er sentrale samarbeidspartnere med kommunen og nødetatene i krisesituasjoner. Røde Kors er støtteaktør for myndighetene i fred, krise og krig. I tillegg legger regjeringen til at man ikke kan finansiere oppgaver som kommer det offentlige til gode. Røde Kors mener dette kravet blir umulig å definere og håndheve, og ber komiteen fjerne dette punktet og anmode regjeringen om å definere unntak for § 19 i forskrift.  

Videre ser Røde Kors behovet for å avgrense en del aktiviteter som ikke strekker seg ut over engasjement i egen vennekrets, men vil påpeke samfunnsnytten i organisasjoner som inkluderer brede befolkningsgrupper. Verdien av organisasjoner som driver aktiviteter for voksne er sjelden bare aktiviteten alene. Røde Kors har en rekke aktiviteter for voksne, f.eks. turgrupper, Nettverk etter soning, og til og med en motorsykkelklubb for tidligere kriminelle.

Med vennlig hilsen,

Ivar Stokkereit,

Enhetsleder,

Humanitære verdier og folkerett,

Røde Kors i Norge