Høringsnotat fra NNN om Meld. St. 27 (2019-2020), Dagligvare og konkurranse

Til Næringskomiteen

Høringsnotat Meld. St. 27

Tilsyn og lov om god handelsskikk

For å sikre lønnsomhet i produksjon og salg av mat, og for å sikre at det er mulig å opprettholde sikre arbeidsplasser, hvor flest mulig ansatte har heltids faste stillinger, er det nødvendig med regulering og tilsyn i dagligvaremarkedet. I tillegg er NNN opptatt av at forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene er transparente og i balanse. Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden vil forhåpentligvis gi bedre oppfølgning av dagligvaremarkedet, og det vil også være behov for tett oppfølging av handelstilsynet for dagligvaremarkedet.

NNN ser på Handelstilsynet som en helt sentral institusjon for å få lov om god handelsskikk til å fungere og bidra til positiv endring. Det må legges opp til et aktivt og uavhengig tilsyn, som kan agere på eget initiativ og som kan motta innspill fra alle parter med interesse for bransjen. Logistikk og distribusjon må være en del av tilsynets mandat.

Tilsynet må lage årsrapporter hvor det kommer frem om de tre dagligvarekjedene eller leverandørene har utvist god handelsskikk. Rapportene må offentliggjøres.

Økende vertikal integrasjon

NNN mener økt vertikal integrasjon er et sentralt område, og det legges for lite fokus og vekt på betydningen av dagligvarekjedenes sterkt økende inntreden i produksjons- og foredlingsledd. Med dette mener vi områdene; råvareproduksjon, matvareindustrien, og grossist og distribusjonstjenester. De tre dagligvarekjedenes stadig økende integrasjon i hele verdikjeden er også et uttrykk for større maktkonsentrasjon. Dagligvarekjedenes integrasjon i foredlingsleddet utfordrer maktbalansen og fordeling av verdiskapning i verdikjeden.

Handelstilsynet for dagligvaremarkedet må følge utviklingen nøye.

Råvareproduksjon: Norsk landbruksproduksproduksjon foregår i et delvis lukket marked grunnet norsk landbrukspolitikk. Det medfører behov for regulering.Vi mener dagligvarekjedens kobling med råvareproduksjon kan forstyrre balansen i den totale produksjonen av landbruksråvarer i Norge. Balanse i produksjon av landbruksråvare er viktig for matindustriens effektivitet og økonomien i landbruket.

Industrien som produserer mat og drikke: Dagligvarekjedenes integrasjon i foredlingsleddet utfordrer maktbalansen og fordeling av verdiskapning i verdikjeden.

1. Dagligvarekjedene kan med egen produksjon av produkter forfordele sine egne interesser ved salg av mat og drikke i butikk, med sine egne merkevarer, og dermed skape ubalanse forhandlinger mellom aktørene.
2. Dagligvarekjedenes innsyn i produksjonskalkyler skaper ubalanse i forhandlinger mellom aktørene.
3. Dagligvarekjedenes dominans på grossist- og distribusjonstjenester kan benyttes til kryss-subsidiering av produkter kontrollert av dagligvarekjedene, samt forfordeling av egne merkevarer i verdikjeden.

Distribusjon: Dagligvarekjedene har uttalt at de ønsker å overta all distribusjon fra leverandørene og ut til sluttmarkedet. Dette legger et betydelig press på motparten i forhandlinger om logistikk/distribusjonstjenester. Forhandling mellom leverandører og dagligvarekjeder må være uavhengig i forhold til valg av grossist og distributør. En slik kobling reduserer den reelle konkurranse sterkt, og dette blir et lukket avtaleområde uten innsyn. Leverandørene i dagligvaremarkedet må fritt kunne velge logistikkløsning. Handelstilsynet for dagligvaremarkedet må følge opp logistikkområdet i dagligvaremarkedet. NNN mener det må lages en forskrift som sikrer tilsynet hjemmel for å følge opp dette området.

Regulering av åpningstider

Vi mener de negative konsekvensene av å utvide åpningstider (søndagsåpent) for varehandelen blir så store, at det ikke er samfunnsøkonomisk riktig og utvide med en ekstra salgsdag. Konsekvenser og kostnader for verdikjeden er betydelige i det en utvidelse av en ekstra salgsdag vil gi direkte effekt bakover i verdikjeden. Et betydelig antall varer som har kort holdbarhet vil påføre hele verdikjeden ekstra kostnader, og vil påvirke effektiviteten i produksjon av mat og drikkevarer.

