Debatt om toppmøtet i mars og varsla amerikansk tollauke

«Europe has not started this confrontation. We do not necessarily want to retaliate, but we have a strong plan to retaliate if necessary.» Det sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen i sitt innlegg i debatten 1. april om toppmøtet 20. og 21. mars og den varsla amerikanske tollauken. Ho sa EUs strategi for å møte ein tollauke har tre pilarar. For det fyrste vil EU forhandle med USA, men om det ikkje er mogleg med semje er EU klar til å bruke alle tilgjengelege verkemiddel. For det andre vil EU diversifisere handelen med andre partnarar. For det tredje vil EU styrke den indre marknaden og fjerne hindringar i denne marknaden. Presidenten i Det europeiske råd Antonio Costa la i sitt innlegg vekt på at toppmøtet hadde vist at EU-landa er samde om behovet for å styrke EUs konkurranseevne og investeringar i sikkerheit og forsvar.

I debatten, jf. også denne pressemeldinga frå Europaparlamentet, sa mange EU må forsvare sine interesser og styrke EUs motstandskraft og strategiske autonomi. Det var semje om å styrke den indre marknaden, men enkelte la vekt på at dette ikkje må svekke den grøne given. Det var også mange som tok til orde for ytterlegare sanksjonar mot Russland, å bruke frosne russiske middel til gjenreisinga i Ukraina og å sikre sikkerheitsgarantiar for landet. Andre tok til orde for auka merksemd på situasjonen i Midt-Austen og åtvara mot doble standarar i EUs utanrikspolitikk. Det kom også kritikk mot utviklinga i Ungarn og mot at regjeringa stadig blokkerer for vedtak på utanriksområdet. Det var ein særskilt debatt onsdag om det nyleg vedtekne forbodet mot Pride-paradar i landet.

Parlamentet vedtok onsdag sine årlege rapportar om gjennomføringa av den felles utanriks- og sikkerheitspolitikken og den felles sikkerheits- og forsvarspolitikken. Parlamentet seier mellom anna at EU må forsvare sine interesser globalt og tek til orde for sterk koordinering knytt til avskrekking og samarbeid mellom EU og Nato.

Reaksjonar 3. april

Etter president Trumps pressekonferanse 2. april gjentok kommisjonspresidenten sitt bodskap om at tolltiltaka er dårleg nytt, at EU vil forhandle, men også er klare til å innføre mottiltak.

Leiar for utanrikshandelskomiteen i Europaparlamentet, Bernd Lange, hadde same melding i ei pressemelding og på ein pressekonferanse i Strasbourg torsdag morgon. Han sa tollen vil skade folk både i USA, Europa og globalt og at dette er ein «inflasjonsdag» snarare enn ein frigjeringsdag. Tiltaka er basert på ein gamaldags tankegang der berre varehandel betyr noko, og som ikkje tek omsyn til tenestehandel eller investeringar. Medan EU har svært låg toll på varer frå USA, grunngjev USA i stort grad innføringa av 20 prosent toll med europeisk lovgjeving mellom anna for mattryggleik eller digitale tenester. Lange sa EU ikkje vil forhandle om si lovgjeving.

Som von der Leyen, viste han til at EU har mange verktøy og er villig til å bruke dei. Samstundes vil ikkje EU gå lengre enn nødvendig og vil også avgrense skadane for EU. EU vil grundig vurdere sine reaksjonar og det kan derfor ta noko tid før dei kjem. Dette speglar også det europeisk demokratiet som ikkje opnar for at ein mann kan innføre denne typen tiltak aleine. EU vil også ta omsyn til indirekte effektar av dei amerikanske tiltaka slik EU også har gjort for stål og aluminium. I samsvar med WTO-reglane kan EU innføre generelle vernetiltak. Lange sa EU ynskjer å styrke handelen med likesinna land i det globale sør.

Forenkling av bærekraftsrapportering

Parlamentet vedtok 3. april med 531 mot 69 røyster og 17 som avsto, å støtte utsett starttidspunkt for dei vedtekne direktiva om krav til berekraftsrapportering og menneskerettar (due dilligence) med to og eitt år respektivt , jf. omtale i informasjonspakka til Europautvalet 6. mars 2025. Kommisjonen kom med framlegg om dette og andre forenklingar i berekraftsrapporteringa 26. februar i år. Kommisjonen skreiv at målet er styrka konkurranseevne og meir investering. Medlemslanda i Rådet slutta seg til utsett starttidspunkt 26. mars. Parlamentet vedtok 1. april å handsame framlegget om utsett starttidspunkt etter ein hasteprosedyre. Dette skjedde med røystene frå sentrum høgre (EPP), den liberale gruppa (Renew) og gruppene til høgre for EPP. Sentrum venstre (S&D) støtta ikkje framlegget om ein hasteprosedyre. Grunnen var at gruppa ikkje fekk skriftlege garantiar frå EPP om å avstå frå å støtte vesentleg svekking i berekraftsreglane når resten av Kommisjonens forenklingspakke skal handsamast.

