Innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen fra Norsk Folkehjelp

Innspill Kommunal- og forvaltningskomiteen 
Prop 1 S (2020-2021) 

Norsk Folkehjelp ønsker å dele innspill på områder som er sentrale for vårt arbeid. 

 

Overføringsflyktninger 
Kap 290 post 01, Kap 291 post 60, Kap 490 post 01, 22, 73, 75 (JD)  Kap 290 post 01 (JD) 

Det er bra regjeringen holder seg til Granavold–plattformen og viderefører antallet kvoteflyktninger på 3000. Samtidig anser Norsk Folkehjelp at tiden er inne for å øke kvoten på overføringsflyktninger fra 3000 til 5000 i året, slik UNHCR tidligere har bedt Norge om å gjøre. Det er skuffende at Norge ikke viser politisk vilje til å bidra i en tid med flere mennesker er på flukt enn noen gang og antallet asylsøkere til landet er særdeles lavt.  

Ved inngangen av 2020 var 79,5 millioner mennesker på flukt i verden. Det er det høyeste antallet noensinne registrert. Det er åttende året på rad at antallet mennesker på flukt stiger. Samtidig ser vi et rekordlavt antall asylsøkere komme til Norge, norske kommuner melder at de har kapasitet til, og et ønske om å bosette flere. Gjenbosettingsordningen for overføringsflyktninger er en trygg, regulert og permanent måte å bistå mennesker på flukt. Norsk Folkehjelp mener derfor at Norge må ta vår del av ansvar overfor mennesker på flukt ved at ordningen utvides til en kvote på 5000 overføringsflyktninger per år fra 2021. 

• Antall overføringsflyktninger økes til 5000 for 2021 og at det inngås en ny treårsavtale med et totalantall på 15.000 

 

Relokalisering  
Kap 490 post 01 og 73 

Relokalisering av asylsøkere må ikke gå på bekostning av kvoteflyktninger, slik regjeringen foreslår. Regjeringen bestemte seg for å relokalisere 50 asylsøkere fra Hellas etter brannen i Moria-leiren i september i år. Dette antallet mener Norsk Folkehjelp er alt for lite. I stedet for å vise solidaritet med både Hellas og menneskene på flykt som har strandet der, vegrer Norge seg for å ta sitt ansvar. Hellas  har over mange år tatt imot en urimelig høy andel av Europas flyktninger og situasjonen for flyktninger i landet har vært graverende over svært lang tid,  barn og deres familier har ikke fått grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. I høst har 125 norske kommuner tatt til orde for at regjeringens planlagte tall på 50  er for lite. Regjeringen kan og bør relokalisere 1500 barn/barnefamilier fra Hellas over to år, slik at de får tilgang til asylinstituttet og få asylsaken behandlet her i Norge.  

• Ansvarsfordelingen av asylsøkere ikke må gå på bekostning av kvoteflyktninger

 

Innretning av tilskuddsordninger 
Kap 291 post 71 

Norsk Folkehjelp ønsker at frivillige organisasjoner får forutsigbare rammebetingelser som sikrer kontinuitet og kvalitet på tilbud og aktiviteter i inkluderingsarbeidet. Situasjonen på flyktningfeltet er endret og innrettingen på tilskuddsordningene må følge utviklingen fra fokus på nyankomne til en mer langsiktig integreringsinnsats. Det må også ses på alternative måter for innretning av tilskuddsordningene slik at frivillige organisasjoner som kan bidra, også kan søke på ordningene.  

Norsk Folkehjelp erfarer at mange innvandrere med fluktbakgrunn har en tilknytning til arbeidslivet som både er uforutsigbar og sårbar. Målet må være å få en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Da er det ikke nok å komme seg i jobb, men også å bli inkludert på arbeidsplassen. Brochmann-utvalget understreker i denne sammenhengen viktigheten av å motvirke diskriminering i arbeidslivet. Kunnskap om lovverk, mekanismer for rekruttering og ikke minst holdningsskapende arbeid er viktig for at flyktninger skal få tilgang til arbeid og like rettigheter på arbeidsplassen.    

