Høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund

NSF representerer over 123.00 sykepleiere der mange av våre medlemmer utsettes for yrkesskader og yrkessykdommer hvert eneste år. Pleie- omsorgspersonalet / Helse og sosialsektoren har i tråd med den statistikk som er tilgjengelig, både fra Finans Norge og fra NAV via Statistisk sentralbyrå (SSB), vært den bransjen som har flest meldte yrkesskadesaker hvert eneste år. [1] Vår sektor har over dobbelt så mange meldte yrkesskadesaker som nummer 2 på listen- Bygg og anlegg. [2] Vi erfarer at det eksisterende regelverket skaper kjønnsforskjeller, i det langt flere menn enn kvinner får godkjent yrkesskade og yrkessykdom, og til tross for at det er flere kvinner som blir arbeidsufør er likevel andelen menn med uføretrygd som følge av yrkesskade høyere. [3] Til hvert av forslagene vil NSF bemerke:

1. NSF støtter forslaget om at det må gjøres endring i yrkesskadereglene. NSF er for et oppdatert og helhetlig regelverk. Yrkesskadeordningen, slik det foreligger, tar ikke tilstrekkelig hensyn til dagens arbeids- og helsesituasjon blant den norske befolkning. Industriarbeidsplassene har krympet i antall siden 90 tallet, og en langt større andel av befolkningen arbeider nå med service og tjenester med stadig flere krav og raskere tempo. Skadebildet med hensyn til dagens arbeidsoppgaver, med fysiske og psykiske påkjenninger og belastning, blir ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt av det eksisterende regelverk. Det må gis åpning for at belastningslidelser, både fysiske og psykiske belastningslidelser som skyldes yrket og yrkesaktivitet over tid, kan godkjennes som yrkesskade. Typiske løfteskadene skal aksepteres som yrkesskade i langt større utstrekning enn det som er praksis per i dag.

Listen over sykdommer som skal kunne godkjennes og bli likestilt med yrkesskade, har ikke blitt revidert på mange år. Forut for innføring av Covid-19 på listen, har lite skjedd. Yrkessykdomslisten må revideres i det den har en klar forankring for påkjenninger/ eksponering fra mannsdominerte yrker. NSF støtter med dette forslaget om revidering av yrkessykdomslisten fullt ut.

Når det kommer til spørsmålet hvorvidt det skal utarbeides ett regelverk og med dette en uavhengig arbeidsskadeenhet, i tråd med NOU 2004: 3 og 2008: 11, mener NSF at sammenslåing av rettsregler ikke bør vurderes før reglene som sådan er revidert og fornyet. NSF er imot innføring av en ny arbeidsskadeenhet da vi mener eksisterende rettsgrunnlag vil kunne ivareta den enkelte skadelidtes rettigheter etter nødvendig revidering og fornyelse. NSF mener at positive vedtak fra folketrygdloven skal gis bindende virkning for forsikringsselskapene, hvilket gjør at NAV får en avgjørende rolle i yrkesskade- og yrkessykdomssakene. NSFs støtter mindretallet i NOU 2004: 3. En ordning med at hovedansvaret ligger hos NAV/ det offentlige vil være noe som kan implementeres raskt frem for oppretting av et helt nytt arbeidsskade-organ som medfører store lov-strukturelle, organisatoriske og kostnadskrevende forandringer. 

2. NSF støtter forslaget til endring av beviskrav, der bevisbyrden skal påhvile NAV som offentlig forvaltningsorgan. Dette vil medføre at den «sterke» parten i forholdet, mellom staten og borgeren, tilføres kravet med hensyn til bevis. Regelen om beviskrav har ofte blitt en «hvilepute» der NAV lar være å innhente dokumentasjon og medisinske vurderinger, i påvente av at den enkelte skadelidte sender over tilstrekkelig dokumentasjon. I de tilfellene NAV mener at dokumentasjon ikke har vært tilstrekkelig, f.eks. at dokumentene som den enkelte selv har klart å fremskaffe, ikke har klart å sannsynliggjøre en arbeidsulykke eller en yrkesskade, legger NAV seg på manglende bevis som avslagsgrunn. Ved å endre beviskrav/ bevisbyrden, må NAV sannsynliggjøre at den enkelte ikke har vært utsatt for en arbeidsulykke, eller har pådratt seg en yrkessykdom, så vil dette bedre saksbehandlingen betraktelig hos det offentlige. Sakene vil bli langt bedre opplyst før vedtaket fattes, slik at det blir større sjans for å oppnå en forsvarlig saksbehandling og ivaretagelse av utredningsplikten etter forvaltningsloven.

Situasjonen i dag er at skadelidte må sannsynliggjøre/ bevise med sannsynlighetsovervekt, altså mer enn    50 % sannsynlighet, at vedkommende har kommet til skade som følge av en arbeidsulykke. Skulle det være 

lik sannsynlighet (50 /50 %) for at vedkommende har kommet til skade som følge av en arbeidsulykke, som at det ikke er det, så gis vedkommende ikke rett til erstatning. Tvilen bør komme skadelidte til gode, slik at vedkommende oppnår sin rett til yrkesskadeerstatning.

Det er ikke et ukjent fenomen at bevisbyrden kan snus, eller såkalt omvendt bevisbyrde, i NAVS disfavør. I yrkessykdomstilfellene der den enkelte har sannsynliggjort at vilkårene for yrkessykdomserstatning etter      § 13-4 andre ledd a) – c) er oppfylt, så vil bevisbyrden bli snudd i henhold til siste vilkår som tilkjennegitt i bokstav d). Sagt med andre ord så vil den enkelte skadelidte som har sannsynliggjort at sykdommen er karakteristisk og forenelig med det som eksponeringen kan fremkalle, at skadelig eksponering har vært tilstrekkelig i tid og konsentrasjon i tillegg til at symptomene har oppstått i rimelig tid etter skadelig eksponering, oppleve at bevisbyrden snus med hensyn til hvorvidt det finnes andre mer sannsynlige og mer nærliggende årsaker til yrkessykdom i henhold til bokstav d). Det er NAV som må sannsynliggjøre at det foreligger andre mer sannsynlige eller mer nærliggende forklaringer for sykdom frem for yrkespåvirkningen.

Hovedregelen bør bli at bevisbyrden ligger hos NAV.

3. Likt det som er redegjort for under forslag 2, mener NSF at beviskravet og med dette bevisbyrden bør ligge hos forsikringsselskapene i henhold til yrkesskadeforsikringsloven. Det er forsikringsselskapene som er den streke parten i forholdet og er best egnet til å fremskaffe tilstrekkelig grunnlag for å fatte sin avgjørelse etter. På lik måte som i forslag 2 bør bevistvilen komme skadelidte til gode.

En omvendt bevisbyrde, eller en snudd bevisbyrde, vil altså forsterke den enkeltes rettigheter til yrkesskadeerstatning der det er lik sannsynlighet for en yrkesskade som om det ikke er det. 

4. NSF har ingen kommentarer til dette punktet.

7. NSF har ingen kommentarer til dette punktet.

8. NSF tiltrer forslaget.

9. NSF tiltrer forslaget.

[1] Dasy rapport 2020, utgitt av Finans Norge 19.10.20, med årsstatistikk i yrkesskadeforsikring

[2]www.ssb.no/statbank/table/11343/

[3] https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/tabeller/mottakere-av-uforetrygd-der-hele-eller-deler-av-uforheten-er-en-folge-av-yrkesskade-etter-kjonn-og-alder.pr.31.12.2011-2020-.antall