Innovasjon og tjenesteutvikling er et sentralt element i offentlig tjenesteyting. Innenfor helse- og omsorgstjenestene har fleksibilitet og evne til tilpassing lenge vært en vesentlig del av tjenestene. Ikke minst har vi i 2020 sett hvordan tjenestene har måttet tilpasse seg dramatiske endringer i sine rammevilkår.

En tydelig erfaring vi kan trekke ut av koronapandemien, og helsetjenestens møte med den, er at utvikling av tjenestene fungerer best dersom den skjer i samarbeid mellom alle involverte aktører. Klare nasjonale føringer må gå sammen med rom og rammebetingelser for lokal implementering. Prioritering av ressurser til videokommunikasjon for fastlegene har bidratt til en kraftig vekst i bruken av denne digitale kommunikasjonen med pasientene – og mange pasienter sier seg fornøyd med å ha denne muligheten for digital dialog. Det er derfor viktig at det også innenfor kommunale tjenester settes av midler til løsninger som skaper innovasjon og tjenesteutvikling. I tillegg må private teknologileverandører, i dialog med tjenestene, også levere løsninger som møter de reelle utfordringene i tjenestene.

NSF støtter intensjonen med denne stortingsmeldingen. Gode helse- og omsorgstjenester, og høy tillit til tjenestene i befolkningen, betyr at vi også må evne å omstille oss til endringer i befolkningens behov for tjenester. Nye utfordringer må møtes med nye løsninger. Samtidig vil ny teknologi og utvikling og spredning av ny kunnskap gi muligheter for å utføre oppgaver på nye måter.

Fleksibilitet i tjenesteytingen, og tjenestens evne til å møte hver enkelt pasients behov, betyr at vi er avhengig av et rom for lokale og individuelle tilpassinger. Vi må ha rammebetingelser for individuelle tilpassinger, der lokalt helsepersonell med kjennskap til den enkelte pasienten har reell beslutningsmyndighet omkring hvordan tjenestene skal utøves.

Sykepleiere utgjør den største personellgruppen i den offentlige helse- og omsorgstjenestene og har således en svært viktig rolle for en innovativ helse- og omsorgstjeneste. Sykepleierutdanningene er bachelor-, master- og ph.d.-utdanninger, og sykepleiernes kompetanse bør være svært sentralt for innovasjon og tjenesteutvikling.

Sykepleiere er innovatører i praksis. Sykepleiere tar ny teknologi i bruk, sykepleiere utvikler nye løsninger, og sykepleiere tar ansvar for logistikk og samhandling omkring pasientene. Vi ser at økte investeringer i kommunale IKT-løsninger, nye verktøy og en bedre tilpasset ansvars- og oppgavedeling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er nødvendig for å møte mulighetene og utfordringene som ligger i utviklingen og digitaliseringen av tjenestene framover.  

NSF har de siste ti årene hatt økt satsing på innovasjon og tjenesteutvikling . Vi har formulert en rekke forutsetninger for gode innovasjonsprosesser i virksomhetene, blant annet:

• Innovasjon og tjenesteutvikling som obligatorisk tema i lederopplæring
• Etablering av samhandlingsarenaer for innovasjon i den enkelte virksomhet
• Avsetting av tilstrekkelige økonomiske rammer for behovsbasert innovasjon og utvikling
• Etablering av prinsipper for hvordan oppgaver og ansvar kan fordeles mer hensiktsmessig mellom aktørene i tjenestene
• Pasienter og pårørende som aktive deltakere i innovasjon og tjenesteutvikling
• God opplæring for pasienter og pårørende som forutsetning for egendeltakelse og mestring

NSF støtter stortingsmeldingens formulering av de tre grunnleggende prinsippene for en innovativ offentlig sektor. Vi mener de er fullt i tråd med våre ovennevnte satsingsområder innenfor innovasjon og tjenesteutvikling i helse- og omsorgstjenesten.

Vår grunnleggende bekymring er imidlertid at man i oppfølgingen av denne stortingsmeldingen ikke setter av tilstrekkelige ressurser og rammebetingelser til å iverksette innovasjonskultur og utviklingsorientert ledelse i den enkelte virksomhet i helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor noen konkrete forhold som må tas tak i skal vi skal lykkes:

• Ønske om økt digitalisering av sykepleietjenestene må følges av midler til å utvikle og ta i bruk nye løsninger, inklusiv utstyr til omsorgsteknologi og hjemmemonitorering av helsetilstand.
• Sykepleiere må involveres gjennomgående i innovasjonsprosesser
• Nyutviklet forskningsbasert kunnskap i sykepleie må implementeres langt raskere enn det gjøres i dag.
• Sykepleiere og sykepleieledere må få utdanning og etterutdanning som gjør dem i stand til å ta nye løsninger i bruk, og til å delta i og lede utviklingsprosesser. Til det kreves det at langt flere sykepleiere og sykepleieledere har mastergrader.
• Økt press på helse og omsorgstjenestene krever innovasjon og utvikling, men også nok personell. Det er i dag og vil i framtiden bli ennå større mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre om ikke noe gjøres. Dette må adresseres i oppfølgingen av meldingen.

NSF har gjennom årene initiert en rekke innovasjons- og tjenesteutviklingsprosjekter innenfor helse- og omsorgstjenesten. Vi har nå nylig tatt initiativ til etablering av et konkret samarbeid mellom ulike fag- og profesjonsutøvere i tjenestene omkring en mer funksjonell ansvars- og oppgavefordeling i tjenestene.

NSF mener stortingsmeldingen påpeker sentrale utfordringer og løsninger for hvordan offentlige helse- og omsorgstjenester skal utføres i fremtiden. Samtidig forutsetter NSF at tjenesten, og virksomhetene og personellet som utfører den, også tilkjennes tilstrekkelige ressurser og styringsmessige rammebetingelser for å få det til. Økt fleksibilitet og endringsevne i pasientnære tjenester forutsetter at pasientnære ledere har  mer formell og reell beslutningsmyndighet enn de har i dag, og at de har tilgjengelige ressurser – økonomiske og personell-/kompetansemessige – til å utvikle gode innovasjonsprosesser, med tett involvering av personell, pasienter og pårørende.