Høring om statsstøtteregler til støtte for Clean Industrial Deal (CISAF)
Europakommisjonen har sendt et utkast til nye statsstøtteretningslinjer for å støtte Clean Industrial Deal på høring. Utkastet bygger på, og videreutvikler, de midlertidige krise- og omstillingsretningslinjene (TCTF) vedtatt i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Retningslinjene gjør det enklere å gi støtte til fornybar energiproduksjon, industriell avkarbonisering og investeringer som bidrar til tilstrekkelig produksjonskapasitet i Europa innenfor ren teknologi. I tillegg inneholder det et eget kapittel om lån, garantier og liknende støtte til fond og liknende virkemidler for å mobilisere private investeringer på de nevnte områdene. Utkastet forenkler en del krav i statsstøtteregelverket, blant annet når det gjelder krav om konkurranse og regler for beregning av støtten. Det åpner også for å «matche» støtte som søkeren er tilbudt utenfor EØS. Utkastet understreker at støtten ikke skal føre til at virksomhet flyttes fra en region til en annen innenfor EØS.
11. mars sendte Europakommisjonen et utkast til nye statsstøtteretningslinjer til støtte for Clean Industrial Deal-initiativet (Clean Industrial State Aid Framework – CISAF) på høring.
EUs statsstøtteregelverk begrenser medlemstatenes mulighet til å støtte eget næringsliv økonomisk. Utgangspunktet er at statsstøtte er forbudt, men kan godkjennes dersom formålet er legitimt og støttetiltaket oppfyller nærmere angitte krav som blant annet skal sikre at det faktisk utløser nye, ønskelige investeringer og ikke forstyrrer markedet mer enn nødvendig. Som hovedregel må staten melde støtten til Kommisjonen for godkjennelse før den iverksettes, men det finnes også viktige unntak som ikke krever forhåndsmelding. De samme reglene gjelder i EØS-avtalen.
Statsstøtteregelverket blir innimellom kritisert for å være for byråkratisk, for restriktivt og for tidkrevende. I kjølvannet av Covid19-pandemien og energikrisen som følge av den russiske invasjonen av Ukraina, vedtok Europakommisjonen et nytt midlertidig krise- og omstillingsregelverk for statsstøtte (Temporary Crisis and Transition Framework – TCTF) som gjorde støttetildeling mye enklere på enkelte områder. Formålet var dels å avhjelpe den akutte krisen, og dels å lette overgangen til fornybarsamfunnet og ren industri. TCTF lemper på en del av kravene som tradisjonelt har blitt stilt i statsstøttesaker, blant annet krav om teknologinøytralitet, og kravene for å vise at støtten faktisk utløser nye investeringer. I lys av blant annet generøse amerikanske støtteordninger gjennom Inflation Reduction Act, inneholdt regelverket også særlige regler om støtte for å «matche» tilbud om støtte utenfor Europa. Regelverket er blitt endret, og forlenget, flere ganger, men det er likevel midlertidig. Mens flere andre deler av TCTF allerede er utløpt, gjelder visse kapitler i TCTF (de som gjelder støtte til fornybarutbygging, avkarbonisering av industrielle prosesser og raske investeringer i nullutslippsteknologi) i utgangspunktet frem til utløpet av 2025.
Kommisjonen skriver i pressemeldingen om reglene som nå er sendt på høring, at de nye reglene «will accompany the Clean Industrial Deal by setting out how Member States can design State aid measures to support its objectives, building on the experience with the Temporary Crisis and Transition Framework (‘TCTF') transition provisions (i.e. sections 2.5, 2.6 and 2.8 TCTF). Once adopted, the CISAF will replace the TCTF and is intended to be in force until 31 December 2030, offering a longer planning horizon for Member States, and investment predictability and certainty for businesses».
Utkastet dekker hovedområdene fornybarutbygging, avkarbonisering av industrielle prosesser og raske investeringer i ren industriproduksjon:
- Støtte for å akselerere utbygging av fornybar energiproduksjon: Dette omfatter ikke bare selve energiproduksjonen, men også for elektrisitetslagring og produksjon av fornybart drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (såkalte «RFBNO», som for eksempel grønt hydrogen etc.), ikke-fossile fleksibilitetsmekanismer og kapasitetsmekanismer. I tillegg kan det gis direkte prisstøtte, gjennom bruk av differansekontrakter.
