Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Enighet om avfallsrammedirektivet

Europaparlamentet og Rådet har oppnådd en foreløpig enighet om det reviderte rammedirektivet knyttet til matavfall og tekstilavfall. For første gang blir det satt bindende EU-mål for å redusere matavfall, og det innføres tiltak for en mer bærekraftig og mindre avfallsproduserende tekstilsektor. Den foreløpige enigheten må formelt godkjennes av både Rådet og Parlamentet.

«Textiles and food are two areas where we are seeing a lot of precious resources going to waste, so I am happy that together with the co-legislators we agreed on a way forward to change this. The new rules will simplify the creation of a single market for textile waste and facilitate investments in innovations for textile waste management», uttaler miljøkommissær Jessika Roswall i Kommisjonens pressemelding 18. februar.                                                                

Matavfall

Den vedtatte enigheten setter for første gang bindende EU-mål for reduksjon av matavfall. Innen 2030 må medlemslandene sørge for en avfallsreduksjon på 10 prosent innen prosessering og produksjon, og en avfallsreduksjon på 30 prosent per innbygger fra detaljhandel, serveringssteder og husholdninger. Målene vil bli beregnet i forhold til gjennomsnittlig årlig mengde matsvinn i disse sektorene mellom 2021 og 2023.

Partene ble også enige om frivillige donasjoner av usolgte matvarer. I Parlamentets forhandlingsposisjon var denne typen donasjoner obligatorisk. Parlamentet skriver i pressemeldingen at de har fått gjennomslag for at medlemslandene må gjennomføre tiltak «to ensure that economic operators having a significant role in the prevention and generation of food waste (to be identified in each country) facilitate the donation of unsold food that is safe for human consumption». Parlamentet ønsket opprinnelig også mer ambisiøse 2030-mål for matavfall fra prosessering og produksjon (20 prosent) og serveringssteder/husholdninger (40 prosent).

«Jeg ville gerne have set os sætte de højere mål, som jeg fik med i Europa-Parlamentets holdning. Men modstanden i forhandlingerne fra Kommissionen og Rådet var markant, når det kom til målene [...] Men man skal stadig tænke på, at det er en succes, at vi faktisk for første gang får bindende mål. For mig er dette blot et første vigtigt skridt, så jeg er overbevist om, at vi snart må komme tilbage med strengere mål», uttaler forhandler for Europaparlamentet Heléne Fritzon (S&D, Sverige) til Altinget.dk.

Organisasjonen Zero Waste Europe skriver i en pressemelding at de ønsker vedtaket velkommen, men kritiserer EU-institusjonene for manglende ambisjoner: «Still pending the final adoption of the text, policymakers in the European Parliament have sidelined the institution’s previous position on food waste targets after the political shift to the right. Most Member States also strongly opposed stricter measures on food and textile waste».

Tekstilavfall

Den foreløpige avtalen fastsetter at medlemslandene må etablere systemer for utvidet produsentansvar (extended producer responsibility, EPR) for tekstilavfall. Produsenter som leverer tekstiler til et EU-land vil bli ansvarlig for å dekke kostnader knyttet til innsamling, sortering og resirkulering. Bestemmelsene vil gjelde 30 måneder etter at regelverket trer i kraft. Parlamentet ønsket her en utsettelse på bare 18 måneder, og å utelate mikrovirksomheter fra bestemmelsene. I forhandlingsresultatet er mikrovirksomheter (opp til 10 ansatte) gitt en ytterligere utsettelse på 12 måneder. Parlamentet har fått gjennomslag for at aktører innen gjenbruk utelates fra EPR-bestemmelsene. I forhandlingsresultatet ble det også klargjort at medlemslandene skal ta i betraktning praksiser knyttet til «ultra-fast fashion» og «fast fashion», relatert til produkters holdbarhet og levetid, når finansielle bidrag til EPR-systemene skal fastsettes.

Det reviderte avfallsrammedirektivet endrer rammedirektivet fra 2008, som er tatt inn i EØS-avtalen. Regjeringen skriver i EØS-notatet (oppdatert 14. mai 2024) at ifølge bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn skal det norske matsvinnet kuttes med 50 prosent frem mot 2030: «De to reduksjonsmålene – Norges nasjonale mål om halvering av matsvinnet og EUs mål om å redusere matavfallet med henholdsvis 10 og 30 prosent – er ikke direkte sammenlignbare. Vårt reduksjonsmål er knyttet til nyttbar mat, mens EU-målet gjelder matavfall i sin helhet. Det brukes også forskjellige referanseår […] Selv om det ikke er fastsatt nøyaktig hvor stort kutt i matsvinnet som må til for å oppnå målene foreslått i rammedirektivet, vurderer vi at de nasjonale ambisjonene for redusert matsvinn er i samme størrelsesorden som EU sine mål».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 04.03.2025 13:01
: