På plenumsmøtet denne veka bad Europaparlamentet kommisjonspresidenten om å forsvare EUs interesser i samband med den varsla amerikanske tollauken. Parlamentet slutta seg til kommisjonens framlegg til å utsette starttidspunktet for to direktiv knytt til rapportering om berekraft og menneskerettar og gav med stort fleirtal samtykke til avtalene om EØS-midla og fisk. Det vedtok også prioriteringar for EUs 2026-budsjett. Både diskusjonane om utsett starttidspunkt for dei to direktiva og om EUs 2026-budsjett avdekte utfordringar i samarbeidet mellom dei fire sentrumsgruppene i Europaparlamentet.
1. april la Kommisjonen frem et forslag om mer fleksible CO2-utslippsmål for bilindustrien i årene 2025 – 2027. Forslaget innebærer at målene for perioden 2025 – 2027, vedtatt i 2023, kan måles som et gjennomsnitt over treårsperioden i stedet for årlig, og kommer etter omfattende press fra bilindustrien selv samt ledende europeiske politikere. Om målene ikke nås, blir produsenten bøtelagt, og bilindustrien har gitt uttrykk for at bøter vil undergrave grønn omstilling i sektoren. Kommisjonens forslag ønskes velkommen av store europeiske bilprodusenter, selv om noen også er skeptiske til at de som har gjort hjemmeleksene mister et konkurransefortrinn. Miljøorganisasjoner uttrykker også bekymring for at forslaget kan forsinke grønn omstilling i transportsektoren.
Europaparlamentet og Rådet oppnådde 25. mars en foreløpig enighet om forslaget til revidert førerkortdirektiv. Ifølge forhandlingsresultatet skal et enhetlig digitalt førerkort være tilgjengelig for alle EU-borgere innen utgangen av 2030, og det åpnes for at 17-åringer kan kjøre lastebil med ledsager, hvis medlemslandene ønsker det. EU-institusjonene har også oppnådd en foreløpig enighet om et annet direktivforslag i trafikksikkerhetspakken, som omhandler felles regler for inndragelse av førerkort.
Kommisjonen godkjente i henhold til rammeverket for forsyning av kritiske råvarer (CRMA) nylig i alt 47 såkalte «strategiske prosjekter». Prosjektene har en forventet samlet kapitalinvestering på 22,5 milliarder euro, og vil kunne dra nytte av koordinert støtte fra Kommisjonen og finansinstitusjonene. Regjeringen annonserte 28. mars at man vil arbeide for å innlemme CRMA i EØS-avtalen.
Kommisjonen sendte 19. mars utkast til en delegert kommisjonsforordning om bestemmelser om olje- og gassprodusenters bidrag til EUs 2030-lagringsmål på høring. Utkastet omhandler bestemmelser tilknyttet Net Zero Industry Act (NZIA), som er til vurdering for innlemmelse i EØS. NZIA introduserer blant annet forpliktelser for visse EU-baserte olje- og gassprodusenter til å bidra til å nå EUs mål om 50 millioner tonn CO2-injeksjonskapasitet i EU innen 2030. Forordningen som nå er på høring, vil spesifisere hvordan bidragende virksomheter skal identifiseres, hvordan deres bidrag vil bli beregnet, og hvordan de skal rapportere bidrag. Høringen er åpen til 16. april.
26. mars la Kommisjonen fram en strategi for en europeisk beredskapsunion. Strategien søker blant annet å adressere fragmentering og mangelfull sektorvis og sivil-militær beredskapskoordinering. Rapporten bygger på Sauli Niinistös rapport om en styrking av Europas sivile og militære beredskap, der totalberedskap er et grunnleggende konsept. Blant nøkkeltiltak på Kommisjonens tiltaksliste er en revidering av EUs ordning for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism), der Norge er med som likeverdig partner.
Kommisjonen ber om innspill til «European Democracy Shield» som er planlagt fremlagt 3. kvartal i 2025. Høringen er åpen til 26. mai. Initiativet følger opp «European Democracy Action Plan» og «Defence for Democracy»-pakken fra 2023, og vil adressere trusler mot demokratiske institusjoner, systemer og prosesser i EU og konteksten de opererer i, både på nasjonalt nivå og EU-nivå. Tiltaket er ett av fire initiativ i Kommisjonens arbeidsprogram for 2025 tilknyttet politikkområdet «Protecting our democracy, upholding our values».
Det europeiske miljøbyrået omtaler i to rapporter graden av sirkularitet i tekstilverdikjeden og matsvinn i EU. Europaparlamentet og Rådet nådde en foreløpig enighet om det reviderte rammedirektivet knyttet til matavfall og tekstilavfall i februar. Det reviderte direktivet endrer rammedirektivet fra 2008, som er innlemmet i EØS.