Statsbudsjetthøring – Utdannings- og forskningskomiteen

NSOs statsbudsjettkrav 2022

• Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
• Det skal gis tilskudd til bygging og oppgradering for å nå et mål om 20 prosent 
  dekningsgrad.
• Studenter skal inkluderes i dagpengeordningen.
• Minst 40 prosent av studielånet skal konverteres til stipend ved oppnådde 
  studiepoeng.

Studiestøtte
Studiestøtten er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre like muligheter til å ta høyere
utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Målet må være at alle studenter får 
mulighet til å prioritere studiene over jobb. Vi kan ikke stå i en situasjon der noen må
prioritere å jobbe, framfor å lese til eksamen. Åtte av ti studenter jobber mens de studerer, 
samtidig som fire av ti studenter får økonomisk støtte hjemmefra.

En rapport fra SSB1(1 SSB. Analyse 2020/04: Studenten tjener mindre – studerer de mer? https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-ogpublikasjoner/studentene-tjener-mindre-studerer-de-mer) fra 2020 viser at det har vært en bedring i studentenes eksamensresultater, samtidig som studiestøtten har økt noe. Rapporten signaliserer at investeringen i studiestøtte gir positive resultater. Jo bedre rammevilkår, jo fortere kommer vi ut i jobb og blir skattebetalere. Det er bra for studentene, og det er bra for samfunnet.

Å øke studiestøtten med to prosent som foreslått blir spist opp av prisveksten og økte 
leiekostnader. I 2012 brukte en student i snitt 5 300 NOK på husleie, som utgjorde rundt 
67% av studiestøtten. I 2019 er det samme tallet 7 890 NOK, altså 79% (2 Tallene baseres fra SSBs leiemarkedsundesøkelse og utbetalt studiestøtte i den valgte perioden) av studiestøtten. 

• NSO mener studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i 
  folketrygden.

Studentboliger
NSO har som mål at det skal være en nasjonal dekningsgrad av studentboliger på minst 20 
prosent. Årets studentboligundersøkelse fra NSO (3NSO. Studentboligundersøkelsen 2021. https://student.no/content/uploads/2021/07/Studentboligunders%C3%B8kelsen-2021.pdf)
 viser at det mangler 14 342 
studentboliger for å nå dette målet. Utgifter til bolig er den største kostnaden for studenter. 
Det er viktig å bygge nye studentboliger, men studentboligene vi allerede har må også 
ivaretas. Skal vi nå en høyere dekningsgrad er vi nødt til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi 
må bygge nye boliger, og oppgradere de gamle boligene.

Skal antall studieplasser økes må det satses mer på studentboliger. Flere rimelige og gode 
studentboliger vil kunne ha en prisdempende effekt på det private leiemarkedet, som 
studenter og andre benytter seg av.

• NSO mener det må bevilges midler til oppgradering av studentboliger, i tillegg 
  til de 1650 nye studentboligene som foreslått i statsbudsjettet.

Dagpenger
Korona-pandemien har gjort det tydelig at studenter mangler sikkerhetsnett dersom vi 
mister deltidsjobben vi er avhengig av. Med dagens regelverk vil to arbeidstakere som 
jobber like mye oppleve at de har ulike rettigheter. Den som jobber og studerer vil ikke ha 
rett på dagpenger, mens den som kun jobber har rett på dagpenger. Når det er et politisk 
ønske at studenter skal jobbe ved siden av studiene trenger vi også de samme rettighetene 
som alle andre arbeidstakere. Denne forskjellsbehandlingen av arbeidstagere er uholdbar.

• NSO mener at studenter som mister inntektsgivende arbeid må ha et 
  økonomisk sikkerhetsnett, tilsvarende dagpengeordningen.

Konverteringsordningen
Dagens konverteringsordning av lån til stipend straffer studenter som skifter studie, tar 
etter- og videreutdanning, eller som ikke fullfører på normert tid ved at de ikke får like mye i 
stipend. Ordningen ble endret av Stortinget i 2019, med mål om å redusere frafallet.

Vi mener ordningen bommer, og frykter at flere studenter gjennomfører studier de angrer på 
å ha valgt for å ikke bli straffet økonomisk, bare for å bytte studium senere. Frafall og 
gjennomføring er to viktige utfordringer som må løses med hjelp, ikke straff.

• NSO mener konverteringsordningen må reverseres.

Psykisk helse blant studenter
Studenter er en utsatt gruppe når det kommer til psykisk uhelse. Tallene har gått i feil 
retning lenge, noe Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2021 (4 Folkehelseinstituttet. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2021. 
https://sioshotstorage.blob.core.windows.net/shot2018/SHOT2021.pdf) bekrefter. 

Halvparten av norske studenter sliter med alvorlige psykiske symptomplager, og 54 prosent 
sier de savner noen å være sammen med. Videre svarer 23 prosent at de har tenkt seriøst 
på å ta sitt eget liv, men ikke forsøkt på det, og 15 prosent sier at de har tenkt på å ta sitt 
eget liv de siste 14 dagene. 19 prosent svarer at de har skadet seg selv med vilje, uten 
intensjonen om å ta sitt eget liv, og 4.3 prosent sier at de har forsøkt å ta selvmord. 

NSO ønsker å styrke det forebyggende arbeidet rundt studenters psykiske helse. 
Studentfrivillighet som idrett og kultur har lidd det siste året av manglende fysiske 
møtesteder, og vi frykter at pandemien kan ha tatt knekken på mye studentengasjement 
som er viktig for studentenes livskvalitet.

• NSO mener at det må bevilges et ekstrabeløp på minimum 20 millioner kroner 
  til lavterskeltilbud for å styrke studentfrivilligheten for å bedre studenters 
  psykiske helse.

Til stede fra Norsk studentorganisasjon

• Tuva Todnem Lund (leder), 957 92 556, leder@student.no
• Simen Tjølsen Oftedahl (velferds- og likestillingsansvarlig), 982 25 997, velferd@student.no
• Jørgen Aagedal Sundt (politisk rådgiver), 959 46 262, jorgen@student.no
• Karsten Werner Nielsen (kommunikasjonsrådgiver), 930 48 407, karsten@student.no