• Dynamiske tilskuddsordninger slik at sivilsamfunnet kan bidra til å løse aktuelle og lokale samfunnsutfordringer 
• Tilskuddsordninger tuftet på målgruppens erfaringer og hva de ser på som de største hindrene for å lykkes (brukerrettede tiltak) 

 

Jobbsjansen  
Kap 291 og post 62 

Jobbsjansen del A er kvalifiseringstilbud for kvinner mellom 18-55 år, som faller utenfor andre ordninger. 

Norsk Folkehjelp syntes at det er fint at ordningen  blir styrket med 25 millioner men det er ikke tilstrekkelig. Midlene skal fordeles på mange 34 Jobbsjanseprosjekt over hele landet, og det blir svært lite igjen for hver enkelt prosjekt. Jobbsjanseprosjekter vi har vært i kontakt med oppgir at det fremover er behov for større innsats og ressurser i investering i ny teknologi. Det er behov for et digitalt løft og gode løsninger tilpasset målgruppens behov på dette feltet.  

For å kunne opprettholde og ha et adekvat tilbud til kvinnene må det utvikles gode digitale plattform med individuelt tilpassede program. En del Jobbsjanse prosjekter er  restriktive  på  oppmøte og kursaktiviteter grunnet covid-19 og de anser det som  viktig med gode digitale løsninger, som tilrettelegger for at deler av opplæringen digitalt. Slik situasjonen er i dag kan ikke  Jobbsjansen fullt ut benytte seg av NAV sine generelle  digitale kurstilbud fordi deres målgruppe har  store utfordringer med språket og lave digitale ferdigheter. Dette  tiltaket vil kreve store ressurser på kort sikt, men vil på lang sikt være en investering som kommer målgruppen.  Jobbsjansen prosjektene vil ha behov for et større tilskudd, enn det som er foreslått.  

Grunnet den generelle arbeidsledigheten  i befolkningen er det å oppdrive ufaglært arbeidstreningsplasser blitt vanskeligere for Jobbsjansen. Som følge av covid-19 har mange innvandrerkvinner blitt permittert fra praksisplassene sine. Kvinnene er sist inn og først ut ved nedgangstider i arbeidslivet, og mange av kvinnen blir igjen hensatt til en tilværelse i hjemmet. Kvinnene i Jobbsjansen har ingen rettigheter til sosialstønad/dagpenger. Dette medfører at kvinnene blir avhengig av å bli forsørget av ektefellen (kvinnene har tilgang til Jobbsjansens tiltaksmidler på 1G, ca.8 300 i mnd). Norsk Folkehjelp mener at dette er et stort skritt bakover for likestillingen. 

• Ytterligere styrking av kvalifiserende tiltak for innvandrerkvinner som faller utenfor andre ordninger 

 

Norskinnsats 
Kap 291  post 71 

Det er positivt at frivillighetens rolle som tilbyder av norsktrening og et supplerende alternativ til offentlig opplæring anerkjennes ved at departementet foreslår 25 millioner kroner til norskinnsats i regi av frivilligheten. Midlene skal benyttes til  å gjøre tilbudet om frivillig norsktrening betre kjent, for å rekruttere flere frivillige norsktrenere og til utvikling av et fleksibelt tilbud om norsktrening som et supplement til tilbudet i kommunene. 

For å nå bredt ut med informasjon og synliggjøre tilbudet til målgruppen  trengs det i større grad  et samarbeid mellom frivilligheten og  offentlige institusjonene som  for eksempel introduksjonsordningene, NAV-tiltak og Jobbsjanseprogrammene . Det vil her være av betydning at kommunen også forplikter seg til å  samarbeide med frivilligheten om å distribuere denne informasjonen i sine kanaler.  

Det er et stort behov for informasjon- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere og flyktninger. Veiledningstiltak om det norske samfunnet øker mulighet til å komme i jobb og delta i storsamfunnet. Frivillige organisasjoner supplerer og styrker offentlige tjenester ved å være tjenesteytere av informasjon og veiledning i fravær av tilstrekkelig offentlige tilbud. Enkelte grupper av innvandrere, for eksempel hjemmeværende innvandrerkvinner med svake kvalifikasjoner og norskferdigheter, faller ofte utenfor både introduksjonsordningen og NAV sin tiltaksportefølje. For å gi denne gruppen et helhetlig tilbud er samarbeidet med frivillige organisasjoner av avgjørende betydning. 

• Tiltakets innretting tilrettelegger for mer og bedre samarbeid mellom offentlige institusjoner og frivilligheten