Notat til Stortingets transportkomité fra NAF om Nasjonal Transportplan (2022-2033)
NAF er Nordens største forbrukerorganisasjon, med nærmere 500 000 medlemmer. Vi jobber for at du skal komme vel frem!
10 mrd. i året til satsing på veivedlikehold av fylkesveiene
Undersøkelser som NAF har gjennomført blant norske bilister viser at vedlikehold av eksisterende veier er på toppen av folks liste over hva politikerne bør prioritere. Vedlikehold kommer godt foran utbygging av nye veier. Det gjelder uavhengig av om folk bor i storby, by eller distrikt. I NTP anslås vedlikeholdsbudsjettet å utgjøre om lag 25 prosent av investeringsbudsjettet.
Oppdaterte tall for etterslepet på fylkesveiene finnes ikke. Nationen (18.3.2021) har brukt tall fra Statens Vegvesen og Oslo Economics for å framskrive økningen av etterslepet på fylkesveinettet:
- Beregnet etterslep i 2020: 73 milliarder kroner.
- Årlig anslått økning i etterslepet: Rundt 3 milliarder kroner[1]
Det betyr at om man vil bli kvitt etterslepet på fylkesveiene på ti år, bør nivået for vedlikehold ligge på drøyt 10 milliarder kroner årlig. Stortinget bør løfte ambisjonsnivået til dette nivået.
Til sammenlikning var vedlikeholdsnivået på fylkesveiene i 2019 på under det halve[2]. Med forslagene i NTP vil vedlikeholdstilskuddet fra staten ligge på årlig 3,4 mrd. kr i første halvdel av perioden (opp fra 2,9 mrd. kr i 2021), og 4,9 mrd. kr i siste halvdel av perioden (NTP, tabell 10.4). Den faktiske reduksjonen av veivedlikeholdet i hvert enkelt fylke vil være avhengig av hva fylkene selv prioriterer å medfinansiere.
Skred og ras
Det finnes ingen samlet plan for hvordan veiene som er utsatt for skred og ras skal sikres. For å sikre alle punkter med faregrad «høy» og «middels», kreves det om lag 70 mrd. kroner (2019). Med store endringer i værforhold og nedbørsmengder de siste årene, vil rasfaren øke, og ras og skred kan komme på nye steder. Med flere utsatte steder blir det derfor enda viktigere å hente opp igjen det store etterslepet på skred- og rassikring slik at kjente farlige punkter kan bli utbedret.
Krav til punktlighet og automatisk refusjon for periodekort
Ambisjonene for punktlighet på tog er satt for lavt. Kravet til punktlighet bør settes til fire minutter. Det bør innføres en automatisk refusjonsordning til pendlere med periodekort. Refusjonen må skje automatisk, for eksempel ved fradrag i prisen på neste periodekort eller ved utbetaling av beløpet ved utløp av periodekortet. Refusjonens størrelse bør knyttes til punktlighet og kanselleringer i den perioden og for den strekningen som periodekortet er gyldig for – ikke den enkelte reise[3].
Bompengene må bort
Bompengeandelen (bompenger som andel av investeringer) går ned fra 29 til 28 prosent, sammenliknet forrige Nasjonal Transportplan. Den faktiske nedgangen i kroner utgjør rundt 240 kr i året pr bilist[4] av en gjennomsnittlig bomregning på 3 600 kroner[5]. Det lovede skattefradraget for bompenger er ikke innført.
Det er flere utfordringer med bompenger. Den viktigste av dem er at bompengene både skal bidra til redusert trafikk og økt finansiering av samferdselsinvesteringene. Utfordringen er at jo mer du lykkes med det ene målet, jo mindre lykkes du med det andre målet. NAF mener derfor at samferdselsinvesteringene burde vært et fellesskapsansvar. Regulering av trafikk inn til byene burde vært gjort på andre og mer presise måter. Regjeringen skriver at de vil «vurdere om det er aktuelt å gå mer i retning av veiprising». NAF mener at første skritt nå burde vært å få på plass en utredning av veiprising, for å få opp alternativene, løsningene og takstene på bordet, samtidig med at samferdselsinvesteringene gjøres til et fellesskapsansvar.
Lading
NAF har lenge påpekt at det er mangel på hurtigladere langs norske veier. I mars 2021 beregnet vi et behov på rundt 1100 nye hurtigladere. Til sammenlikning finnes det rundt 2 000 hurtigladere i dag. Lading er viktig, ikke minst for å nå målet om å kun selge nye nullutslippsbiler i 2025. En NAF-undersøkelse viser at for nesten halvparten av diesel- og bensinbileiere er lading et hinder for å skaffe seg elbil.
