REMA 1000 mener at de tre viktigste grepene som kan gjøres for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet, til beste for forbrukerne, er:

1. Prisforskjeller som ikke kan dokumenteres må opphøre. Det vil alltid eksistere prisforskjeller da det er forskjell på betjeningskostnader, joint marketing og liknende mellom leverandør og detaljist. REMA 1000 ser det likevel som en forutsetning at disse forskjellene kan og må dokumenteres.
2. Det må være reell tilgang på distribusjonstjenester. Konsentrasjon i markedsmakten begrenser seg ikke til kun leverandør- og detaljistleddet. Også innen distribusjon er det høy konsentrasjon mellom få aktører. Dominerende aktør i dette markedet er eid av den dominerende aktøren i detaljistmarkedet – som igjen mottar de gunstigste prisbetingelsene, og dermed stiller sterkere i både detaljist- og distribusjonsmarkedet. Det kan begrense adgangen til distribusjonstjenester.

3. Forretningsmodeller som styrker lokalt eierskap må verdsettes. I dagens marked finnes det en rekke måter å organisere sin virksomhet på. Sentralt for REMA 1000s er franchisemodellen – som inviterer til eierskap i merkevaren. REMA 1000 er per i dag den eneste norske dagligvarekjeden hvor 100% av butikkene er eid av franchisetakere som legger igjen skatte- og avgiftsinntekter i de lokalsamfunnene vi er tilstede i. 

Bakgrunn - situasjonen i markedet og formålet med meldingen

Stortingsmeldingen bør ha som formål å sikre en fri og rettferdig konkurranse i dagligvaremarkedet, der nye aktører kan komme til og hvor kundene merker konkurransen i form av lavere priser og større utvalg.

Dagens situasjon preges av store, ikke-dokumenterte forskjeller i innkjøpsbetingelser, som slår negativt ut for konkurransen. Av 3 nasjonale dagligvareaktører er det per i dag 1 aktør som vokser mens de 2 øvrige taper terreng. Dette er en situasjon som har vedvart over tid. Den største aktørens vekst korrelerer med de funn som Konkurransetilsynet har fremlagt – som viser at denne aktøren i nesten samtlige undersøkte tilfeller, mottar til dels store prisfordeler sammenliknet med de øvrige aktørene. Konkurransetilsynet har tidligere uttalt at en kostnadsulempe på over 3 til 5% kan utgjøre et etableringshinder. I tilsynets undersøkelser av fremkommer det at det tidvis eksisterer prisforskjeller på opp mot og over 15%. Vi legger til grunn at den negative effekten slike forskjeller har for nyetableringer også har innvirkning på etablerte aktører.

En fri og rettferdig konkurranse skal utkjempes i butikkene hver eneste dag. Dagens selvforsterkende tendenser reduserer den reelle konkurransen. I løpet av de siste 10 årene har Norge mistet flere dagligvareaktører. Det bør være et konkurransepolitisk mål at ikke flere aktører forsvinner ut og at flere kan komme til. Med en fri og rettferdig konkurransesituasjon vil kunden være vinneren – det må være det endelige målet for de virkemidler som Stortinget råder over i dette markedet.

REMA 1000s syn - noen sentrale temaer i meldingen

Permanent satsing på dagligvare i Konkurransetilsynet. 

Faren ved å ikke foreta seg noe i dagens konkurransesituasjon er betydelig større enn å gjøre grep for å bedre konkurransen. Det er positivt at Konkurransetilsynet ønsker å opprettholde satsingen på dagligvare. Det er viktig at tilsynet gjennomfører konkrete tiltak for å håndheve konkurranseloven. Dersom tilsynet krever en presisering av lovens formål og intensjon bør denne komme fra Stortinget. Flere av de øvrige problemstillingene som meldingen peker på har sin opprinnelse og bakgrunn i selve prisdannelsen: får Konkurransetilsynet utjevnet store, udokumenterte prisforskjellene vil det bøte på utviklingstrekk som etableringshinder, konsentrasjon av markedsmakt o.l.

Dagligvarebransjen er i endring og et fokus må derfor være vedvarende for å være relevant. Like viktig er Konkurransetilsynets veiledning av samtlige aktører i matmarkedet. En permanent satsing bør derfor bunne ut i mer veiledning fra tilsynet. I lys av opprettelsen av et eget dagligvaretilsyn, bør man vurdere om dette nye tilsynet vil kunne ha en arbeidsdeling med Konkurransetilsynet når det gjelder veiledning av aktørene i markedet. 

