Juventes innspill til Prop. 92 L (2020-2021) og Dokument 8:199 S (2020-2021)

Høringsnotat, Prop. 92 L (2020-2021) og Dokument 8:199 S (2020-2021)

 

Om Regjeringens forslag til rusreform:

 

Juvente opprettholder sitt utgangspunkt om at en rusreform forutsetter målsetninger og tiltak som skal forhindre nyrekruttering til rusmiljøer blant barn og unge, sikre tidlig intervensjon, samt bidra til at vi ikke får flere brukere, økt forbruk blant etablerte brukere eller yngre brukere av rusmidler. Regjeringens forslag til rusreform mangler konkrete tiltak og fokus for å imøtekomme disse sentrale målsetningene for ruspolitikken. Helsehjelp og skadereduksjon alene er en for snever tilnærming når barn og unges behov skal legges til grunn. Våre innspill tar utgangspunkt i vårt arbeid med universelle forebyggende innsatser rettet mot ungdom.

 

Regjeringens endringer i rusreformutvalgets opprinnelige forslag går i riktig retning, men retter ikke opp de grunnleggende utfordringene med reformen. Vi henviser derfor til vårt høringssvar til NOU 2019:26 – Fra straff til hjelp. Vi opprettholder våre bemerkninger etter Regjeringens forslag:

• Barn og unge er ikke hørt i arbeidet med rusreformen, dette er heller ikke ivaretatt gjennom Regjeringens videre arbeid med reformen.
• Avkriminalisering vil kunne medføre høyere bruk i befolkningen, og utsatte grupper, barn og unge er spesielt sårbare for slike effekter.
• Terskelverdiene er fortsatt høye, og illustrerer problemet med generell avkriminalisering.
• Ingen differensiering av tiltak gjør at forslaget ikke tar høyde for barn og unges behov.
• Lokal ressursmangel gir begrenset med handlingsrom for oppfølging, forslaget om kun en enkelt samtale vil i liten grad sannsynliggjøre effekt.
• Debatten har vært preget av manglende vilje til å styrke reformen basert på konstruktiv kritikk og innspill.
• Alkohol bør inkluderes i rusreformen, for å sikre behovsbasert hjelp uavhengig av årsak.
• Mangelfull utredning, blant annet fordelingsvirkninger, forebyggende tiltak og handlingsrom.
• Reformarbeidet mangler helhetlig tilnærming for forebygging, behandling og ettervern.

Juvente advarte utvalget ved oppstarten om at det forebyggende ungdomsperspektivet manglet i både mandat, tilnærming og kompetanse. Vi oppfordret til å aktivt søke kunnskap fra fagmiljøer som kunne bidra til å belyse et så avgjørende element ved rusreformen. Vi ble ikke hørt.

 

En evidensbasert tilnærming balanserer forskningskunnskap, målgruppeperspektiver og praktisk erfaring. Innspill og kritikk er en grunnleggende mekanisme som skal påpeke og utfylle mangler og gi et styrket grunnlag. Rusreformen har blitt løftet fram på en måte som i svært liten grad har åpnet for at utvalget kan ha oversett noen relevante perspektiver, effekter, målgrupper, mekanismer eller kunnskap. Regjeringens endringer imøtekommer i liten grad den faglige kritikken mot utvalgets forslag, adressert av hele bredden av høringsinstanser (behandlingsapparat, justis, politi, forskningsinstitusjoner, forebyggingsaktører, kommunale tjenester, frivillig sektor, brukere).

 

Regjeringen har lagt til grunn en virkelighetsbeskrivelse som ikke stemmer. Oppgjøret mot ensidig fokus på straff kommer lenge etter at både politi og rettsapparat har forlatt denne linjen, til fordel for en rekke tiltak som sikrer helsehjelp og oppfølging. De vanligste reaksjonene overfor unge er ikke straff og trusler, men advarsel, informasjon og dialog med familien, bekymringssamtaler og ruskontrakter. Helsehjelp og sosiale tiltak er hovedlinjen i dag, til tross for mangler i både tilbud og tilnærming. Ingen dømmes for rusmiddelbruk og rusreformen legger ikke opp til noen styrking av helsetilbudet. Slagordet «Fra straff til helse» blir derfor en upresis beskrivelse av dagens situasjon og målsetningen for reformen.

