Høringsinnspill fra Framtiden i våre hender - NTP 2022-2033

Framtiden i våre hender vil først og fremst påpeke at Norge og verden står ved inngangen til kanskje det mest avgjørende tiåret i menneskehetens historie. I løpet av de kommende årene skal vi halvere verdens globale klimagassutslipp for å ha et håp om å begrense klimaendringene til 1,5 grader. Norge har i internasjonale klimaforhandlinger forpliktet seg til 50-55 % utslippskutt i nasjonale direkteutslipp, men vi må også gjøre vårt ytterste for å bidra til at verden globalt når de samme målene. Dermed må vi gjennomføre grep som ikke bare kutter våre egne utslipp, men som samtidig bidrar til å kutte utslipp globalt.

Konsekvensene av menneskelig aktivitet på jorda i ferd med å undergrave våre eget livsgrunnlag på flere andre områder. Vårt lineære forbruksmønster og den raske nedbygging av natur med tap av naturmangfold, økosystemtjenester og karbonlagringsevne setter oss i en svært sårbar situasjon. Vi nå bare har litt over 11 % igjen av villmarka vår i Norge. Alvorligheten av utfordringene vi står overfor tilsier en handlingsvilje og et omstillingstempo på linje med det vi har sett som følge av koronapandemien. Vi er nødt til å bruk alle ressursene våre både på å forebygge ødeleggende konsekvenser av kommende klimaendringer og på rask og reell omstilling.

I forslaget fra regjeringen til NTP 2022 -2033 har det kommet inn flere nye perspektiver på behovet for å beregne og ta hensyn til helheten av klimaeffekter av investeringer i transportsektoren og intensjoner og virkemidler for å begrense nedbyggingen av natur. Vi etterlyser imidlertid tydeligere grep. Å svare på utfordringene med tap av natur og matjord, klimagassutslipp, lineært materialforbruk og energieffektivisering krever at vi er villig til å utforske radikalt nye løsninger for samarbeid, mobilitet og teknologi. Vi må sette premisser som absolutt nedgang i klimagassutslipp i tråd med 1, 5 graders målet, hovedregel om gjenbruk av nedbygde arealer til nye prosjekter, redusert og sirkulært materialforbruk og prioritering av energi- og arealeffektive transportformer.

Selv om det ligger en anerkjennelse av behovet for å kartlegge naturkonsekvenser av infrastrukturutbygginger i NTP dokumentet er regjeringens forslag til nasjonal transportplan i hovedsak en fortsettelse og forsterking av den politikken som har vært styrende de siste tiårene. Premisset for denne politikken er at trafikkvekst er uunngåelig og at utfordringen handler om å få mest mulig infrastruktur innenfor budsjettrammene våre. Vårt spørsmål er: er dette premisset gyldig og er det dette som er den utfordringen vi skal løse?  Kan vi isteden:

• Gjøre grepene som kreves for å fase ut fossilt drivstoff i hele transportsektoren i tråd med 1,5 gradersmålet, på en sosialt inkluderende måte, og uten å øke de globale klimagassutslippene eller areal- og ressursbeslagene som følge av disse tiltakene.
• Identifisere grensene for hvor stort tap av naturmangfold og naturressurser vi kan leve med i et langsiktig perspektiv uten å undergrave vårt eget livsgrunnlag. Aktuelle verktøy er arealregnskap og arealnøytralitet som premiss, et forbruksbasert klimaregnskap for å synliggjøre miljøbelastning i utlandet, sirkulære krav til alle investeringer.
• Vurdere behovene i samferdselssektoren opp mot disse grensene og prioritere hvilke prosjekter vi investerer i innenfor disse rammene.
• Utforske hvilke muligheter vi har til å tilrettelegge for nye samarbeidsformer og mobilitetsløsninger innenfor disse rammene.