Stort fleirtal for samtykke til avtalene om EØS-midla og fisk

Med 528 mot 121 røyster og 32 som avsto, gav Europaparlamentet 2. april samtykke til avtalene om EØS-midla og fisk med Island, Liechtenstein og Noreg. I fiskerikomiteen var det mange som var kritiske til avtalen på fisk på grunn av ei oppfatning av ubalanse i fordelinga av fangstkvotar i EUs disfavør. På grunn av stemmelikskap i voteringa, gav ikkje denne komiteen noko innspel til utanrikshandelskomiteen som har hatt hovudansvar for saken.

I si forklaring til framlegget om å gje samtykke skriv saksordføraren at ho har «concerns regarding the limits and imbalances of the fisheries-related Protocol between the EEC and Norway, but nonetheless gives the consent of the conclusion of the four arrangements as one package.» Oversikta over røystene viser at både den sosialdemokratiske gruppa (S&D) og den liberale gruppa (Renew) røysta samla for avtalene. Det same gjorde ei nesten samla konservativ gruppe (ECR) og den grøne gruppa der berre fire og fem røysta mot respektivt. Ingen frå ytre venstre gruppa (The Left) røysta for avtalene. Det var 30 medlemmer av sentrum høgre-gruppa (EPP) som røysta mot og ytre høgre gruppa Patriotar for Europa var delt med 34 røyster for og 30 mot.

Årleg rapport om menneskerettar og demokrati

2. april vedtok Europaparlamentet sin årlege rapport om den globale utviklinga i menneskerettar og demokrati med 390 mot 116 røyster og 126 som avsto. Rapporten viser til ein auke i autoritære og totalitære regime og populisme. Parlamentet kritiserer sensur, åtak på frie media og mindre rom for sivilsamfunnet. Kunstig intelligens vil truge demokrati og menneskerettar om det ikkje blir regulert på ein god måte. Parlamentet støttar Den internasjonale straffedomstolen og folkeretten. Det var i hovudsak medlemmer av ytre høge-gruppene Patriotar for Europa og Europa av suverene nasjonar som røysta mot rapporten, og medlemmer av den konservative gruppa ECR og ytre venstre-gruppa (The Left) som avsto.

Prioriteringar for EUs 2026-budsjett

Med stort fleirtal vedtok Parlamentet onsdag sine prioriteringar for EUs 2026-budsjett. Det er støtte for at budsjettet må styrke forsvar- og sikkerheitsevna i EU, EUs politiske og strategiske autonomi og sosial, økonomisk og territoriell utjamning. Vedtaket skjedde med dei fire sentrumsgruppene, EPP, S&D, Renew og Dei grøne. Det var før avrøystinga uro for at denne koalisjonen skulle bryte saman. Enkelte EPP-medlemmer ynskte nemleg å sikre støtte til ordlyd knytt til mellom anna migrasjon og Gaza frå ytre-høgre gruppene. Dei tre andre sentrumsgruppene sa det i så fall ville føre til at dei ville røyste mot heile rapporten. Intern EPP-justis sørga for at EPP valde å ikkje støtte endringsframlegga. EPP har tidlegare fått fleirtal for mellom anna ordlyd knytt til mottakssenter for asylsøkarar i tredjeland med støtte frå ytre høgre-gruppene. Dette har skapt stor irritasjon frå dei andre sentrumsgruppene som meiner EPPs samarbeid til høgre er i strid med semja som var grunnlaget for å støtte von der Leyens-kommisjonskollegium, jf. også omtale av avrøystinga om bærekraftsrapportering ovanfor.

Det var elles mange som forsøkte å få inn sine prioriteringar i budsjettrapporten. Eit framlegg frå ytre høgre-gruppa Europa av suverene nasjonar (ESN) som tok til orde for at EU ikkje skal «provide funding to projects related to gender theories or gender- equality», vart nedstemt.