Høringsnotat til næringskomiteen, statsbudsjettet 2021.
En helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003.
Etter flere år med lovnad om å endre hundeloven og nå tre år uten at man har satt i gang arbeidet som er pålagt av Stortinget gjennom Vedtak nr. 885, 13. juni 2017 må det settes fortgang i saken.
Dagens hundelov sikrer ikke førerhundbrukere og førerhunder på en god nok måte. Mange opplever at de ikke ferdes trygt og førerhundene er forhindret fra å utføre sine oppgaver. Det er derfor tvingende nødvendig å justere lovteksten.
Sikring, et større aktsomhetskrav
Mange førerhundbrukere opplever at førerhunden blir angrepet og/eller forstyrret av andre hunder. En undersøkelse fra 2012 viser at 80 % av førerhunder har blitt angrepet eller forstyrret av andre hunder, og hele 35 % mer enn 10 ganger. Erfaringer fra de siste årene viser at situasjon ikke har endret seg.
Å bli angrepet av en annen hund kan føre til at førerhunden blir skadet og ikke kan gjøre jobben sin. Det kan også føre til at den fokus slik at den ikke stopper opp ved fortauskanter, ikke går utenom hindringer, osv. Det kan skape farlige situasjoner.
En førerhund er lært opp til å overse andre hunder. Noe den også vanligvis klarer, men når andre hunder blir for nærgående eller aggressiv, vil selv den best trente førerhund bli forstyrret.
Når førerhunden går i sele har den begrensede muligheter til å komme seg unna en hund som angriper. Av undersøkelsen går det frem at flere førerhunder har blitt bitt av andre hunder. En førerhundbruker falt utfor en kant etter et slikt angrep og fikk flere bruddskader.
Hundeloven må endres slik at det blir en skjerpet aktsomhetsplikt for eieren til en hund, når hunden er løs.
Unntak fra båndtvang
Hundelovens § 9 gjør en oppramsing av hvilke hunder som er unntatt bestemmelsene om båndtvang. Denne bestemmelsen mangler unntak for førerhunder.
Forarbeidene til hundeloven nevner ikke førerhunder i drøftelsen av unntak fra bestemmelsene om sikring av hund.
Det går frem av loven og forarbeidene at unntak gjelder hunder som er spesialtrente til å utføre visse oppgaver og som ikke kan utføre disse oppgavene i bånd. De som er unntatt har også generelt meget god lydighet og det er viktig at nytten av oppgavene hundene gjør ikke står i misforhold til ulempene det evt. er at hunden går fri. Alle disse tingene beskriver en førerhund.
I retningslinjene for opplæring av førerhunder står det følgende: «En førerhund skal ha en god generell lydighet. Dersom den generelle lydigheten ikke er tilstede, kan hunden lett bli et problem i stedet for et hjelpemiddel. Hunden skal kunne være i passivitet i lengre perioder (flere timer) uten å bli stresset eller urolig.»
Førerhunder læres bl.a. opp til å gå pent i bånd ved siden av venstre fot, tapt apport (snu, gå tilbake og plukke opp mistet gjenstand og avlevere) og innkalling av frittløpende hund.
Leder for NAVs faglig utvalg for førerhundspørsmål sier: «Lydighet er en del av grunnopplæringen for førerhunder. En førerhund som ikke har lydighet vil ikke bli godkjent som førerhund. Førerhundens kompetanse på dette området er viktig å holde ved like og det er ved innkalling man får øvd lydighet. Dette må trenes på hver dag og man er avhengige av at førerhunden får gå fritt. Det er derfor nødvendig at hundeloven endres slik at førerhunder unntas båndtvang.»
Forslag til merknad:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag, i løpet av våren 2021.»
Oslo, 11.10.20
Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund