Danmark anla i fjor søksmål mot Rådet og Europaparlamentet for å få EUs minstelønnsdirektiv fra 2022 kjent ugyldig. Direktivet harmoniserer ikke lønnsnivået i medlemsstatene, men angir forpliktelser til å styrke kollektiv lønnsdannelse og gir anvisning på prosedyrer for fastsettelse av minstelønn i land som har dette. Direktivet har møtt stor motstand i Danmark og Sverige fordi det anses å gripe inn i forhandlingene mellom arbeidslivets parter. Nå har EU-domstolens generaladvokat avgitt en uttalelse som støtter det danske synet. Generaladvokaten mener direktivet strider mot en eksplisitt begrensning i EUs traktater på adgangen til å harmonisere lønn. Han minner om at respekt for slike begrensninger er helt avgjørende i en rettsstat.
Mark Rutte, Natos generalsekretær, møtte 13. januar medlemmer av Europaparlamentets utanrikskomité, sikkerheits- og forsvarskomité og Nato-delegasjon. Konsekvensane av ein ny administrasjon i USA, krigen i Ukraina og innsats mot hybrid krigføring i Austersjøen var sentrale tema i dialogen.
EU jobber på ulike fronter for å fremme cyberresiliens i et stadig mer digitalt Europa. Den 15. januar la Kommisjonen frem en meddelelse (en handlingsplan) for å beskytte helsesektoren mot cyberangrep. Planen bygger på eksisterende cybersikkerhetslovverk i EU. Med tiltaket starter prosessen med å forbedre cybersikkerhet i helsesektoren, og spesifikke tiltak vil bli rullet ut gradvis i 2025 og 2026. Meddelelsen angir fire hovedtiltak for bedret cybersikkerhet i helsesektoren: (i) forhindre, (ii) oppdage, (iii) svare og gjenopprette og (iv) avskrekke. Handlingsplanen vil ifølge Kommisjonen bli lagt frem for offentlig høring snarlig. Innspill fra høringen skal bidra inn i Kommisjonens arbeid med ytterligere anbefalinger som planlegges for siste halvdel av 2025.
Kommisjonen la den 15. januar frem en anbefaling til Rådet, der man ber medlemslandene om å gjennomgå og vurdere risiko knyttet til utgående investeringer i tre teknologiområder med strategisk betydning for EU; halvledere, kunstig intelligens og kvanteteknologi. Tiltaket skal vare i 15 måneder og dekke både pågående og tidligere transaksjoner, så langt tilbake som til 1. januar 2021. På grunnlag av informasjonen som samles inn vil EU identifisere eventuelle mangler i eksisterende politikk. Anbefalingen er del av oppfølgingen av en hvitbok om utgående investeringer som ble lagt frem i januar 2024, som del av et bredt initiativ for å fremme EUs økonomiske sikkerhet.
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har nedsatt fjorten prosjektgrupper som skal arbeide med sentrale politiske prioriteringer for EU. Formålet er å sikre politisk styring fra idé til gjennomføring og koordinering av sentrale saker og tverrgående initiativ. De ulike gruppene får ansvar for ulike politikkområder som Ursula von der Leyen ønsker at Kommisjonen skal levere på, herunder «Clean Industrial Deal», kunstig intelligens, økonomisk sikkerhet, forsvarsunion, beredskapsunion, demokratiskjold og ytre og indre sikkerhet. Mandatet til de ulike prosjektgruppene fremgår nærmere i respektive oppdragsbrev fra Ursula von der Leyen.
EUs justis- og innenriksministere fastsatte før jul strategiske retningslinjer for området for rettslige og indre anliggender i inneværende lovgivningsperiode. På rådsmøtet ble det også vedtatt prioriteringer for fremtidig bekjempelse av terrorisme, nytt regelverk for innsamling og overføring av flypassasjerdata (API), og en forhandlingsposisjon til direktivet om bekjempelse av migrantsmugling.