Europakommisjonen la 9. september frem forslag til en ny anskaffelseslov, Public Procurement Act. Forslaget er en forordning, og skal etter planen erstatte de tre hoveddirektivene på anskaffelsområdet, dvs. anskaffelsesdirektivet for offentlig sektor, forsyningsvirksomhetsdirektivet og konsesjonskontraktdirektivet. Kommisjonen begrunner valget av forordning med at «the framework creates a single set of rules at Union level, improving consistency of application, reducing fragmentation and avoiding divergent national implementation (“gold-plating”), while preserving necessary flexibility. In line with the European Council’s “One Europe, One Market” mandate and the Letta Report’s recommendation, this ensures greater legal certainty and a more level playing field across all Member States.» Forslaget er fra Kommisjonens side merket som EØS-relevant, i likhet med de tre direktivene det skal erstatte.

I tillegg fremhever Kommisjonen i pressemeldingen og i begrunnelsen innledningsvis i forslaget, følgende viktige endringer:

• Forhandlinger skal tillates generelt, ikke bare i særskilte prosedyrer. Dette er et markant brudd med tradisjonelle krav til åpne anbudsprosedyrer, der det av hensyn til likebehandling og effektivitet gjelder et strengt forhandlingsforbud.
• En ny, integrert, digital anskaffelsesplattform, som skal bestå av sammenkoblede og interoperable e-handelsplattformer i medlemsstatene.
• Beste forhold mellom pris/kostnad og kvalitet blir hovedregelen, der kvalitet som utgangspunkt skal vektes med minst 30 %, eller 50 % for arbeidsintensive kontrakter. Kommisjonen vil altså vekk fra ren priskonkurranse. Oppdragsgivere kan likevel velge ren priskonkurranse dersom de kan forklare hvordan kvalitet vil bli ivaretatt på annen måte, typisk ved å stille minimumskrav til kvalitet.
• Kvalitetskriteriene skal ikke bare kunne gjelde «kvalitet» i snever forstand, men også miljø, sosiale forhold, sikkerhet og motstandsdyktighet og europeiske preferansekriterier. Europeiske preferansekriterier skal for øvrig også kunne benyttes til å begrense deltakelsen i konkurranser og til å stille opprinnelseskrav til varer og tjenester. Preferansekriterier har derfor vært en bekymring for Norge, da EØS EFTA-landene fryktet å havne på utsiden, samtidig som slike kriterier kan reise problemer i forholdet til tredjeland når EFTA-landene har egen handelspolitikk. Problemstillingen er nærmere omtalt i bakgrunnsinformasjonen til Europautvalgets møte 16. september.  
• Generelt større vektlegging av sikkerhet og motstandsdyktighet, med særlige krav knyttet til kritisk infrastruktur for å sikre diversifiserte forsyningskjeder, forsyningssikkerhet og kriseberedskap. Anskaffelsesregelverket skal også kobles tettere sammen med EUs internasjonale forpliktelser, slik at det blir lettere å avgjøre hvilke leverandører som har rett til å delta i en konkurranse.

Forslaget må nå gjennomgås av Europaparlamentet og Rådet, som vil vedta sine posisjoner. Kommisjonen har lagt forslaget ut til offentlig høring, med frist 11. november. Nærings- og fiskeridepartementet har lagt ut en nyhetssak om forslaget, og ber om innspill innen 6. oktober.

Forslaget er ellers omtalt av en rekke spesialister på anskaffelser i Norge, se blant annet:
Anbud365.no: EU vil kreve mer kvalitet – og åpne for for­handlinger i alle anbud
Anskaffelser24: Dette vet vi om EUs nye anskaffelsesregler før fremleggelsen 9. september
Føyen: EU-kommisjonen med forslag til ny Public Procurement Act
Wiersholm: EU foreslår nytt anskaffelsesregelverk: Én forordning, videre adgang til forhandlinger og europeisk preferanse
Wikborg Rein Advokatfirma: Hva du må vite om EU-kommisjonens forslag til ny anskaffelsesforordning