- Støtte til industriell avkarbonisering: Her dekkes i prinsippet alle typer investeringer som reduserer klimagassutslipp eller forbedrer energieffektivitet i industrivirksomhet, uavhengig av teknologisk løsning, forutsatt at de bidrar til enten en direkte reduksjon i drivhusgassutslipp fra den aktuelle virksomheten, eller minst 20% reduksjon i energiforbruk. Dessuten dekker dette kapitlet investering i utstyr for CO2-fangst fra industrien. Ett av vilkårene ved støtte for investering i utstyr for CO2-fangst er at prosjektet, ved idriftsettelse «connect to a net-zero strategic CO2 storage project in accordance with Regulation 2024/1735 or to another complete carbon capture and storage or utilisation (‘CCS’ or ‘CCU’) chain» (avsnitt 83). Forordning 2024/1735 er den såkalte Net Zero Industry Act, som er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen, og hvor ett av spørsmålene er anvendelse på norsk sokkel, der Norge har kapasitet til å lagre CO2 (se blant annet bakgrunnsinformasjon til europautvalgets møte 6. mars 2025).
- Støtte til å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet innenfor ren teknologi: Her kan det gis støtte til produksjon av relevant utstyr som er viktig for det grønne skiftet. Utkastet indikerer batterier, solpaneler, vindturbiner, varmepumper, elektrolysører og CCS-utstyr, men listen skal tilpasses pågående oppdateringer i NZIA. Også produksjon av komponenter til slikt utstyr, og gjenvinning eller produksjon av kritiske råvarer for slikt utstyr, omfattes. Muligheten for å «matche støtte» støtte fra land utenfor EØS, først innført i TCTF, videreføres: Det åpnes for støtte utenfor rammen av en støtteordning for å matche støtte som søkeren «could demonstrably receive for an equivalent investment in a third country outside the EEA» eller som er nødvendig for å gjennomføre investeringen i et angitt område innenfor EØS «rather than in the alternative location outside the EEA». (kapittel 6.2).
I tillegg til disse hovedområdene, inneholder utkastet et eget et eget kapittel (kapittel 7) om særlige tiltak for å «de-risk private investments» gjennom støtte i form av for eksempel lån, egenkapital, garantier etc. til særlige fond eller liknende instrumenter, som investerer i «portfolios of eligible projects» innenfor fornybar energi, industriell avkarbonisering og ren industriproduksjon. Dette skal reduserer risikoen for private og dermed bidra til å mobilisere privat kapital.
Utkastet til retningslinjer gjør det enklere å tildele statsstøtte enn tradisjonelle statsstøtteregler åpner for. Generelt stilles færre krav, og prosessene skal være enklere. På mange områder kan statene velge mellom konkurransebasert tilnærming, og en administrativ tildeling av støtte (uten konkurranse) basert på et beregnet «funding gap», dvs. beregnet nødvendig støtte for at prosjektet skal bli lønnsomt. Kommisjonen skriver i utkastet (punkt 21) at den anser konkurransebaserte prosedyrer «particularly appropriate for measures aimed at a large number of sufficiently comparable projects, e.g. in the field of renewable energy production for larger projects applying mature technologies», og for større utbygginger gjelder dette fortsatt. Mulighet til å benytte alternative beregningsmåter vil særlig være relevant for mindre modne teknologier, som for eksempel hydrogenproduksjon.
Selv om utkastet skal gjøre det enklere å gi støtte, understreker Kommisjonen at konkurransevridning og påvirkning av samhandelen i EØS må begrenses. Spesielt understrekes det at støtten ikke skal føre til at virksomhet flyttes fra en region til en annen innfor EØS (se avsnitt 26,132,139).
Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter statsstøtteregelverket i Norge, har lagt ut lenke til høringen på sine hjemmesider. Fristen for innspill er 25. april 2025.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg