Norge deltar i Det europeiske grensekontrollbyrået (Frontex). Norge har også gitt sin tilslutning til forordning (EU) nr. 2019/1896 (jf. Prop. 108 S (2021–2022)) som oppretter Det europeiske grense- og kystvaktbyrået (European Border and Coast Guard), en videreføring av Frontex, og en del av Schengensamarbeidet. Hensikten med denne forordningen er å videreutvikle Den europeiske grense- og kystvakts mandat og styrke kapasiteten til å bistå medlemsstater som opplever utfordringer på sine yttergrenser.

Kommisjonen ber nå om innspill til et initiativ som sikter mot å styrke EUs regler for Den europeiske grense- og kystvakten, nærmere bestemt Frontex (følg saken på Europalov.no). Initiativet skal bidra til at EU når sine mål for forvaltning av EUs ytre grenser, blant annet gjennom en effektiv returpolitikk. Gjennom konsultasjonen som nå er åpnet, og som er åpen til 27. november 2025, søker Kommisjonen synspunkt på problem og utfordringer tilknyttet Frontex' oppgaver, aktiviteter, utplasseringer, struktur og styring, og på mulige måter å håndtere utfordringene.

I Kommisjonens bakgrunnsnotat (Call for evidence) (høringen er åpen til 11. september 2025) omtales initiativet nærmere: I 2024 var Schengenområdet verdens mest besøkte reisemål. Migrasjonspresset ved EUs ytre grenser er fortsatt høyt på grunn av geopolitiske og sikkerhetsmessige konflikter, inkludert instrumentalisering av migrasjon. EUs ytre grenser er også utsatt for økende og mer komplekse sikkerhetstrusler, samt smugling av ulovlige varer som narkotika og skytevåpen, ofte knyttet til organisert kriminalitet. Effektiv implementering av retur av tredjelandsborgere som ikke har rett til å oppholde seg i EU, er fortsatt en utfordring. I de senere årene har bare rundt én av fem personer som har fått ordre om å forlate EU, faktisk blitt returnert. I juli 2024 forpliktet kommisjonspresident Ursula von der Leyen seg i de politiske retningslinjer for 2024-2029 til å styrke Frontex ved å tredoble det stående korpset til 30 000 og utstyre det med den nyeste overvåkings- og situasjonsforståelsesteknologien, samt eget utstyr og personale, for å sikre beskyttelse av EUs grenser. Forbedring av søk- og redningsoperasjoner i Middelhavet og en ny felles tilnærming til returer er også høyt på dagsordenen.

I 2024 utførte Kommisjonen en evaluering av eksisterende lovgivning og fant at selv om forordning (EU) 2019/1896 generelt var egnet til formålet, fantes det noen mangler i det rettslige rammeverket. Medlemsstatene i Rådet understreket også behov for å håndtere disse manglene og oppfordret til refleksjon over mulige målrettede endringer i forordningen. De viktigste områdene som høringen ønsker å adressere er:

• Mangel på klarhet rundt noen av Frontex' oppgaver
• Frontex' begrensede effektivitet på returområdet
• Utilstrekkelig harmonisering i implementeringen av integrert europeisk grenseforvaltning
• Hindringer for effektiv bruk av Frontex-ansatte og tekniske utstyr
• Ledelsestilpasning til byråets endrede rolle

Målet med fremtidig initiativ vil være todelt:

• å håndtere manglene som ble identifisert i evalueringen av forordning (EU) 2019/1896 og å forberede og utruste Frontex for sin styrkede rolle som EUs operative gren i grenseforvaltning og å sikre et høyt sikkerhetsnivå ved EUs ytre grenser som svar på de nye operative utfordringene.
• å oppfylle EUs mål om å utvikle og effektivt gjennomføre integrert grenseforvaltning i hele EU.

Kommisjonen skriver videre at mer ambisiøse løsninger kan omfatte forslag til lovgivningstiltak for å forbedre reglene blant annet knyttet til mer skreddersydd samarbeid i tredjeland (under samarbeidsordninger), oppgaver i bekjempelsen av grensekryssende kriminalitet, behandling av operative personopplysninger med formål å avdekke kriminalitet og samarbeid med relevante internasjonale organisasjoner.

Kommisjonen planlegger ifølge en tentativ tidsplan å legge frem et forordningsforslag i tredje kvartal 2026.

For ytterligere informasjon om høringen, se «Have your say».