Nasjonal Transportplan inneholder ingen forpliktende formuleringer om regjeringens ansvar for at det finnes et tilfredsstillende ladenettverk tilpasset utviklingen i elbilparken. Nå har imidlertid Energi- og miljøkomiteen vedtatt enstemmig, i forbindelse med behandlingen av regjeringens klimaplan, å be «… regjeringen sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy». Om noe, bør komiteen presisere at regjeringen bør legge fram en plan for å følge opp dette vedtaket innen statsbudsjettet for 2022.
En ny belønningsordning for å kassere eldre biler
Til tross for et rekordsalg av elbiler stiger alderen på den norske bilparken. De siste ti årene har den gjennomsnittlige alderen for bilparken steget fra 9,9 år til 10,7 år.
NAF mener at belønningen for å skrote en eldre bil bør økes betydelig, både av hensyn til trafikksikkerhet og miljø. Selv om vrakpanten har stått på stedet hvil i mange år bør man ideelt gjøre dette gjennom å innføre en ny belønningsordning, på toppen av dagens vrakpant (framfor å bare øke vrakpanten, som også gjør nye biler dyrere). Alderen på personbiler er betydelig høyere i distriktene enn i mer sentrale strøk. Det betyr at å innføre en økt belønning for å vrake en eldre bil vil ha positiv effekter for fornyelsen av bilparken i distriktene.
I første omgang bør Stortinget be regjeringen om å utrede en ny belønningsordning for å skrote eldre biler, og legge fram utredningen sammen med statsbudsjettet for 2022.
Økt forutsigbarhet for momsfritaket på elbiler
Mange bilkjøpere er i tvil om hvor lenge de kan vente på en elbil som passer dem, før momsfritaket forsvinner. Elbilene blir stadig bedre, billigere og får større utvalg, men for forbrukeren avveies denne utviklingen mot hvor lenge moms- og avgiftsfritaket for elbiler faktisk vil gjelde. Elbilen er fortsatt veldig prissensitiv. Hvor lenge momsfritaket for nullutslippsbiler vil gjelde er det i dag ingen som kan si, og forbrukeren står i praksis i mørket. Hva som vil gjelde i 2022 blir ikke klart før statsbudsjettet er avgjort i desember 2021.
NAFs gjorde en gjennomgang av utviklingen i pris og elbilteknologi, i rapporten «Moms på elbiler» (2020)[6]. Her anbefaler vi en gradvis innfasing av moms på elbiler fra tidligst 2024, basert på elbilens utvikling i pris, teknologi og modellutvalg, inkludert prisparitet opp mot bensin- og dieselbiler. Vi anbefaler å innføre moms på alt av elbil over 800 000 kroner, og deretter senker terskelen med 200 000 kr i året.
NAF mener derfor partiene nå bør bli enige om en tverrpolitisk erklæring om momsfritaket for elbilen. En slik erklæring bør inneholde to momenter: Momsfritaket bør vare ut 2023, og at momsfritaket avvikles gjennom en forutsigbar momsinnfasing over flere år, hvor man starter med de dyreste bilene først.
Thor Egil Braadland, Ingunn Handagard
Myndighetskontakt, 911 83 088 Senior kommunikasjonsrådgiver, 920 66 505
[1] Ifølge Statens veivesen øker etterslepet med 2,7 milliarder kroner per år, Nationen 17.3.2021
[2] Anslag: Brutto driftsutgifter 9,4 mrd. kr (NTP side 169), 43 pst av netto driftsutgifter til vedlikehold, SSB tabell 12200.
[3] https://www.naf.no/om-naf/naf-mener/pendlergaranti-bedre-rettigheter-for-deg-som-er-avhengig-av-at-toget-gar/
[4] NTP 2018-2029 anslo 131 milliarder i bompenger, NTP 2022-2033 anslår 123 milliarder i bompenger, som gir åtte milliarder kroner fordelt på 12 år og 2,8 millioner personbiler.
[5] I 2019 ble det innbetalt rundt 12,1 mrd. kroner bompenger, https://www.tu.no/artikler/ny-bompengerekord-for-norske-bilister-naf-etterlyser-skattefradrag/500749
[6] https://www.naf.no/globalassets/dokumenter/politikk/_elbilrapport_2020.pdf