I en felles EØS EFTA-kommentar av 25. februar 2025 til Kommisjonens forslag til ny forordning om investeringskontroll, advarer EØS EFTA-statene mot risikoen for økte handelshindringer i det indre marked dersom forslaget vedtas slik det ligger i dag.

Forslaget, som blant annet er omtalt i EU/EØS-nytt 30. januar 2024, innebærer at EUs forordning om investeringskontroll av 2019 trekkes tilbake og erstattes av en ny forordning. Til forskjell fra dagens regler skal det nye forslaget gjøre det obligatorisk for EU-landene å opprette en investeringskontrollordning. Forslaget stiller også minimumskrav til slike ordninger, og innebærer dessuten økt koordinering på EU-nivå, blant annet slik at Kommisjonen i noen tilfeller skal kunne sett i gang egne undersøkelser av tredjelandsinvesteringer. I Europaparlamentet er det krefter som vil gå enda lengre, og gi Kommisjonen myndighet til å fatte endelig vedtak i en del saker, jf. omtale i EU/EØS-nytt 31. januar 2025. I tillegg stilles det minimumskrav om at ordningene skal dekke visse typer tredjelandsinvesteringer i visse sektorer. Under dagens forordning er de felles kravene mye mer begrensede, og hvilke investeringer som dekkes, er i større grad overlatt til det enkelte medlemsland.

I EØS EFTA-kommentaren understreker de tre EØS EFTA-statene at EØS-avtalen «has been the foundation of the dynamic and deep cooperation between the EU and the EEA EFTA States for more than 30 years», og «ensures a homogeneous European Economic Area; a form of cooperation that is incomparable in scope, harmonisation and institutional setup to conventional free trade agreements». EØS EFTA-statene understreker også at de har en felles interesse med EU i å samarbeide tett på investeringskontrollområdet «to safeguard the integrity of the Internal Market as a whole», og viser til at EFTA-statene enten har eller arbeider med egne investeringskontrollregimer. Dersom man ikke har investeringskontrollmekanismer i hele EØS-området, risikerer man å «create loopholes, allowing malign investors to gain access to the Internal Market».

I lys av den tette, økonomiske integrasjonen innad i EØS, utrykker EØS EFTA-statene bekymring for at det nye forslaget kan skape nye handelsbarrierer i det indre marked: Verken forordningen av 2019 eller det nye forslaget er nemlig merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. Det nye forslaget innebærer obligatorisk kontroll med investeringer fra tredjeland, og artikkel 2(11) definerer «et tredjeland» som «a jurisdiction, which is not a member of the Union». Investorer fra EØS EFTA-statene risikerer derfor å bli behandlet som tredjelandsinvestorer, og dermed bli pålagt større administrative byrder enn investorer i EU. Også etter dagens forordning er EFTA-statene regnet som tredjeland, men som beskrevet i NOU 2023:28 kap. 15.2.9, har flere medlemsland innrettet sine ordninger slik at investorer fra EØS EFTA-statene behandles på samme måte som investorer fra EUs medlemsland. Under det nye forslaget, som setter strengere krav til utformingen av medlemsstatenes ordninger investeringskontroll, kan det få større konsekvenser å være på utsiden.

EØS EFTA-statene minner om at siden forslaget berører det indre markedets funksjon, må den vurderes i lys av EØS-avtalens prinsipper, og investorer fra hele EØS må likebehandles. De tre EØS EFTA-statene viser også til at den endelige vurderingen av EØS-relevans ikke kan foretas før forordningen er vedtatt i EU, men uansett endelig konklusjon på dette spørsmålet, må gjensidige forpliktelser etter EØS-avtalen respekteres. EØS EFTA-statene uttrykker vilje til å arbeide tett med Kommisjonen for å finne løsninger som unngår utilsiktede handelsbarrierer i det indre marked, og foreslår et «joint expert meeting with the Commission services as soon as possible to discuss how best to ensure close cooperation in the area of investment screening within the framework of the EEA Agreement».

Selv om det er over et år siden forslaget ble fremlagt av Kommisjonen, ligger det fortsatt til behandling i Europaparlamentet, og Rådet skal i høst ha mislykkes i å komme til en felles posisjon. Se nærmere omtale i EU/EØS-nytt 31. januar 2025.

Investeringskontroll i Norge

I Norge har vi i dag regler om investeringskontroll i sikkerhetsloven kapittel 10. Reglene gjelder imidlertid ganske få aktører. En lovendring sommeren 2023 utvider reglenes virkeområde noe, men lovendringen er ennå ikke trådt i kraft. Justis- og beredskapsdepartementet har nylig sendt utkast til forskrifter som skal utfylle de nye reglene på høring, med høringsfrist 23. mai 2025.

I tillegg er det gjennom NOU 2023:28 foreslått en helt ny lov om investeringskontroll, som skal favne bredere. Her drøftes også behovet for samarbeid med EU på investeringskontrollområdet, se kapittel 20.4. NOUen ble imidlertid fremlagt før Kommisjonens økonomiske sikkerhetspakke av januar 2024, og det nye forslaget er derfor ikke drøftet i utredningen. I høringen av NOUen har derimot enkelte aktører, blant annet NHO, vist til EUs pågående regelverksprosess og pekt på tilnærming til EU-forordningen som viktig for å ivareta integriteten i det indre marked.