Høringsnotat fra Norges idrettsforbund (NIF) til høringen vedr. statsbudsjettet 2022

Tilbake til idrett og frivillighet
Før NIF tar opp våre konkrete innspille til budsjettet for 2022, vil vi påpeke at konsekvensene av å ha vært mer eller mindre nedstengt i snart to år, ikke er avsluttet ved utgangen av året. Vi ber Stortinget ha beredskap for behovet for ytterligere stimuleringsordninger for idrett og frivillighet også inn i 2022, spesielt med tanke mulige lokale tiltak som kan få konsekvenser for økonomi, og med tanke på bortfall av frivillige som følge av pandemien. 

Kommuneøkonomien er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gratis anleggsleie for barn og ungdom, og ikke må ta betalt for bruk. NIF arbeider for at det skal være gratis å bruke idrettsanlegg for alle barn og ungdom, og at anlegg tilknyttet skoler også må være tilgjengelig for frivilligheten etter skolens bruk er over.

• NIF ber Stortinget sette av penger som økonomisk beredskap for eventuell forlengelse av stimuleringsordningene til frivilligheten også inn i 2022.

Anleggsfinansiering (kap. 3339: Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser)
Spillemidlene til idrettsformål er svært viktige for virksomheten i hele norsk idrett, men aller mest som insitament for bygging av anlegg i hele landet. Gjennom tilskudd fra den nasjonale andelen av finansieringen, er det lettere både for kommuner og idrettslag å bygge og rehabilitere en lang rekke idretts-, friluftslivs-, og nærmiljøanlegg hvert eneste år. Disse anleggene er i tillegg til å være forutsetninger for idrettsaktivitet, viktige og naturlige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene, møteplasser som bidrar til fellesskap, inkludering og integrering av alle som bor der. Mangel på idrettsanlegg er en stor begrensning for idrettslagenes mulighet til å tilby mer aktivitet – til flere. Det er anleggsmangel i alle landsdeler og innenfor de fleste idretter.

Til tross Norsk Tippings økende overskudd er det ikke tilstrekkelig med penger i spillemiddelordningen. De årlige søknadssummene overstiger med god margin tilgjengelige midler, og det akkumulerte etterslepet er nå kommet opp i hele 4,5 milliarder kroner. Følgene er at mange idrettslag må ta opp lån i påvente av utbetaling av spillemidlene, noe som bidrar til økte anleggskostnader. For idrettslagenes del vil dette ofte bety økte medlems- og treningsavgifter, noe ingen ønsker. For hver krone som styrker spillemiddelordningen til anleggsfinansiering, får man minst tre kroner anlegg som resultat.

• NIF oppfordrer komiteen og resten av Stortinget om aktivt å redusere etterslepet i finansiering av idrettsanlegg over spillemidlene, ved å bevilge 1 milliard kroner over statsbudsjettet til å styrke selve ordningen med anleggsfinansiering, slik at køen av idrettsanlegg som venter på tilskudd reduseres.

Rettighetsfesting av full momskompensasjon
Idretten skaper store verdier for samfunnet gjennom sin innsats og omsetning. Økonomisk forutsigbarhet er viktig for idrettslagene. Et viktig bidrag til denne forutsigbarheten vil være å kompensere all moms. Norges idrettsforbund mener momsordningene for varer og tjenester og for bygging av idrettsanlegg bør rettighetsfestes på lik linje med ordningen for næringsliv og kommuner. NIF ønsker å takke dagens regjering for løftet om full og regelstyrt momskompensasjon i sin regjeringserklæring og ser fram til konsekvensene i statsbudsjettet.

• Momskompensasjon på varer og tjenester (kap. 315, post 70):
  NIF anerkjenner opptrappingen mot full momskompensasjon som ligger i den avgåtte regjeringens forslag til momskompensasjon for 2022, men mener full og regelstyrt kompensasjon må inn i budsjettet for 2022, som skissert i Hurdalsplattformen.
• Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315, post 82): NIF mener at ordningen må rettighetsfestes for å kunne gi idrettslagene større forutsigbarhet.
  
