Kommisjonen fremla 13. juni sitt åttende «Nuclear Illustrative Programme». Dette er en periodisk vurdering av «nuclear energy production targets and all the types of investment required for their attainment», som Kommisjonen er pålagt å fremlegge etter Euratom-traktaten artikkel 40. Det forrige programmet ble fremlagt i 2017.

Kommisjonen fremhever i pressemeldingen om det illustrative programmet at oppfyllelse av medlemsstatenes planer for kjernekraft vil kreve betydelige investeringer, ca. 241 milliarder euro frem mot 2050. Dette omfatter både utvidelse av levetiden til eksisterende reaktorer (205 milliarder euro) og bygging av nye storskala reaktorer (36 milliarder). Kommisjonens beregninger bygger på et scenario med 109 GWe netto produksjonskapasitet for storskala reaktorer i 2050. I tillegg kommer investeringer i små modulære reaktorer (SMR) og avanserte modulære reaktorer (AMR – en undergruppe av SMR med ny teknologi).

EU-landene har hatt svært ulik politikk og ulik holdning til kjernekraft. I det medfølgende spørsmål og svar-dokumentet viser Kommisjonen til at traktatene «give each Member State the right to choose its own energy mix. For some of them, nuclear energy is an important means to decarbonise their economy, and it contributes to the security of energy supply».  I 2023 stod kjernekraft for 22,8% av elektrisitetsproduksjonen i EU. Kommisjonen antar at i 2040 vil over 90 % av EUs elektrisitet bli produsert av avkarboniserte kilder, først og fremst fornybar, men supplert av kjernekraft. EU ønsker å beholde «industrielt lederskap» på det kjernefysiske området, samtidig som det er viktig å sikre «the highest standards of nuclear safety, security and safeguards, as well safe and responsible management of radioactive waste». For å sikre de høyeste sikkerhetsstandarder, viser meddelsen til behovet for et sterkt og uavhengig regulatorisk rammeverk, transparente og åpne prosesser for involvering av sivilsamfunnet og det alminnelige publikum, samt effektiv dekommisjonering, ansvarlig håndtering av radioaktivt avfall og sirkulær økonomi (resirkulering av drivstoff for reaktorer).

I meddelelsen fremgår det at utvinning av uran har gått kraftig ned i EU de senere årene, og unionen er dermed svært avhengig av import, fra særlig fem land. Forsyningslinjene forstyrres dessuten blant annet av krigen i Ukraina.  EU har allerede en målsetning om «ending Russian energy imports to the EU includes specific measures for the nuclear energy sector including restrictions on new supply contracts co-signed by the Euratom Supply Agency concerning uranium, enriched uranium and other nuclear materials deriving from Russia».

Kommisjonen mener det er nødvendig med raskere konsesjonsprosedyrer og å sikre internasjonalt samarbeid med pålitelige partnere for å sikre en stabil og diversifisert forsyning av drivstoff til reaktorene, samt å unngå avhengighet.

Den lange livssyklusen for kjernekraft kan gjøre investeringer krevende, da aktørene frykter at rammeverket vil endre seg underveis i prosjektet. For å realisere investeringene, oppfordrer Kommisjonen i meddelelsen medlemsstater som vil bygge ut kjernekraft, til å investere tidlig, sikre et stabilt rammeverk og passende tiltak for risikoavlastning, blant annet de som er identifisert i EUs reviderte elektrisitetsmarkedsdesign: Inngåelse av kraftkjøpsavtaler (PPAer) og bruk av differansekontrakter (CfDer). Kommisjonen vil involvere Den europeiske investeringsbanken for å fremme PPAer, også grensekryssende, på teknologinøytral måte. Kommisjonen vil også gi veiledning om bruk av differansekontrakter for energiprosjekter i tråd med statsstøttereglene.

Kommisjonens meddelelse understreker også betydningen av å sikre tilstrekkelig kompetent arbeidskraft for kjernekraftsektoren. Dette er blant annet viktig for fortsatt innovasjon. I meddelelsen beskrives også økende interesse for ny teknologi som SMR og AMR, som har flere fordeler når det blant annet gjelder byggetid og behov for areal og kjøling. Videre understrekes betydningen av forberedelser til en fremtid med fusjonsteknologi.