EMV og vertikal integrasjon.

REMA 1000 er opptatt av langsiktig og stabilt eierskap. Vi utvikle egne merkevarer basert på sterke fagmiljøer og verdikjeder, som gjennom eierskapet får trygghet til å satse og innovere. Eierskap og samarbeid gir også markedsadgang som ellers ville blitt forhandlet fram på årsbasis – dermed sikres leverandørene langsiktighet. Vertikal integrasjon kan føre til mer samhandling, dialog, bedre kontroll og mer transparens. Samarbeid som fører til innovasjon og kunnskapsdeling gjennom hele verdikjeden kommer kundene til gode.

Framtidens dagligvaremarked.

REMA 1000 frykter ikke konkurranse og ønsker nye aktører velkommen inn i markedet. Det er i dag liten grunn til å anta at en ny internasjonal/nasjonal aktør vil gå inn i hele det norske dagligvaremarkedet – men heller konsentrere seg om et fåtall, lønnsomme lokasjoner. Det kan by på utfordringer dersom eks. en internasjonal aktør drenerer lønnsomheten fra urbane lokasjoner. I dag er de eksisterende kjedene avhengige av lønnsomhet her for å sikre butikkstruktur i distriktene. Inntreden av globale aktører i vårt marked, enten på egenhånd eller gjennom samarbeid med allerede etablerte aktører, vil kunne forsterke den situasjonen vi i dag opplever knyttet til overetablering av butikker i de mest befolkede byområdene. Også dagligvarebransjen står ovenfor disrupsjon og rask teknologiutvikling. I møte med denne utviklingen er det viktig at Stortinget har fokus på å utforme rammebetingelser som er dimensjonerte for ny teknologi og et annerledes og mer sammensatt marked der aktørene vil balansere mellom digitale og fysiske utsalg.

 REMA 1000s konklusjon

Sikre likere – ikke like – innkjøpsbetingelser som kommer kundene til gode.

Dersom en utjevning i innkjøpsbetingelser mellom kjedene skulle bli aktuelt, hvor den dominerende aktøren må betale noe mer og de to øvrige aktørene betaler litt mindre over en periode, vil varene til forbrukerne bli billigere all den tid den dominerende aktøren har det høyeste kostnadsbildet på de resterende 20-30% av kostnadene som kommer utover varekost. Meldingen bør ta sikte på å treffe de tiltak som utjevner forskjeller på en måte som har kundenes beste som formål. Eksempelvis i form av en stadfesting av hvor store forskjeller skal kunne være for å ikke ha negativ påvirkning på konkurransen og hvordan disse forskjellene skal kunne dokumenteres.

Likere innkjøpsbetingelser senker uansett terskelen for at nye kjeder etablerer seg.

Tilsynet har selv uttalt at: «Konkurransetilsynet finner det godt underbygget at stordriftsfordeler i innkjøp er en av de viktigste etableringshindringene for nye dagligvarekjeder i det norske markedet. Etter tilsynets vurdering vil selv en kostnadsulempe på eksempelvis 3-5 prosent kunne utgjøre en vesentlig etableringshindring på bakgrunn av at bransjen har lave nettomarginer og at varekostnadene utgjør 70-80 prosent av de totale kostnadene» (Høringsuttalelse sendt Næringsdepartementet 13.03.2018)

Tydelige forventninger fra politikerne og signaler fra Konkurransetilsynet er viktig.

Aktørene i markedet følger nøye med på signaler fra både Regjering, Storting og Konkurransetilsyn. Forventninger og signaler kan endre adferden i markedet, støttet opp av konkret håndheving. Permanent satsing på dagligvare og årlig innhenting av prisforskjeller er godt egnet.

Dagens konkurranselov er anvendelig.

Men dersom den ikke håndheves, tvinger spørsmålet om ny lov eller revisjon av eksisterende seg frem.  Dersom Konkurransetilsynet ikke ønsker å forklare hvordan loven skal forstås bør Stortinget, som lovgiver, presisere formålet og intensjonene ved loven. Dette vil kunne tydeliggjøre hvordan de ulike aktørene i markedet forventes å opptre.