10. desember fremla Kommisjonen sin nye «Grids Package and Energy Highways Initiative». Pakken skal ifølge Kommisjonens pressemelding «enable energy to flow efficiently across all Member States, integrating cheaper clean energy and accelerating electrification. This will help lower energy pricesand support affordable living for all Europeans. It willensure secure and reliable supply as Europe moves away from Russian energy imports to achieve energy independence.»

Initiativ for å forbedre Europas energinett ble etterlyst i bl.a. Draghi-rapporten. Ifølge Kommisjonens pressemelding, er grensekryssende nettinfrastruktur for lite utviklet til å realisere en virkelig energiunion; Europa er fortsatt svært avhengig av fossil energi fra olje og gass, hvorav 98 % er importert, med påfølgende geopolitisk risiko og prisrisiko; og det er svært store variasjoner i elektrisitetsprisene mellom medlemsstatene, både for industrien og for husholdninger. Kommisjonen mener at prisforskjellene i stor grad skyldes underutviklet nett. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte i sin State of the Union-tale høsten 2025 at Kommisjonen ville legge frem en nettpakke og en plan for Energy Highways.

Pakken består av følgende tiltak og forslag:

• En meddelelse om nettpakken, som forklarer de ulike initiativene nærmere. Meddelelsen understreker blant annet de økonomiske gevinstene av et mer integrert nett: «enhanced market integration could lead to annual cost savings of EUR 40 billion, while boosting cross-border electricity trade by 50% could raise annual EU GDP growth by around EUR 18 billion by 2030 (or 0.1%10). Until 2030, we are lacking 88 GW of cross-border electricity transmission capacity. Investing EUR 5 billion would reduce system costs by EUR 8 billion, creating a net economic gain of EUR 3 billion and highlighting how grid development can deliver real added value and cost savings for Europeans.»
• Forslag om endringer i TEN-E-forordningen: Forordningen legger til rette for store energiprosjekter av grensekryssende interesse, enten mellom EU-land (projects of common interests – PCI) eller mellom EU og tredjeland (projects of mutual interest – PMI). Kommisjonen foreslår endringer i forordningen, blant annet en større rolle for Kommisjonen ved planlegging av slike prosjekter for å sikre at de bidrar til å nå felles energi- og klimamål; tiltak for bedre kostnadsfordeling der et prosjekt har nytteverdi utenfor den ansvarlige medlemsstaten; raskere konsesjons- og godkjennelsesprosesser for PCI/PMIer; og større vektlegging av sikkerhetsrelaterte kriterier (for eksempel cybersikkerhet) ved vurderingen av prosjekter. En styrking av TEN-E-forordningen vil også bedre tilgangen til finansiering gjennom Connecting Europe Facility, som Kommisjonen har foreslått å styrke betydelig i forslaget til langtidsbudsjett: «As part of the 2028-2034 Multi-annual Financial Framework, the Commission proposed a five-fold increase of the CEF Energy budget from €5.84 billion to €29.91 billion.» TEN-E-forordningen er ikke EØS-relevant, men EFTA-statene kan delta som tredjeland i PMIer. Enkelte PCIer mellom medlemsland vil også kunne berøre tredjeland.
• Forslag om endringer i fornybardirektivet 2018 (RED II), elmarkedsdirektivet 2019 og gassmarkedsdirektivet 2024: Kommisjonen viser til at selv om nyere EU-lovgivning stiller krav til raskere prosedyrer på flere områder, er langsomme og lite koordinerte prosedyrer, blant annet for konsesjoner for nettilknytning for fornybar energiproduksjon, et betydelig problem. Endringene i de tre direktivene tar sikte på å korte ned frister og unngå unødvendige forsinkelser i konsesjons- og godkjenningsprosesser; å innføre målrettet fleksibilitet i anvendelsen av visse miljøregler i forbindelse med slike tillatelsesprosedyrer; samt å sikre større koordinering og mer felles tilnærming på EU-nivå. Det skal også legges opp til å involvere berørte lokalmiljøer tidligere og sikre at disse får ta del i fordelene av prosjektet. Alle de tre rettsaktene som er foreslått endret, er EØS-relevante.
• Commission Notice Guidance on efficient and timely grid connections
• En veiledning om bruk av såkalte differansekontrakter, Commission guidance on the design of two-way contracts for difference
• Pakken inneholder også et Spørsmål og Svar-dokument, et faktaark, lenke til en informasjonsside om europeisk nettinfrastruktur; og et interaktivt kart over PCIer.

Et viktig element i meddelelsen om nettpakken, i tillegg til forklaringer av de øvrige initiativene, er dessuten det såkalte «Energy Highways Initiative»: Dette er åtte prioriterte infrastrukturprosjekter som står på listen over PCI/PMIer, men der fremdriften har vært for dårlig. Kommisjonen forplikter seg til tiltak for «fast-tracking the Energy Highways through enhanced political coordination, drawing on the Regional High-Level Groups, mobilizing support of European coordinators where relevant and working closely with the Energy Union Task Force, extending outreach beyond EU Member States where necessary. Each project will be prioritised at EU level, and the Commission will support Member States in giving them the same priority nationally.» De åtte prosjektene er følgende:

1. Pyrenean crossing 1 and Pyrenean crossing 2 [Better integrate the Iberian Peninsula with power interconnectors across the Pyrenees to France]
2. Great Sea Interconnector [Connect Cyprus with continental Europe to end its electricity isolation]
3. Harmony Link [Strengthen power links with the Baltic states]
4. TransBalkan Pipeline (TBP) reverse flow [Improve energy supplies in the Balkan region and eastern neighboring states]
5. Bornholm Energy Island [Turn the Baltic Sea into an offshore interconnector hub]
6. Improve price stability and energy security in southeastern Europe
7. SoutH2 Corridor [The South hydrogen corridor]
8. Southwest hydrogen corridor from Portugal to Germany

Euractiv skriver at flere av prosjektene på listen er kontroversielle: Blant annet frykter kjernekraftindustrien i Frankrike økt konkurranse fra sol og vind ved styrking av nettforbindelsen til Spania. Prosjektet om å knytte Kypros til fastlandseuropa er også omstridt, fordi det innebærer en forbindelse til Israel.

Også andre deler av pakken er omstridt: Politico skriver, i en artikkel med tittelen «EU ignites green-on-green backlash with electricity grid reform», at miljøbevegelsen «warns slashing environmental permitting rules will endanger Europe’s nature and wildlife, which is already critically under threat.»

Her hjemme har pakken blant annet vært omtalt i Altinget.no, som siterer den danske energikommissæren Dan Jørgensen på at de nye reglene om konsesjonsprosesser for grensekryssende energiinfrastruktur «gir mer makt til EU», samtidig som han understreker at «det ikke er et nullsumspill. Ved å gi EU mer kompetanse til å koordinere og tilrettelegge, gir vi også medlemslandene bedre muligheter til å gjøre det som er nødvendig for dem». Artikkelen tar i den forbindelse også opp den norske kontroversen rundt mulig forlengelse av konsesjonen for mellomlandskablene til Danmark.

En viktig del av pakken er forslag til endringer i gjeldende EU-lovgivning. Disse endringene må på vanlig måte vedtas av Europaparlamentet og Rådet, og Kommisjonens forslag blir derfor ikke nødvendigvis vedtatt slik det ligger nå.