Forleggerforeningen til Barne- og ungdomskulturmeldingen Meld. St. 18 (2020-2021)

Hvorfor er det så viktig at barn og unge leser?

Stortingsmeldingen understreker språkets betydning som bærer og formidler av identitet, kultur og kulturarv. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom språk og skriftkultur på den ene siden, og kunst og kultur på den andre.

Forleggerforeningen er glad for at dette vektlegges.

Meldingen understreker at det å lese gir dannelse og evne til kritisk refleksjon, og at det er vesentlig å kunne oppleve kunst og kultur på eget språk. Men ikke alle barn og unge får den samme muligheten til å lære, bruke og utvikle språket sitt.

Derfor mener Forleggerforeningen at virkemidlene i litteraturpolitikken for barn og unge må forsterkes. Bare 13 prosent av aktiviteten i Den kulturelle skolesekken er litteratur, i noen fylker får elevene en eneste litteraturproduksjon i løpet av ti års grunnskole. Det er positivt at meldingen tydelig signaliserer at det skal formidles mer litteratur gjennom DKS. Dette bør skje gjennom en utvidelse av ordningen, ikke ved å redusere produksjonen for andre kunstuttrykk. Samtidig er det stadig flere elever som ikke leser fordi de har lyst, de leser bare når de må. Som meldingen peker på, har andelen elever som ikke leser på fritiden steget fra 35 til 50 prosent på under 20 år. 15–24-åringer leser nå like mye på fremmedspråk som på norsk, noe som på sikt vil gi et fattigere og mindre relevant språk.

Forskning dokumenterer samtidig at leseferdighetene blant unge har gått tydelig tilbake. Det er alvorlig. Lesing som grunnleggende ferdighet er en forutsetning for livslang læring.

I en tid der alle kan publisere ytringer uten redaktørens kvalitetssikring og filter, er det enighet om betydningen av at barn og unge utvikler god evne til kritisk refleksjon. Samtidig er antall utgivelser av faktabøker for barn og unge nesten halvert de siste åtte årene[1]. I 2019 kjøpte staten inn 27 sakprosabøker for barn og unge til bibliotekene. Bare fem av dem var for elever eldre enn 14 år.

• Det er godt dokumentert at unge leser mindre og har fått dårligere leseferdigheter. Vi kan ikke lenger ta lesing og bøker for gitt.

Tilgang til bibliotek

Skal barn og unge lese mer må de ha god tilgang til bibliotek. Det avhenger idag i stor grad av lokale prioriteringer. På 20 år, fra 1999 til 2019 er antall avdelinger ved norske folkebibliotek nesten halvert, fra 1247 til 665[2]. I samme periode økte befolkningen med 20 prosent, mens årsverkene ved bibliotekene økte 5 prosent.

For skolebibliotekene viser statistikken at 1904 grunnskoler til sammen har 549 årsverk med bibliotekfaglig bakgrunn for å hjelpe 483.000 elever.[3] I videregående skole er det i snitt satt av 2,4 bibliotekartimer per elev i året.[4]

Selv om filialnettet til folkebibliotekene er halvert, foreslo opplæringslovutvalget å fjerne elevenes rett til skolebibliotek. Det må ikke skje. Fysisk nærhet til biblioteket er vesentlig om barn og unge skal ha lik tilgang til bøker, det er særlig viktig for de som ikke har bokhyller hjemme. Forleggerforeningen mener bibliotekene er en grunnleggende og kritisk infrastruktur for kultur og dannelse – for Norge som kunnskaps- og kulturnasjon. Regulering og finansiering av bibliotek må styrkes.

• Sikre barn og unges rett til skolebibliotek og legg bedre til rette for at landets skolebibliotek også kan bli meråpne bibliotekfilialer, slik at innbyggernes tilgang til bibliotek opprettholdes og styrkes.

