Høringsinnspill fra Global Campaign for Education (GCE) – Norge til statsbudsjett 2022
Høringsinnspill fra Global Campaign for Education (GCE) – Norge til statsbudsjett 2022
GCE-Norge takker for muligheten til å komme med innspill til utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2022. Vi er et nettverk av 18 organisasjoner som jobber for bærekraftmål fire og å fremme retten til utdanning i utviklingsland.[1]
Utdanning er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling. God og relevant utdanning legger grunnlaget for næringsutvikling, sysselsetting, bekjempelse av ulikhet, tilpasning og reversering av klimaendringer og for et sterkt og levende demokrati. Utdanning er en grunnleggende menneskerett, og sørger for vekst og utvikling hos både enkeltindividet og i samfunnet som helhet.
Selv om vi i Norge begynner å ta hverdagen tilbake, er fortsatt svært mange barn og unge stengt ute av skoler og utdanningsinstitusjoner rundt om i verden. Ifølge UNESCO er det fortsatt 117 millioner barn og unge som ikke går på skolen[2], og Unicef påpeker at 77 millioner nå har vært 18 måneder uten fysisk skolegang.[3] Det er første gang i fredstid at en hel generasjon har fått sin utdannelse satt på vent. Jenter, fattige og barn i konfliktområder er særlig utsatt. På grunn av stengte skoler øker barnearbeid, tenåringsgraviditeter og barneekteskap i omfang, og vi estimerer at rundt 15 millioner barn aldri vil komme tilbake til skolebenken, på grunn av pandemien. Dette kommer i tillegg til de 263 millioner barn som ikke gikk på skolen før pandemien traff oss.[4]
Norge spiller en ledende rolle for sårbare barn og unges rett til utdanning og har Unicef, Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), UNESCO og Education Cannot Wait (ECW) som sentrale samarbeidspartnere, i tillegg til sivilsamfunnsorganisasjoner. GCE-Norge støtter Norges prioriteringer av samarbeidspartnere innenfor utdanningssektoren, og vi er glade for å se at det er tverrpolitisk enighet om at bistand til utdanning er viktig. Både den avgåtte regjeringens budsjettforslag og lovnader om en videreføring av inkluderende utdanning i Hurdalsplattformen, vitner om at dette er og blir en viktig satsning for Norge.
De neste årene blir avgjørende for hvor store konsekvenser koronapandemien og stengte skoler får. Verdenssamfunnets reaksjon vil avgjøre hvor mange barn som kommer tilbake på skolen. Utdanning og skolegang er av viktig betydning for andre områder i livet enn bare det faglige, blant annet for god psykisk og fysisk helse gjennom hele livet, for god ernæring, og for å sikre fattige, sårbare og jenters rettigheter. Med under 10 år igjen til bærekraftmålene skal nås, må det handles raskt for å sikre retten til utdanning. Samtidig er global utdanning under press, noe som ble tydelig under påfyllingskonferansen til Det Globale Partnerskapet for Utdanning i juli 2021. Man klarte ikke å nå målet om en årlig global sum til GPE på 5 milliarder dollar. GCE-nettverket hadde jobbet for og oppfordret Norge til å bidra med 950 millioner i året, men beløpet ble satt til 740 millioner. Å styrke GPE for å bidra til å bygge utdanningssystemer i partnerland er helt avgjørende når land skal bygge seg opp etter en pandemi. Derfor er GCE-nettverkets hovedkrav å styrke GPE i tråd med ønsket i forkant av påfyllingskonferanse. Dette kan en ny regjering følge opp.
Gratis, universell utdanning er en grunnstein i den norske velferdsstaten. Dette gjenspeiles i Norges innsats for utdanning i utviklingssamarbeidet. Norges merverdi kommer til uttrykk, blant annet i synet på inkludering og at vi tar avstand fra kommersialisering av grunnutdanning. Det er avgjørende at kvalitetsutdanning er tilgjengelig for alle, ikke bare for dem som kan betale. Norsk bistand støtter fremdeles profittbaserte skoler gjennom Norfund.[5] Slik bistand er ikke rettighetsorientert, støtter ikke de mest marginaliserte og risikerer å svekke nasjonale utdanningssystemer. Barnekonvensjonens artikkel 28a er tydelig på at grunnutdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle.[6] Vi er glade for å se at den nye regjeringen i sin plattform eksplisitt fremhever ikke-profittbaserte løsninger. En naturlig konsekvens må være at norsk bistand ikke går til profittbaserte skoler i utviklingsland gjennom Norfund.
Det er samtidig en utfordring å vite nøyaktig hvilken sum regjeringen foreslår skal gå til utdanning. Ved å lese budsjettet kan man få inntrykk av at man styrker utdanningen med 500 millioner, fordi kapittel 161 er økt fra 2,7 til 3,2 milliarder. Samtidig er det innenfor regionbevilgninger noen økninger som har et utdanningspreg. Derfor ville det være fornuftig om man innenfor regionbevilgningen tydeliggjør de tematiske satsningene slik man gjorde i statsbudsjettet for 2019, med plantall for hver sektor[7]
GCE anbefaler at:
- Komiteen ber regjeringen om å øke utdanningsbistanden med 210 millioner NOK til Norges bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) (UD, kap 161, post 70).
- Komiteen ber regjeringen sikre at Norfund stanser investeringer i kommersielle utdanningsaktører
- Komiteen ber regjeringen bedre tydeliggjøre de tematiske satsningene også innenfor regionbevilgningene, slik at det blir lettere å se hvor innsatsen brukes, også når den er geografisk fordelt.
[1] Følgende organisasjoner er medlem av GCE-Norge: ADRA Norge, Atlas-alliansen, Den norske UNESCO-kommisjonen, Digni, Flyktninghjelpen, Hei Verden, Norges Handikapforbund, Operasjon Dagsverk, Plan International Norge, Redd Barna, Right to Play Norway, SAIH, Sex og Politikk, Skolenes Landsforbund, SOS-barnebyer, Strømmestiftelsen, UNICEF-Norge og Utdanningsforbundet.
[2]https://en.unesco.org/news/unesco-warns-117-million-students-around-world-are-still-out-school
[3]https://www.unicef.org/turkey/en/press-releases/schools-still-closed-nearly-77-million-students-18-months-pandemic-unicef
[4] https://en.unesco.org/gem-report/sites/default/files/OOSC_press_release.pdf
[5] norfund.no/investment/novastar-ventures-east-africa-fund/
[6]https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf
[7] Side 20 i dette dokumentet https://www.regjeringen.no/contentassets/c910991af9c0483db9edc50fca4b9049/no/pdfs/prp201820190001_uddddpdfs.pdf