Europakommisjonen har nylig sendt på høring et forslag til endring av prosedyreregler for statsstøttesaker for å sikre at EU overholder sine forpliktelser etter Konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århus-konvensjonen). Konvensjonen skal sikre allmennhetens rett på tilgang til miljøinformasjon, deltakelse i beslutningsprosesser, og adgang til klage og domstolsprøving i saker som vedrører miljøet, for at allmennheten på denne måten kan bidra til å fremme et miljø som sikrer helse og trivsel og en bærekraftig utvikling, og stiller konkrete krav til hvordan disse rettigheten skal sikres. Både EU, EUs medlemsland og Norge er parter i konvensjonen. EU vedtok i 2006 den såkalte «Århus-forordningen», som skal sikre disse rettighetene vis-à-vis EUs egne institusjoner. Blant annet gir den føringer for hvordan EUs offentlighetsregler skal anvendes i miljøsaker, og åpner blant annet for at ikke-statlige organisasjoner (på nærmere angitte vilkår) kan be om en såkalt «internal review», dvs. en gjennomgang av beslutninger og lovgivning som gjelder miljøet, eller unnlatelser som gjelder miljøet. De kan også bringe beslutningen om gjennomgang inn for EUs domstoler dersom de ikke er fornøyde med utfallet.

Århus-forordningen gjelder imidlertid ikke statsstøttesaker, som alltid har hatt egne saksbehandlingsregler i EU. I 2021 påpekte etterlevelseskomiteen for Århus-konvensjonen (Compliance Committee), etter en klage fra flere miljøorganisasjoner, at andre klagemuligheter ikke var tilstrekkelige, og at EUs statsstøtteregler derfor ikke ga tilstrekkelig «access to administrative or judicial procedures for members of the public to challenge decisions on State aid measures taken by the European Commission under article 108 (2) TFEU that contravene European Union law relating to the environment» (se s. 1297 i dokumentet). Komiteen mente dette var et brudd med konvensjonen. Bakgrunnen for klagen synes å ha vært den svært omstridte saken om godkjenning av britisk støtte til utvikling av kjernekraftverket Hinkley Point C, som også ble brakt inn for EUs domstoler.

Endringene som nå er sendt på høring, tar sikte på å bøte på de påpekte svakhetene. Et hovedgrep er at gjennomføringsforordningen til prosedyrereglene i statsstøtte får et vedlegg (Vedlegg III til endringsforordningen) som ikke-statlige organisasjoner som oppfyller nærmere bestemte vilkår kan bruke for å kreve en «internal review» også om vedtak Kommisjonen har fattet i statsstøttesaker. Prosedyren skal gjelde for endelige statsstøttevedtak som Kommisjonen fatter etter en formell undersøkelsesprosedyre. Fortalen til endringsforordningen viser at Kommisjonen ser også for seg å beskrive prosedyren i mer detalj i et «beste praksis»-dokument. En slik gjennomgang vil imidlertid ikke bare gjelde Kommisjonens saksbehandling, men også et underliggende brudd på miljølovgivningen i en medlemsstat. Kommisjonen foreslår derfor også en ny erklæring fra medlemsstatene når de notifiserer støtte, der de skal erklære at «neither the activity subject to State aid, nor any aspects of the notified State aid measure that are indissolubly linked to the object of the aid contravene Union environmental law» (Avsnitt 6.8 i Vedlegg I, Del I).

Betydning for Norge

Gjennomføringsforordningen til prosedyrereglene for statsstøtte er innlemmet i EØS-avtalen, og ESA har fattet et tilsvarende vedtak som sikrer at ESAs saksbehandling følger samme prosedyrer som Europakommisjonen (riktignok med visse forskjeller pga. et særlig EØS-etterslep på statsstøtteområdet). Forslaget til endring av gjennomføringsforordningen er merket EØS-relevant fra Europakommisjonens side. Århus-forordningen, som sikrer at EUs institusjoners egen saksbehandling respekterer Århus-konvensjonen på de fleste andre saksområder enn statsstøtte, er derimot ikke ansett EØS-relevant. Forordningen skal ivareta EUs forpliktelser etter Århus-konvensjonen, da ikke bare medlemstatene, men også EU selv, er part i konvensjonen. Både Norge, Island og Liechtenstein har signert Århus-konvensjonen (Liechtenstein har riktignok ikke ratifisert). På EFTA-siden har vi imidlertid ingen tilsvarende overnasjonal organisasjon som har signert konvensjonen. At en lovtekst merkes som EØS-relevant fra Kommisjonens side, er ingen endelig konklusjon i spørsmålet om EØS-relevans. Hvilken betydning de nye reglene, hvis de blir vedtatt, vil få i EFTA-pilaren og for ESAs saksbehandling, gjenstår derfor å se.