 

Innhold i bibliotek

Skal barn og unge lese mer må de også finne nye bøker i bibliotekene. Selv om barn og unge låner vesentlig mer i bibliotekene enn voksne, er innkjøpsordningene for barn og unge svært slanke. For oversatt litteratur har ikke barn og unge egen ordning. Prøveordningen for skolebibliotek har i tre år distribuert de samme titlene til skolebibliotekene som før bare gikk til folkebibliotekene, men antall titler som kjøpes inn er allikevel svært lavt. I 2019 ble det kjøpt inn 218 titler ny norsk skjønnlitteratur for voksne, og 103 for barn. For sakprosa er tallene 96 titler for voksne, og bare 27 for barn og unge.

For å utvikle evne til kritisk refleksjon er god tilgang på sakprosa et godt og nødvendig virkemiddel. For å utvikle dannelse og utvide egne horisonter må barn og unge få god tilgang til oversatt og ny norsk skjønnlitteratur. Nynorsk må ivaretas særlig.

• Styrk innkjøpsordningene slik at flere titler kan kjøpes inn for barn og unge.
• Gjør den midlertidige ordningen for skolebibliotek permanent, slik at titlene som kjøpes inn for barn og unge også sender eksemplarer til skolebibliotekene, og ikke bare folkebibliotekene.

Leselyst skapes over tid

Skal flere barn og unge få lyst til å lese må de vite at bøkene finnes. Bøkene skal konkurrere mot annen underholdning og skjerminnhold. Da må det legges godt til rette for leselysttiltak i skolen der alle litterære sjangre formidles. Det er også nødvendig å sørge for flere kompetente bibliotekarer både i folkebibliotekene og i skolebibliotekene, og tilstrekkelig kompetansepåfyll for de som er ansatt.

Forleggerforeningen mener det er positivt at meldingen trekker frem at støtten til organisasjoner som skaper leselyst prioriteres, men mener det i tillegg må prioriteres en langsiktig strategi for å fremme leselyst blant barn og unge. En slik lesestrategi bør gjelde både for Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, kvalitetssikres opp mot den nyeste leseforskningen, og sees i sammenheng med regjeringens digitaliseringsstrategi.

• En nasjonal lesestrategi må vektlegge leseferdigheter og leselyst. En slik strategi bør være et forpliktende samarbeid mellom utdanning og kultursektoren og på tvers av forvaltningsnivå.

Bedre kunnskap om barn og unges lesing og medievaner

Forleggerforeningen mener det er behov for mer inngående, systematisk og oppdatert kunnskap om barn og unges lesevaner, og om litteraturens betydning for deres dannelse og kulturbruk. Leseforskning, statistikk og leserundersøkelser må systematiseres og videreutvikles, og det må innhentes nok kunnskap om barn og unge som gruppe. Dette bør inngå i et oppdrag som kan gis f.eks. til Kulturrådet.

• Bygg en infrastruktur for kunnskap om lesing og litteratur der statistikk, leserundersøkelser og leseforskning systematiseres og videreutvikles.

Skapende skriving i kulturskolen

Norske kulturskoler har siden 2016 hatt en egen fagplan for «skapende skriving». Statistikk over utbredelse av ulike fag i kulturskolen er ikke utviklet til å gi god nok oversikt, men det at tilbudet er relativt lite kjent og utbredt kan ha sammenheng med at kulturskolene som regel må kutte i eksisterende tilbud for å kunne utvikle nye. Her kan statlige såkorn- eller utviklingsmidler bidra til å styrke skapende skriving som fag i kulturskolen. Det er viktig at barn tidlig får mulighet til å bruke tekst som virkemiddel. Forleggerforeningen foreslår et prøveprosjekt for skapende skriving også innenfor skolefritidsordning/aktivitetsskole, basert på utviklingsarbeidet som allerede er gjort for skapende skriving i regi av kulturskolerådet.

• Gi såkornmidler til utprøving av tilbud om skapende skriving både i kulturskoler og i skolefritidsordning og aktivitetsskole.

[1] Meld. St. 18 (2020-2021) s. 117, kilde: NB

[2]https://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/boker/391

[3]https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/sites/2/2019/12/Grunnskular-Tabell-8-2016.pdf

[4]https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/sites/2/2019/12/VideregprosentC3prosentA5ende-skoler-Tabell-7-2017.pdf