Om tilgjengelighet av lokaler for eventuelle nye aktører

NNN mener tilgjengelighet av butikklokaler er en sterk faktor til ubalanse i matmarkedet. Vi har for eksempel sett at Coop sitt oppkjøp av ICA-butikkene, gav dem umiddelbar økt markedsandel. Dette viser at dagligvarekjedenes kontroll av tilgjengelige butikklokaler og etablering av nye lokasjoner gir makt i forhold til kontroll i dagligvaremarkedet. Vi mener regulering på dette feltet må til for å sikre nye aktørers mulighet til å komme inn i dagligvaremarkedet og hindre unødvendige kostnader legges på den norske forbrukeren.

Tre vanntette siloer i dagligvaremarkedet

Det norske dagligvaremarkedet er preget av de tre dagligvarekjedenes rigide styring av varesortiment i butikkene. De norske mat- og drikkeprodusentene får i mange tilfeller kun tilgang på et av dagligvarekjedenes butikkonsept. Vi ser at denne organiseringen hindrer kjente varemerker tilgang til flere av dagligvarekjedenes butikkonsept. Denne praksisen hemmer konkurransen og utvalget i butikk for forbruker.

 Om å bygge ned importvernet for å gi større konkurranse

EU har felles landbrukspolitikk (CAP), og det er fri bevegelse av landbruksvarer over landegrensene. Til tross for fri og uhemmet flyt av landbruksvarer mellom 28 EU land, opplever man samme ubalanser og problemer som i Norge. Vår konklusjon er at Norges tollvern av sensitive landbruksprodukter ikke er en faktor som påvirker konkurransen i det norske matmarkedet.  

Redusere grensehandel

Selv om vi kun har tre norske dagligvarekjeder i Norge, er det viktig å minne om den fjerde dagligvarekjeden hvor norske kunder handler sine varer. Grensehandelen i Sverige har en betydelig andel av dagligvareomsetningen, dvs. før pandemien traff oss.  

NNN har arbeidet med grensehandelspolitikk i flere år. Vi har vært tydelig på at nivået på grensehandel er ute av kontroll og kunnskapsgrunnlaget om verdi, volum og varegruppe er for lavt, noe som bekreftes i Stortingsmelding 9 (2018-2019) «Handelsnæringen – når kunden alltid har nett». 

Vi mener at det må det må settes i verk en helhetlig pakke for å harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og Sverige på de produktene som grensehandles. I Norge har mange viktige varegrupper svært høyt avgiftsnivå sammenlignet med Sverige. Det må lages en plan hvor man harmoniserer og fjerner avgifter, slik at norske mat- og drikkeprodukter får samme konkurransevilkår som i Sverige.

NNN har følgende konklusjonene og anbefalinger:

• Det norske dagligvaremarkedet kjennetegnes ved høy grad av vertikal integrasjon, lavt vareutvalg i lavpriskonseptet og høy butikktetthet
• Stordriftsfordeler i innkjøp og logistikk gjør at en ny utfordrer i dagligvaremarkedet må oppnå høye volumer på kort tid for at det skal være lønnsomt å etablere seg
• Mulighetene for å vokse raskt ved etablering av ny utfordrer i dagligvaremarkedet begrenses av høy butikktetthet og sterk konkurranse om de mest attraktive butikklokalene
• Grensehandel med Sverige er ute av kontroll. Arbeidsplasser og skatte- og avgiftsproveny forsvinner ut av landet. Avgiftsnivået må så raskt som mulig harmoniseres slik at de norske aktørene får samme konkurransevilkår som de svenske mat- og drikkeprodusentene

1. Det bør vurderes å iverksette regulering på antall butikklokaler innenfor geografiske områder, dette for å motvirke overetablering, dårlig lønnsomhet og dårlige arbeidsforhold
2. Vertikal integrasjon må reguleres slik at dagligvarekjedene ikke får mulighet til å eie hele verdikjeden
3. Logistikkområdet må frikobles fra forhandlingene mellom mat og drikkeprodusentene og dagligvarekjedene. Produsentene må kunne selge sine varer til dagligvarekjedene uten kobling til dagligvarekjedenes grossistlager eller distribusjonstjenester, men tilbys logistikktjenester som en tilleggstjeneste uavhengig av leverandøravtalene
4. Det må innføres en «grensehandelspakke» med formål om å harmonisere og fjerne avgifter, slik at norske mat og drikkeprodukter får samme konkurransevilkår som i Sverige