Høringsnotat Kristen Koalisjon
Høringsinnspill fra Kristen Koalisjon Norge (KKN)
Oslo, 15. september 2020
Jan-Aage Torp, styreformann
Kristen Koalisjon Norge (KKN) er et nettverk av ledere, aktivister og eksperter i inn- og utland. Dette
høringsinnspillet er skrevet i Norge, i samråd med vårt europeiske nettverk, representert ved Ordo Iuris og
Alliance Defending Freedom (ADF). Vi takker for anledningen til å komme med dette høringsinnspill til
Justiskomiteen.
Ytringsfriheten:
Å inkludere «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» i lovbestemmelsene for å beskytte «minoriteter» som
lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner, rammer ytringsfriheten, og tjener kun til å
tvinge og straffe mennesker som ut fra sin samvittighet ikke kan bifalle visse handlinger som regjeringen
synes å oppmuntre til.
Vi er opptatt av at kristne menigheter, organisasjoner og individer skal kunne uttale seg respektfullt og saklig
til fordel for klassisk samlivsetikk, uten at dette skal kunne rammes av en hatkrimlov. Vi viser til EMK
artikkel 10 og Grunnloven § 100. Vi viser også til nyere internasjonale traktater og retningslinjer for
ytringsfriheten.
Stigmatisering:
Proposisjonen legger opp til å stigmatisere og stemple store deler av samfunnet.
Alle vil heretter kunne kalles «hatere» når de har samme vurderinger om mennesket som oldtidens greske og
romerske filosofer; medlemmer av abrahamittiske trosanskuelser; sekulære mennesker som tror på friheten
til å tenke selv; ortodokse jøder; romersk-katolikker; ortodokse kirker; evangeliske kristne; adventister;
muslimer; og folk av all annen tro, eller folk uten tro.
Ikke dokumentert:
Proposisjonen har ikke dokumentert at slike «seksuell orienteringer» og «kjønnsidentiteter» er under særskilt
angrep og forfølgelse i Norge.
BUFdirs måling nevnes særskilt. Imidlertid viser BUFdirs undersøkelser ikke konkrete forhold, men tar
utgangspunkt i følelsesbaserte kriterier og holdninger.
BUFdir baserer seg på undersøkelser som ble gjort av to aktivister i 2008 og 2013, og Opinions materialer i
2017 er tilpasninger av dette med et meget beskjedent tallmateriale, kun én gang.
En sammenligning av BUFdirs materiale med undersøkelser gjort av Senter for studier av Holocaust og
livssynsminoriteter (HL-senteret) i 2012 viser at nordmenns holdning til jøder og andre religiøse
minoriteter er mer negativ enn mot lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.
Her kan vi peke på et konkret eksempel, nemlig Pinsebevegelsen, som noen av oss hører hjemme i.
Skulle pinsevenner også kreve særskilte lovbestemmelser fordi de utsettes for hets, hatprat og
jobbdiskriminering?
I begge undersøkelser er det umulig å rettferdiggjøre særskilt lovbeskyttelse med så tynt tallmateriale.
Handlingsplanen av 2016 vil angivelig gjøre samfunnet «trygt og inkluderende».
Men å være «inkluderende» oppleves kun subjektivt, og det finnes ingen objektiv informasjon som kan måle
dette for «seksuelle orienteringer» og «kjønnsidentiteter».
Å være «trygt» gjelder først og fremst forholdet til vold, overgrep, jobbdiskriminering, og kriminalitet. Men
det er ingen undersøkelser i Norge eller Europa som indikerer at dette øker i vår tid.
Proposisjonen har ikke dokumentert at slike identiteter og uttrykk er under særskilt angrep og forfølgelse.
Fundamentale spørsmål:
Regjeringens proposisjon tar ikke opp de fundamentale spørsmål som hele paragraf 8 er basert på om
hvorvidt begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson og interkjønnperson kan forstås som en persons
lovhjemlede «seksuelle orientering» eller «kjønnsidentitet». og heller ikke om det skaper varige negative
eller positive konsekvenser for samfunnet.
Forståelsen av «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» som lesbisk, homofil, bifil, transperson og
interkjønnperson, er slett ikke ensartet.
Når internasjonale traktater om menneskerettighetene definerer en persons orientering og identitet, er
kjennetegnene objektive og lett gjenkjennelige (hudfarve, språk, religion eller tro, etnisk eller nasjonal
opprinnelse, herkomst, kjønn). De utgjør grunnleggende trekk som skiller en gitt person fra andre mennesker.
Her viser vi til Menneskerettserklæringen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen m.m.
Her er det annerledes med «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet», som er subjektiv og selvdefinert,
kunstig og flytende, og forandres over tid. De er følelses- og adferdsbaserte, og basert på ønske/begjær.
Dette er klassifiseringer som ikke er basert på objektive, beviselige trekk, men på subjektive identiteter.
«Seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» er ofte definert ut fra handlinger, og handlinger er gjenstand for
moralsk bedømmelse. Mens en persons rase eller kjønn er ikke i utgangspunktet basert på handlinger. Rase
eller kjønn kan føre til handlinger, som også vil være gjenstand for moralsk bedømmelse.
Fra tidenes morgen har menneskenes samfunn brukt lovbestemmelser og kulturelle midler for å oppmuntre
til den tradisjonelle familie på grunn av dens enestående og vidtrekkende fordeler for samfunnet.
Hatkrimlover vil være en offisiell erklæring fra regjeringen om at disse «seksuelle orienteringer» og
«kjønnsidentiteter» er jevngodt med heteroseksuell adferd på alle måter, og at de som mener noe annet er
trangsynte.
Konklusjon:
KKN er uenig med regjeringen som mener at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» bør inkluderes som
diskrimineringsgrunnlag i straffebestemmelsene. Vi mener at de eksisterende lovparagrafer i straffeloven gir
den nødvendige beskyttelse.
KKN mener det er utilbørlig at regjeringen begrunner sitt standpunkt med at det vil gi «et strafferettslig vern
(som) vil gi uttrykk for en norm som kan ha betydning for den alminnelige holdningsdannelse». Videre sier
regjeringen at «Formålet med endringen er imidlertid å verne transpersoner og andre som har en
kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger.» Her avdekker
regjeringen en ideologisk føring som ikke har noe å gjøre med å beskytte mot hatkriminalitet og
diskriminering.
KKN er uenig med regjeringen som er kommet til at uttrykket «homofil orientering» bør endres til «seksuell
orientering». Vi mener at formuleringen «seksuell orientering» bør ikke anvendes.
Vi anmoder om at hele proposisjonens paragraf 8 trekkes tilbake.