Høringsinnspill til Meld.St. 21 (2020–2021) fra Den norske historiske forening (HIFO)

Høringsinnspill til Meld.St. 21 (2020–2021) fra Den norske historiske forening (HIFO)

Den norske historiske forening (HIFO) er profesjonsforeningen for historikere i Norge. En viktig medlemsgruppe er historielærere i skolen. Vårt viktigste budskap er:

• Behold historie som selvstendig og obligatorisk fag i studieforberedende programmer.
• Gi lærerne tid til å innføre fagfornyelsen. La lærerne få ro til å sette de nye læreplanene ut i live. En ny stor reform vil svekke mulighetene som ligger i fagfornyelsen.

Vi vil starte med å gi vår tilslutning til tre momenter i den foreslåtte Fullføringsreformen. HIFO støtter forslaget om utvidet rett til fullføring av videregående opplæring, voksenretten og tanken om å styrke humaniora i yrkesfag. Vi er positive til et nytt humanistisk fellesfag for yrkesfagene. I det følgende vil likevel dette innspillet konsentrere seg om studieforberedende.

Å gjøre historie valgfritt er verken nåtidssmart eller en investering for framtida, men kan ha regelrett farlige konsekvenser for fellesskapet. Samfunnet trenger historie. Færre obligatoriske fag er ikke oppskriften for å oppnå mer fordypning, og det vil heller ikke gjøre elevene bedre forberedt på høyere utdanning. Historiefaget er både et kunnskaps- og dannelsesfag, og et framtidsrettet fag som ruster elevene for demokratisk samfunnsdeltakelse.

Fag har betydning. Skal vi kunne utnytte potensialet som ligger i virkelig tverrfaglig problemløsning, forutsetter det at vi har god faglig kompetanse og kjennskap til fagenes ulike tilnærminger, metoder og tradisjoner. Sammenslåing av fag gir ikke dybdelæring, men overflatisk læring.

Historiefaget bidrar til studieskikkethet. Grunnen til at studieforberedende har mange felles fag er at de samlet sett skal bidra til å kvalifisere elevene for videre studier. Fellesfagene er arenaen der elevene kan utvikle sin kritiske tenkning. Evne til selvstendig kritisk tenkning er viktig i all høyere utdanning, og kan i særlig grad oppøves gjennom historiefaget.

Kildekritikk er det beste verktøyet for å avsløre myter, falske nyheter og konspirasjonsteorier, og har åpenbar overføringsverdi til andre fagfelt. Kildekritikken er mye mer enn en enkel bruksanvisning som skal brukes når man gransker støvete arkivkilder. Den er et grunnleggende prinsipp innenfor historiefaget, en holdning og en tenkemåte. Elevene blir trent i å stille det fundamentale spørsmålet: «Hvor har du det fra?» Denne kompetansen må utvikles over tid. Troverdig informasjon er like viktig for samfunnets helse som rent vann er viktig for folks helse, har det blitt sagt.

Gjennom historiefaget oppøves evnen til å innta flere perspektiver og til å stille kritiske spørsmål. Dette har særlig stor betydning for å kunne håndtere kompleks informasjon og utvikling av historisk dømmekraft og evne til etiske vurderinger. Videre bidrar historiefaget med innsikt i historiebruk. Å forstå hvordan fortida brukes for å oppnå mål i nåtida, er grunnleggende for vår evne til å tenke kritisk og gir motstandskraft mot manipulasjon. Slik bidrar historiefaget til gjøre elevene studieforberedt. 

Økt valgfrihet er uansvarlig. Skal elevene ha enda flere fag de velger selv, svekker vi den felles kunnskapsbasen. Vi kan ikke skyve ansvaret for å tilegne seg basiskunnskaper i historie over på den enkelte elev. Dette vil heller ikke føre til at skolen utjevner sosiale forskjeller, men forsterker dem. Fellesfag er bra for integrering og for sosial utjevning.

Historie som valgfag vil få negative konsekvenser. På kort sikt vil flere av de mest målrettede elevene velge bort historie. De som planlegger å studere f.eks. ingeniørfag; vil de velge realfagene som de vet vil være direkte studierelevante – eller vil de tenke at de som ingeniører trenger å forstå menneskene de skal samarbeide med og samfunnskonteksten de skal arbeide innenfor? Vi kan se for oss en framtid med leger uten kunnskap om eutanasiprogrammene; jurister uten kunnskap om samfunnet som den norske Grunnloven sprang ut av; økonomer uten kjennskap til kolonialiseringens konsekvenser; osv. Historie har en viktig rolle i de fleste yrker, og bør derfor være en del av det som alle skal lære – uavhengig av hva de skal studere.

Elever i studieforberedende løp trenger derfor å møte fortida systematisk og med sammenheng, ikke bare som tilfeldige brokker av kunnskap. Det får de bare gjennom et selvstendig historiefag og i møte med tydelige profesjonsutøvere av historiefaget.

Svekkes historie som fellesfag kan det få uheldige konsekvenser for disiplinfaget historie og lærerutdanningen i høyere utdanning, og dermed rekrutteringsgrunnlaget til skole og forskning.

Historiefaget fremmer demokratiutvikling. For litt over tre måneder siden førte trumpismen til stormingen av Kongressen i Washington DC, en hendelse som fikk de aller fleste til å trekke historiske paralleller. Vårt samfunn et tuftet på høy grad av tillit. Blant annet fordi vi har lik adgang til utdanning og vår felles kulturarv. Svekker vi mulighetene for dette, kan det åpne for trumpisme også i Norge. Kunnskap om fortida kan hjelpe oss med å innta ulike perspektiver og forstå at andre har et annet syn på verden. Det gjør oss bevisst på usikkerhetsmomenter og kunnskapens ufullstendighet og begrensethet. Historie lærer oss at demokratiet ikke er naturgitt, men at det er sårbart og at det forutsetter felles kunnskap og kunnskapssøken. Kunnskap om fortida hjelper oss til å forstå at vår samtid er et resultat av fortidige menneskers valg – og at en annen verden er mulig.

Det er en misforståelse at skolefaget historie er et bakoverskuende fag om fortida. Historie er faget om det som binder fortida sammen med forståelsen av nåtida og forventningene til framtida. Historie er et fag som mennesker har glede av gjennom hele livsløpet. 

Historie handler ikke om fortida for sin egen skyld, men om hvorfor vår verden er blitt som den er. Er det noe det norske samfunnet virkelig trenger, er det et autonomt, obligatorisk historiefag i studieforberedende programmer. Det vil holde dørene til verden og framtida åpne for elevene også i tida som kommer.

Kristiansand S/Oslo, 21. april 2021

På vegne av styret i Den norske historiske forening (HIFO)

(sign.)

Thomas V.H. Hagen, leder

Karsten Korbøl, styremedlem