Høringssinnspill

Foreldre, og samfunn forøvrig, må kunne være trygge på at barnehager drives etter hva som er det beste for barna på lang sikt, ikke hva som er lønnsomt for eierne på kort sikt.

Stadige avsløringer i media viser at enorme summer av fellesskapets midler ikke går til barna, men havner på konto til store kjeder og utenlandske oppkjøpsfond. Det er tydelig at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig for å sikre at pengene går til det faktiske formålet, nemlig å sikre barna et godt barnehagetilbud.

Vi støtter derfor SV sine forslag. Et tydelig flertall i befolkningen mener også at velferdstjenester skal drives av offentlige og ideelle aktører, ikke kommersielle, og at det ikke skal være mulig å hente ut profitt fra offentlige velferdstjenester.

 Hvert år er det enorme summer som ikke kommer fram til barna. Bare i 2018 gikk de private barnehagene med 1,2 milliarder kroner i overskudd. 10 prosent - 120 millioner - gikk i utbytte til eierne. Kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye styrehonorar og handel med tilknyttede selskaper, er bare noe av det de gjør for å flytte penger fra fellesskapet til seg selv.
Men det er ved salg av barnehager og eiendommer de store pengene ligger. De siste ukenes avsløringer i Klassekampen har vist hvordan Adolfsen-brødrene har tjent milliarder på å selge eiendommer de fikk gratis eller til en billig penge av kommunene, til et australsk oppkjøpsfond.

Det er åpenbart at et australsk oppkjøpsfond har rent kommersielle motiver for å involvere seg i barnehagedrift. Milevis fra motivene til både offentlige og ideelle aktører.

Det er alvorlig når en viktig del av infrastrukturen i det norske utdanningssystemet eies av utenlandske pensjonsfond og er utenfor demokratisk kontroll. Det er derfor helt nødvendig at det innføres meldeplikt og forkjøpsrett for kommunene ved salg av barnehager.

Konsulentselskapet Agenda Kaupang har på bestilling fra PBL gitt ut en rapport hvor de hevder at private barnehager drives billigere enn kommunale. Det er tre grunner til at Agenda Kaupang-rapporten ikke kan brukes til å sammenligne kostnadene i kommunale og private barnehager:

1. Rapporten blander sammen hvilke kostnader private barnehager har til drift med hvor mye som gis i offentlige tilskudd til private. De private barnehager får sine tilskudd fra det offentlige uavhengig av de faktiske kostnadene deres. Det er derfor ingen sammenheng mellom de faktiske driftskostnadene i private barnehager og hva de koster det offentlige.
2. Rapporten gir inntrykk av at forskjellene i driftskostnader er mye større enn det de faktisk er. Dette er dokumentert av Telemarksforskning.
3. Rapporten gir ingen forklaring på hvorfor det er noe dyrere med kommunale enn med private barnehager. Telemarksforskning viser at de viktigste årsakene er:

• Det er høyere lønns- og pensjonskostnader i de kommunale barnehagene.
• Det er færre barn per voksen i de kommunale barnehagene, det er altså bedre bemanning.
• Det er flere deltidsplasser i de kommunale barnehagene (som er kostnadsdrivende)
• De private barnehagene er gjennomgående større enn de kommunale (det er noen stordriftsfordeler).

I dag er mangfoldet i barnehagesektoren truet. En håndfull store aktører får stadig mer kontroll over de private barnehagene, ved at de kjøper opp ideelle og enkeltstående AS-barnehager. I perioden 2005-2017 kom det nesten 1000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ideelle ble halvert. Veksten har i all hovedsak skjedd blant de største kjedene.

Dersom den samme prosentvise veksten fortsetter, vil de fem største kjedene eie halvparten av de private barnehagene i 2029, viser en rapport fra Telemarksforskning. Skal et reelt mangfold i barnehagesektoren sikres så haster det med en utfasing av kommersielt motivert eierskap.

Mangfoldet sikres bedre av de ideelle barnehagene som ofte er frittstående og skapt nedenfra, enn av stadig mer mektige kommersielle konserner som eies og styres ovenfra.

Nå spises de små ideelle og enkeltstående barnehagene gradvis opp av de store og kommersielle kjedene. Politikken som føres i dag er med på å fremme denne utviklingen, med økt maktkonsentrasjon og kjedestyrt pedagogisk tilbud som resultat.

Dersom vi ikke tetter skottene for profittuthenting i barnehagesektoren, hva står da i veien for at det samme kan skje innen grunnskole, videregående og høyere utdanning? En utfasing av kommersielt eierskap i barnehagesektoren handler også om å forhindre at utdanningssystemet som helhet ikke blir et utdanningsmarked.

Spørsmålet er ikke om vi skal ha offentlige eller private barnehager. Spørsmålet er om vi skal tillate at kommersielle eiere i sektoren henter ut store mengder profitt i stedet for at de går til barna.

Barnehage skal ikke være butikk. En barnehage som setter barnets beste, først og fremst, er ikke forenlig med kommersielle motiver.