 

Juvente ønsker at man kartlegger beste praksis innenfor gjeldende regelverk. Vi forventer at det tas grep for å sikre mer helserettet oppfølging, med mer enhetlig praksis og tilstrekkelige ressurser i kommunene. Politiets avdekkende rolle må sikres med gode hjemler og verktøy for oppfølging og etterforskning.

 

Straff rammer sosialt skjevt, men det gjør også rusbruken. De som har ulike risikofaktorer har større sjanse for negative effekter av sin rusbruk. En solidarisk ruspolitikk må sikre at færrest mulig begynner å bruke rusmidler, dette mangler i forslaget. Å beskytte og styrke de restriktive holdningene i befolkningen er avgjørende. Juvente ønsker videre at man ser på hvilke muligheter som ligger i sivil lovgivning og politiinstruks. Regelverket rundt bøtelegging kan endres, slik at de kan frafalles når opprettholdelse er uhensiktsmessig, og man kan ha ordninger som sikrer at merknader i rullebladet strykes etter en avtalt periode. Dette vil redusere kontrollskadene, samtidig som man sikrer den normdannende effekten. En sentral målsetning med ruspolitikken er at færrest mulig skal prøve og bruke narkotiske stoffer. Her har vi lykkes godt i Norge.

 

Forslaget løfter fram kunnskapsformidling om negative konsekvenser ved bruk av narkotika. Kunnskap er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å fatte gode valg. Ingen tar avgjørelser basert på kjølig og nøktern vurdering av kunnskap alene. Rusbruk er kollektive fenomener; valg påvirkes av hvor mange som bruker rusmidler rundt oss og hvor mye man er eksponert for bruken. Vi kan ikke snakke unge mennesker ut av risiko, dersom rusbruken øker i deres nettverk. Den normdannende effekten av forbudet et viktig forebyggende element for andelen som vurderer å eksperimentere med rusmidler. At denne effekten ikke gjelder for rusavhengige, er ikke i seg selv et argument for å fjerne dette virkemiddelet for alle.

 

Det er skuffende at man verken forskriftsfester kompetansekrav eller tilbyr ressurser til kommunene som muliggjør økt kapasitet. Forslaget vil med stor sannsynlighet føre til at kommunene flytter kompetanse og kapasitet bort fra andre, etablerte hjelpetilbud. Erfaringsmessig ligger den forebyggende innsatsen mest utsatt til, og reformen kan derfor bidra til at forebygging svekkes i kommunene. Med kun ett pliktig oppmøte hos rådgivingsenheten vil man uansett ikke ha virkemidler til å styre ungdom fra videre ruskarriere.

 

Avkriminalisering for alle er et uhensiktsmessig virkemiddel med stort skadepotensiale, og det er problematisk at verken konsekvenser for barn og unge, handlingsrom innenfor dagens lovverk eller konkrete tiltak for å styrke forebygging, helsehjelp, behandling og ettervern er inkludert i reformen.

 

Om representantforslag om forebyggings- og behandlingsreform

 

Representantforslaget har gode forslag til tiltak langs hele problemutviklingskjeden. Juvente er særlig glad for forslag 1 og 2. Juvente har lenge argumentert for en forebyggingsreform basert på erfaringene fra Island, en nasjonal evidensbasert innsats vil være en meget god investering. Juvente vil gjenta tidligere oppfordring til å opprette et fagorgan for forebygging, med representanter fra både stat, kommune, forskning og frivillig sektor.

 

En rusreform må være helhetlig og Juvente advarer mot å plukke enkelttiltak for å pynte på rusreformen. Juvente kan ikke tilrå at Regjeringens forslag til rusreform innføres. Juvente anbefaler at man med utgangspunkt i representantforslaget starter en prosess med å utrede en forebyggings- og behandlingsreform med et bredere mandat.

 

Enkelte mener at reformen bør gjennomføres, og at den senere kan bygges ut med forebygging og behandling. Det er riktig at ikke alt må gjøres på en gang, men det må gjøres i riktig rekkefølge. Man kan ikke innføre endringer som påvirker bruken av rusmidler i samfunnet uten å først sikre et solid forebyggingsløft og sørge for at kommunenes hjelpeapparat er i stand til å følge opp behovet. I tråd med erfaringene fra Island må man også først sikre mekanismer for å evaluere reformens effekter, og planlegge ulike handlingsalternativer basert på løpende analyse av forskningsdata om endringer i bruk og bruksmønstre. Juvente har en rekke konkrete innspill til utformingen av forebyggende arbeid på ulike systemnivåer, og bidrar gjerne i den videre prosessen.