Høringsinnspill fra Norges idrettsforbund

Høring: Videokonferansehøring: Statsbudsjettet 2021
Innspillsdato: 12.10.2020

Notat fra Norges idrettsforbund til høringen vedr. statsbudsjettet 2021

Norges idrettsforbund har en av de aller beste og viktigste visjoner her til lands; Idrettsglede for alle. Idretten både vil og skal tilrettelegge for idrettsaktivitet for alle – men for å klare det trenger vi hjelp fra Stortinget.


Anleggsfinansiering
(kap. 3339: Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser)
Norges idrettsforbund er glade for finansiering vi mottar over spillemiddelordningen som tilfører forutsigbar finansiering av gode formål hvert eneste år. Likevel er Norges idrettsforbund bekymret fordi behovet for nye og oppgraderte anlegg er langt større enn de årlige spillemidlene dekker. Utbetalingstidspunktet, og at vi mangler betydelige midler fordi bevillingene er for små, gjør at etterslepet øker.

Idrettsanleggene er naturlige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene til beste for fellesskap, inkludering og integrering av alle som bor der. Mangel på idrettsanlegg er den største begrensningen for at idrettslagene skal kunne tilby mer aktivitet – til flere. Det er anleggsmangel i alle landsdeler og innenfor de fleste idretter. De siste årene har det akkumulerte etterslepet økt, og i 2019 beløp det seg til totalt 4,3 milliarder kroner. I 2019 utgjorde underfinansieringen av idrettsanlegg 823 MNOK.

Til tross for endringen av tippenøkkelen, og Norsk Tippings økende overskudd er det ikke tilstrekkelig med penger i ordningen.  

Finansieringen av nye idrettsanlegg er et spleiselag mellom spillemidler, kommuner og idrettslagene. Ordningen er god, og spillemiddelandelen er et insitament for å løse ut både penger og frivillig innsats, men er betydelig underfinansiert.

  • Norges idrettsforbund anmoder derfor komiteen og resten av Stortinget om å sette av 
    1 milliard kroner over statsbudsjettet til å styrke selve ordningen med anleggsfinansiering, slik at køen av idrettsanlegg som venter på tilskudd reduseres. 


Rettighetsfesting av full momskompensasjon
Idretten skaper store verdier for samfunnet gjennom sin innsats og omsetning. Økonomisk forutsigbarhet er viktig for idrettslagene. Et viktig bidrag til denne forutsigbarheten vil være å kompensere all moms. Norges idrettsforbund ber Stortinget rettighetsfeste momsordningene for varer og tjenester og for bygging av idrettsanlegg, på lik linje med ordningen for næringsliv og kommuner.

  • Momskompensasjon på varer og tjenester (kap. 315, post 70)
    NIF anerkjenner regjeringens forslag til momskompensasjon for 2021. Norges idrettsforbund forutsetter at opptrappingsplanen mot full momskompensasjon fortsetter, slik som skissert i Frivillighetsmeldingen og som er gjengitt i Granavolden-plattformen.

  • Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315, post 82)
    Når det gjelder merverdiavgiftskompensasjonsordningen ved bygging av idrettsanlegg har denne ordningen i realiteten gitt full kompensasjon, i alle år unntatt i 2012. Idretten mener at ordningen må rettighetsfestes for å kunne gi idrettslagene større forutsigbarhet.
  • NIF mener at spillemidler og momskompensasjon for idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger.

Økonomi som barriere
NIF er opptatt av idrettsglede for alle – også for de barna og ungdommene som lever i lavinntektsfamilier. Regjeringens viktigste satsing for å få alle barn med i organiserte fritidsaktiviteter er Fritidskortet, noe vi i NIF støtter opp om. NIF ser en tydelig opptrappingsplan fra regjeringen, selv om vi mener at det norske samfunnet ville vært tjent med en full nasjonal utrulling av fritidskortet allerede i 2021. Det er særdeles viktig i en usikker tid hvor mange barn og unge kan få problemer med deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter.

  • NIF ber Stortinget tilrettelegge for en nasjonal utrulling av Fritidskortet allerede i 2021.

Kommuneøkonomien er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gratis anleggsleie for barn og ungdom, og ikke må begynne å ta betalt for støtte som tidligere var gratis. Signaler fra enkelte kommuner er at det fortsatt er stengte anlegg. Enkelte kommuner stenger også utleie av skoleanlegg med den begrunnelse at de ikke har råd til ekstra renhold som følge av Covid-19- situasjonen. For å opprettholde tilbudet, må frivilligheten ut på det private leiemarkedet, noe som fører til høyere kostnader og høyere deltakeravgifter.

Nytt toppidrettssenter
NIF har bedt om 20 MNOK til en forpliktende samspillsfase med entreprenør i forbindelse med bygging av nytt nasjonalt toppidrettssenter. Regjeringen har ikke foreslått å støtte dette. Norges idrettsforbund har sterkt behov ett nytt toppidrettssenter som er universelt utformet og tilrettelagt for alle utøvere. Det nye toppidrettssenteret blir viktig for å videreutvikle – og være verdensledende innenfor trening, kunnskapsutvikling, deling av beste praksis og systematisk samarbeid mellom toppidretten og FoU.

  • Norges idrettsforbund ber derfor om at stortinget bevillinger 20 MNOK for å opprettholde fremdrift for realisering av dette toppidrettssenteret.

Stimuleringsordning – behov for ytterligere kompensasjon i idretten
NIF er fornøyd med at regjeringen legger til rette for nye stimuleringsordninger for idrett og frivillighet som følge av koronasituasjonen på 1,185 milliarder kroner i statsbudsjettet. Hensikten er å opprettholde aktivitet i en tid hvor koronaviruset fortsatt forventes å være til stede i det norske samfunnet.

NIF har pekt på at enkelte organisasjonsledd i norsk idrett faller helt utenfor kompensasjonsordningene, da de har andre type inntektsbortfall i kombinasjon med løpende uunngåelige kostnader. NIF vil påpeke at innrettingen i den fremtidige ordningen må være bred nok til å favne også dette.

  • NIF ber Stortinget legge til rette for at idretten og frivilligheten selv kan stå for forvaltningen av en nærmere definert andel av stimuleringsordningen, for på en ubyråkratisk måte å fange opp de som faller utenfor eksisterende ordninger.

Pensjonspremie for frivillig sektor i Statens pensjonskasse  
I statsbudsjettet 2020 ble det besluttet en innføring av betaling av en forsikringsteknisk beregnet pensjonspremie for de virksomheter fra frivillig sektor som er medlem av Statens pensjonskasse (SPK) og som ikke betaler arbeidsgiverandel i dag. Endringen vil tre i kraft med en gradvis innføring fra 2021 og frem til den er fullt innført fra 2023. Omleggingen av pensjonsordningen vil få store konsekvenser for organisasjonenes økonomi, og vil kunne ha stor innvirkning på viktige aktiviteter i våre organisasjoner. Til sammen 20 frivillige organisasjoner rammes av endringene.

  • Norges idrettsforbund ber om en utsettelse av ordningen, og/eller at det lages en kompensasjonsordning som kan dekke disse kostnadene. Idrettens andel utgjør 6,5 MNOK i 2021.