  
• NIF mener at spillemidler og momskompensasjon for idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger.

Økonomi som barriere (kap. 846, post 61)
Norsk idrett er Norges viktigste mangfolds- og inkluderingsarena, men det er en kjensgjerning at over 100 000 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Fravær av inntekt og arbeid under koronapandemien har gjort at enda flere barn vokser opp under slike vilkår. Økonomi og utenforskap er etter korona en enda større barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter.

Norges idrettsforbund forventer at myndighetene fortsetter arbeidet med realisering av Fritidserklæringen, og sikrer ordninger som uten stigma, kan støtte enkeltbarn, slik at alle barn får mulighet til å delta i fritidsaktivitet. NIF ønsker også at erfaringene fra prøveordningen med forskjellige former for fritidskort blir samlet inn og benyttet til å skape muligheten for at alle barn skal ha mulighet til å delta i idrett og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldres inntekt eller sosiale status.

Gjennom et kjent og etablert kontaktpunkt i hver kommune styrkes organisasjonenes mulighet for å henvende seg til og samarbeide med kommunene om å løse utfordringene for enkeltbarn med tanke på økonomi som barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter – uavhengig av hva slags nasjonal ordning som finnes – og kommunens kjennskap til hvilke organisasjoner og hvilke frivillige tilbud som finnes i egen kommune blir betydelig forbedret.

• NIF ber Stortinget legge til rette for at alle barn, uten stigma, gratis skal kunne ta del i minst én fritidsaktivitet.
  
  
• NIF ber Stortinget sørge for at det finnes ett kontaktpunkt i hver kommune der frivillige og frivillige organisasjoner, som vet hvilke barn som har behov for støtte, kan henvende seg.
  

Pensjonspremie for frivillig sektor i Statens pensjonskasse  
I statsbudsjettet 2020 ble det besluttet en innføring av betaling av en forsikringsteknisk beregnet pensjonspremie for de virksomheter fra frivillig sektor som er medlem av Statens pensjonskasse (SPK) og som ikke betaler arbeidsgiverandel i dag. Det er lagt opp til en gradvis opptrapping hvor en betaler full premie fra 2023 og to tredjedeler av beregnet premie i 2022. I 2021 betales det en tredjedel av beregnet premie.

Omleggingen av pensjonsordningen får store konsekvenser for organisasjonenes økonomi, og vil kunne ha stor innvirkning på viktige aktiviteter i våre organisasjoner. Til sammen 20 frivillige organisasjoner rammes av dette, og vi ber om at det tilrettelegges for en kompensasjonsordning eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. NIF har beregnet at dette utgjør 13,15 millioner kroner for 2022. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift.

Fra KUDs budsjett vedrørende pensjonskostnadene for statlige virksomheter kan vi lese: «Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022…

…Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie.»

NIF mener det samme prinsippet burde gjelde for frivillig sektor som har vært omfattet av ordningen.

• NIF ber om at det lages en kompensasjonsordning for å dekke ekstrakostnadene for organisasjonene. Idrettens andel utgjør 13 millioner kroner for 2022.
  

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer (kap. 315, post 86)
Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge og støtteordninger til eksisterende anlegg er viktig for å opprettholde arrangementskompetansen i idretten. Arrangementene bidrar også til økt eksponering av Norge som også gir positive ringvirkninger for næringslivet, i tillegg til at slike arrangement kan være viktige mål for våre toppidrettsutøvere som ønsker å vise seg frem på hjemmebane. NIF er også positive til at det bevilges friske midler over statsbudsjettet for å styrke den søknadsbaserte ordningen til mangfolds- og inkluderingsarbeidet i norsk idrett.

• NIF ber komiteen opprettholde tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge og videreføre støtteordninger til eksisterende anlegg.