Det er behov for et radikalt trendbrudd, et paradigmeskifte, i måten vi planlegger samfunnsutviklingen på.  I forslaget til kommende NTP er det lagt opp til et tydeligere skille mellom første og andre planperiode. Vi foreslår at Stortinget i tiden fram mot andre planperiode setter i gang en større utredning for å identifisere hvilke rammer som skal styre framtidig samfunnsplanlegging i lys av de åpenbare utfordringene vi står overfor med overskridelser av flere av planetens tålegrenser.

Framtiden i våre hender foreslår at Stortinget gjør følgende justeringer på forslaget til NTP 2022- 2033:

• Samtlige investeringer i NTP bør innbefatte krav om nullutslippsteknologi i utbyggings og driftsfase. Regjeringen bør utvikle sektorspesifikke sirkulære krav som forsterkes over tid.
• Utfasingen av den fossile kjøretøyparken bør oppskaleres gjennom offentlige innkjøp, økt utbyggingstakt for ladeinfrastruktur, og økt CO2 avgift i kombinasjon med sosiale overgangsordninger for lavinntektshusholdninger.
• Regjeringen bes utvide byvekstavtalene til flere byområder/tettsteder og forsterke nullvekstmålet/reduksjonsmålet for personbiltrafikken i tråd med gjeldene praksis i flere av byområdene i dag.
• Regjeringen bes utrede hvordan innfasingen av digitale samarbeidsformer kan brukes målrettet til å redusere mengden arbeidsreiser og tjenestereiser for å frigjøre kapasitet på veiene, i kollektivtransporten og redusere flytrafikken.
• Legg til rette for sirkulær omstilling i alle lokalsamfunn med korte avstander til daglige gjøremål, nærkontorer, mikro- og delingsmobilitet, samt bærekraftige varer, tjenester og opplevelser.
• Det finnes et stort potensial for å videreutvikle bærekraftige og kortreiste reiselivstjenester for et norsk og nordeuropeisk publikum for å begrense langdistanse flytrafikk og for å legge til rette for et mer bærekraftig forbruk og lokal verdiskaping. Dette potensialet er betinget tilrettelegging for en økning i fjerntog og nattog gjennom innkjøp av togmateriell, konkurransedyktige billettpriser, enkle bestillingsløsninger, og en helhetlig utredning av grensekryssende strekninger for jernbanen.
• Alle utvidelser av lufthavner som er beregnet på langdistanse flytrafikk stanses, inkludert 3. rullebane på Gardermoen og Rana flyplass. De statlige midlene tiltenkt formålet omprioriteres til å finansiere forskning og utvikling, uttesting samt bestilling av elektriske fly til bruk på kortbanenettet.
• Føre-var-prinsippet bør ligge til grunn for store investeringer som øker klimagassutslippene og/eller beslaglegger nye naturområder. Som hovedregel bør slike prosjekter ikke gjennomføres. Det er positivt at NTP legger opp til utviklingen av verktøy for naturnøytral infrastruktur. Inntil slike verktøy er på plass må prosjekter med store natur- og klimakonsekvenser settes på vent.

• Tilltak som beskytter oss mot kommende ekstremvær som følge av klimaendringer bør prioriteres, herunder trafikksikkerhet, klimatilpasning og vedlikehold på eksisterende jernbanenett og veinett. Dette vil komme hele landet til gode i motsetning til ressurskrevende veiutbyggingsprosjekter som i hovedsak kommer byområdene til gode.
• Regjeringen bes følge opp godsoverføringsmålet. Godsoverføring fra vei til sjø og bane gir større klimagevinst jo tidligere det gjennomføres og bør prioriteres tidlig i planperioden. I tillegg til dette bidrar godsoverføring til reduksjon i støy og luftforurensning, mindre utslipp av mikroplast, færre trafikkulykker samt effektiv arealbruk.

 

 Med vennlig hilsen

Anja Bakken Riiise, Leder i Framtiden i våre hender

Tonje Orsten Kristiansen, Seniorrådgiver Framtiden i våre hender