I Kommisjonens meddelelse om EUs klimamål for 2040 ble det anbefalt å sette som mål at EUs klimagassutslipp skal reduseres med 90 % sammenlignet med 1990-nivået innen 2040. Den 2. juli 2025 la Kommisjonen frem forslag om å innføre dette målet i EUs klimalov. Forslaget er for tiden til vurdering i Rådet og Europaparlamentet.

Både i meldingen og forslaget fremheves karbonfjerning («CDR» – Carbon Dioxide Removals) som en vesentlig faktor for at EU skal nå det foreslåtte 2040-målet samt målet om klimanøytralitet innen 2050. Selv om utslippskutt fortsatt skal være hovedprioritet i klimapolitikken, anser Kommisjonen at karbonfjerning vil være et nødvendig supplement.

Karbonfjerning omfatter både naturlige og industrielle metoder for å fjerne karbon fra atmosfæren. Det må ikke forveksles med karbonfangst («CCS» - Carbon Capture and Storage), som vanligvis referer til fangst og lagring av CO₂ fra store utslippskilder (f.eks. industrianlegg).  I motsetning til CCS, som reduserer fremtidige utslipp, bidrar karbonfjerning til å redusere den samlede mengden av CO₂ i atmosfæren, og gir dermed negative utslipp.

Naturlige metoder for karbonfjerning omfatter f.eks. skogplanting, som bidrar til opptak og midlertidig lagring av karbon i biomasse. Industrielle metoder innebærer fangst av CO₂ gjennom teknologiske løsninger som for eksempel:

• DACCS (Direct Air Carbon Capture and Storage): fangst av CO₂ direkte fra omgivelsesluft.
• BECCS (Bioenergy with Carbon Capture and Storage): fangst av biogen CO₂ fra forbrenning av biomasse.

Disse metodene innebærer etterfølgende lagring, for eksempel i geologiske, jordbaserte eller havbaserte lagre, og resulterer i det som betegnes som permanent karbonfjerning (permanent CDR).

I Kommisjonens klimamålmelding ble det fremhevet at det er behov for kontinuerlig å vurdere hvordan man best kan gi insentiver for industriell karbonfjerning i eksisterende EU-lovgivning og gjennom nye instrumenter.  I strategien for karbonhåndtering (COM(2024) 62 final – omtalt i EU/EØS-nytt - 13. februar 2024) legger Kommisjonen opp til å oppskalere industriell karbonhåndtering, inkludert blant annet industriell karbonfjerning. Det vises imidlertid til flere utfordringer – blant annet at industriell karbonhåndtering krever betydelig investeringskapital på forskudd og at det i dag er utilstrekkelige insentiver for offentlig og privat investering.

En ytterligere utfordring ved karbonfjerning, er at flere av teknologiene for karbonfjerning er preget av såkalt lav eller middels Technology readiness levels (TRL) | Enova.

For å stimulere investeringer og fremme teknologiske fremskritt innen permanent karbonfjerning har Kommisjonens generaldirektorat for klima nylig innhentet tre rapporter fra Rambøll og Ecologic Institute om mulighetene for å innføre et innkjøpsprogram for permanent karbonfjerning i EU: 

• An EU Purchasing Programme for Permanent Carbon Removals: Assessment of Policy Options and Recommendations for Short-term Policy Design
• Carbon Removals in the EU: Review of Current Carbon Removal Projects and Early-stage Financing
• Carbon Removals in the EU: Assessment of Existing EU Funding Programmes and New Funding Models to Increase Carbon Removal Supply

Den første rapporten vurderer konkret ulike modeller for et innkjøpsprogram og gir anbefalinger for utforming på kort sikt. De to øvrige rapportene kartlegger status for permanent karbonfjerning med hensyn til teknologisk utviklingsnivå, pågående og planlagte prosjekter, samt kostnader og finansiering. De finner blant annet at TRL varierer mellom ulike teknologier, og at dagens EU-støtteordninger fortsatt har begrensninger når det gjelder å støtte teknologier for permanent karbonfjerning.

Ifølge den første rapporten er et sentralt hinder for oppskalering av permanent karbonfjerning at det er mangel på tilstrekkelig etterspørsel. Dette skyldes at karbonfjerning er et fellesgode – det kommer samfunnet som helhet til gode, men gir begrenset verdi for den enkelte, private aktør som investerer i teknologien. For å skape tilstrekkelig etterspørsel, kreves det offentlige innkjøp og politiske virkemidler. Rapporten anbefaler at det etableres et EU-innkjøpsprogram for permanent karbonfjerning med hovedmål:

• Å støtte teknologi- og markedsutvikling for permanent karbonfjerning
• Å skape offentlig og privat etterspørsel etter karbonfjerning av høy kvalitet
• Å sikre effektiv og kostnadseffektiv offentlig styring av karbonfjerning

I rapporten legges det til grunn at innkjøpsprogrammets hovedsakelige funksjon vil være innkjøp av karbonfjerningskreditter godkjent i henhold til EUs sertifiseringsrammeverk for karbonopptak, CRCF-forordningen. Det anbefales imidlertid at innkjøpsprogrammet også benyttes til å utvikle markedet for karbonfjerning ved strategisk innkjøp av ulike typer karbonfjerningskreditter (ikke bare de billigste), da dette vil stimulere til teknologiutvikling og markedseffektivitet.    

Rapporten identifiserer i alt syv modeller for et innkjøpsprogram for permanent karbonfjerning, og anbefaler at programmet på kort sikt (2025–2030) primært baseres på et EU-fond for karbonfjerning. Dette skal være et offentlig styrt initiativ organisert innenfor en EU-institusjon – eller eventuelt en ekstern myndighet etter avtale – med mandat til strategisk innkjøp og markedsutvikling. I tillegg foreslås det å inkludere elementer fra to andre modeller: et sentralisert EU-byrå som kan koordinere innkjøp på vegne av EU og medlemsstatene, og en EU-koordinert “buyers’ club” der private aktører finansierer kjøp gjennom en offentlig bank, med støtte fra Kommisjonen til drift og eventuell startkapital. Det anbefales at programmet blir finansiert ved bidrag fra både EU budsjettet, EU-medlemstatene og privat sektor. 

Det anbefales videre at innkjøp av karbonfjerning skjer ved anbudskonkurranser. På områder hvor teknologien er på et tidlig utviklingstrinn anbefales det å benytte «offtake- agreements» - dvs. avtaler hvor leverandøren forplikter seg til å levere et bestemt antall fremtidige karbonfjerningskreditter til en bestemt pris, på et bestemt punkt i fremtiden, og hvor betaling skjer ved levering.

Betydning for Norge

Foreløpig har ikke Kommisjonen uttrykt noe om EØS/EFTA-landene er tiltenkt å omfattes av dekningsområdet til et eventuelt innkjøpsprogram for permanent karbonfjerning. Deltakelse synes i alle tilfelle å forutsette at CRCF-forordningen innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.

Klima- og miljødepartementet vurderer for tiden om CRCF-forordningen er EØS-relevant, se regjeringens EØS-notat. Det kan være verdt å merke seg at forordningen ikke var merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. Rapportene fra Rambøll og Ecological Institute peker imidlertid på mulighetene for at innkjøpsprogrammet på sikt kan integreres i det europeiske kvotesystemet (EU ETS), hvor Norge deltar. Dette kan tilsi at programmet vil være relevant for Norge.