Varslingsdirektivet ble vedtatt i EU 23. oktober 2019, og skal gi et høyt beskyttelsesnivå for ansatte som varsler om brudd på EU-lovgivning på opplistede, konkrete områder. Hvilke regler som er omfattet er listet opp i et vedlegg til direktivet. I regelverket ligger også krav til offentlige og private virksomheter om tydelige rapporteringskanaler som skal sikre varslerens konfidensialitet. Varslingsdirektivet er et minimumsdirektiv, så medlemslandene kan ha regler som gir bedre beskyttelse for varslere enn det som følger av direktivet.   

Kommisjonen skriver i notatet som ledsager informasjonsforespørselen, at evalueringen er fastsatt i direktivets artikkel 27(3) og at den bør omhandle hvordan medlemslandene har gjennomført direktivet, om det virker etter hensikten og om det er nødvendig med ytterligere tiltak eller tillegg, som å utvide direktivets virkeområde. Evalueringen bør også ta for seg hvordan medlemslandene har tatt i bruk eksisterende samarbeidsmekanismer, og hvordan de har samarbeidet ved grensekryssende tilfeller.

Varslingsdirektivet er ikke merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. Regjeringen ba i 2021 Advokatfirmaet Lund & Co i oppdrag å utrede varslingsdirektivet, og utredningen ble sendt på en høring som ble avsluttet i september 2022. «Spørsmålet om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen, og behovet for eventuelle tilpasninger, er fortsatt under vurdering», skriver regjeringen i EØS-notatet (oppdatert 14.12.2023): «For Norges del er det samtidig vesentlig at felleskapsrettslige EU-regler respekterer nasjonale strengere regler og regler om varslervern på flere områder enn de som er omfattet av direktivet. Det er behov for ytterligere vurdering av bestemmelsene i direktivet, både når det gjelder forholdet til arbeidsmiljølovens regler om varsling og andre rettsområder».