Høringsinnspill fra Diabetesforbundet

Høring: Videokonferansehøring: Statsbudsjettet 2021
Innspillsdato: 12.10.2020

Diabetesforbundets innspill til finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2021

Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for personer med diabetes og andre som er interessert i diabetes. 

Om lag 4 % av befolkningen i Norge anslås å ha en diabetesdiagnose. Rundt 28.000 har diabetes type 1 og ca. 220.000 har diabetes type 2. I tillegg har mange diabetes type 2 uten å vite om det.  

Diabetes er en alvorlig og kompleks sykdom. For både diabetes type 1 og type 2 kan mangelfull blodsukkerkontroll gi store komplikasjoner i hjerte, øyne, nyrer og føtter. På grunn av komplikasjonene har personer med diabetes en lavere forventet levealder enn resten av befolkningen.  

Sammenslått egenandelstak  

(Kap. 2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter, programområde 30, Helsetjenesten, folketrygden) 

Diabetesforbundet har forståelse for ønsket om forenkling av frikortordningen, men er bekymret for en utvikling der stadig større del av helseutgiftene skyves over på brukerne. I forslaget til statsbudsjettet setter regjeringen det nye egenandelstaket til 3183 kr. Det er høyere enn forventet lønnsvekst, og vil føre til at folketrygden sparer drøyt 330 millioner kroner neste år - på bekostning av syke mennesker.  

Under vårens høringsrunde om sammenslåingen av frikortordningene, var flertallet av brukerorganisasjonene negative til å sette det nye egenandelstaket så høyt. Med dette budsjettforslaget ser vi at brukerorganisasjonene ikke har blitt lyttet til. 

Egenandelstak 1 har økt mer enn inflasjonen de siste 15 årene og med den foreslåtte endringen vil tak 1 øke med 723 kroner neste år. For de med god økonomi kan dette virke som en ubetydelig sum, men for mange med kronisk sykdom vil det være et merkbart innhugg i privatøkonomien. Personer med diabetes, både type 1 og type 2, bruker hovedsakelig helsetjenester og medisiner som ligger innenfor egenandelstak 1. Den foreslåtte økningen vil derfor gå spesielt utover disse gruppene.  

Diabetes type 2 har også en tydelig sosial gradient og risikoen for å bli ufør og senere minstepensjonist er høyere hos de som lever med denne sykdommen. Å legge en ekstra økonomisk byrde på personer med diabetes type 2 vil forsterke sosiale helseforskjeller. Diabetesforbundet mener at samfunnet og den politiske innretningen av helsetjenesten må utvise solidaritet for personer med kronisk sykdom, ikke bidra til å skape tilleggsutgifter og økte forskjeller.  

Diabetesforbundet ber om at det nye egenandelstaket settes ned til nivået som tilsvarer egenandelstak 1 for 2020.