I 2019 uttrykte Kommisjonspresident von der Leyen sin visjon om å gjøre det europeiske utdanningsområdet til virkelighet innen 2025. Den europeiske universitetsstrategien fra 2022 fremsatte ambisiøse tiltak for å oppnå dette. Den 27. mars presenterte Kommisjonen sin plan for å etablere en europeisk grad innen høyere utdanning, med fremleggelsen av «Communication on the blueprint for a European Degree.» Her heter det at «This communication puts this intention into action by providing a clear blueprint for a European degree to become a reality.» Samtidig med meddelelsen la Kommisjonen frem to forslag til rådsanbefalinger om henholdsvis (1) a European Quality Assurance and Recognition System in Higher Education og (2) on attractive and sustainable careers in higher education. Begge disse går utover ambisjonen om å utvikle en europeisk grad, og skal bidra til å gjennomføre visjonen om et genuint europeisk utdanningsområde innen høyere utdanning.

Meddelelsen «Blueprint for a European degree»
«The European degree would encompass collaborative efforts, interdisciplinary approaches, and international perspectives, all of which underline Europe’s readiness to support and develop a more highly-skilled, adaptable, and globally competitive European workforce. Joint educational programmes leading to a European degree would have the potential to attract students from around the world and to help find the necessary talents for our economy, which is particularly pertinent in critical technology areas crucial for our competitiveness and technological sovereignty.» Etablering av en europeiske grad er ment å gjøre det enklere for universiteter fra forskjellige europeiske land å samarbeide sømløst og utvikle innovative studieprogram, med respekt for institusjonell autonomi og kompetansen til medlemsstaten, fremhever Kommisjonen.

Men hva er en europeisk grad? En slik grad er en ny type grad tildelt etter transnasjonale bachelor-, master- eller doktorgradsprogrammer levert på nasjonalt, regionalt eller institusjonelt nivå. Graden vil bli automatisk anerkjent overalt i EU, tildelt i fellesskap og på frivillig basis av universiteter i hele Europa. Graden vil baseres på et felles sett med kriterier vedtatt på europeisk nivå, og vil være et symbol på felles europeisk identitet og akademiske verdier. En europeisk grad vil tjene som et strategisk sammenkoblet utdannings- og opplæringssystem i Europa.

For studenter vil merverdien av en slik grad kunne være muligheten til å studere ved forskjellige universiteter i ulike EU-land og å kunne oppnå ett anerkjent vitnemål. En slik ordning vil kunne gi tilgang til tverrfaglige læringsmuligheter på tvers av campus i Europa. Mange universiteter som ønsker å utdype sitt transnasjonale samarbeid sliter med ulik nasjonal lovgivning i EU og administrative hindringer. Til tross for 25 års samarbeid innen Bologna-prosessen er det svært ulik gjennomføringsgrad i EU innen utdanningsområdet: “The EU needs to move further and faster to allow its universities to cooperate smoothly and efficiently.” I meddelelsen (s. 8) presenterer Kommisjonen hvilke barrierer som eksisterer for å etablere et genuint europeisk utdanningsområde. Et av punktene som nevnes er at kvalitetssikring og anerkjennelsessystemer i høyere utdanning bør forbedres, og behov for attraktive og bærekraftige karrierer innen høyere utdanning (se omtale nedenfor). Målet er blant annet at det for høyere utdanningsinstitusjoner skal bli enklere å etablere felles studier. Dette vil også kunne bidra til å fremme europeiske universiteters konkurranseevne og attraktivitet i en globalisert verden.

Fakta-arket fra Kommisjonen gir oversikt over hvilke fordeler en europeisk grad vil kunne ha for studenter, næringsliv, arbeidsgivere og EUs medlemsstater. Fakta-arket gir også oversikt over videre vei («steps to get there»). Kommisjonen foreslår her en gradvis tilnærming frem mot en europeisk grad, med 2 mulige innganger (s. 13). Hvilke kriterier som ligger til grunn for en europeisk grad er omtalt blant annet på s. 11 i meddelelsen og i vedlegget til rådsanbefalingen om europeisk kvalitetssikring og anerkjennelsessystem i høyere utdanning. Kriteriene som foreslås vil bli gjenstand for diskusjon med blant annet EUs medlemsstater, den høyere utdanningssektoren i EU og andre berørte parter.

Meddelelsen viser til at Kommisjonen på ulike måter vil støtte medlemslandene og den høyere utdanningssektoren. I pressemeldingen fremhever Kommisjonen (1) etableringen av en europeisk «degree policy lab» (i 2025), som sammen med nasjonale eksperter, høyere utdanningsinstitusjoner, studenter, næringsliv og arbeidslivets parter skal utvikle handlingsplaner og retningslinjer. Dette initiativet vil bygge videre på en kommisjonsrapport som er planlagt fremlagt høsten 2024, som blant annet baserer seg på «the final outcomes of the Erasmus+ policy experimentation projects.» Videre: (2) Et nytt europeisk forum (‘European degree forum’) skal etableres, som på årlig basis skal overvåke fremgang og gi veiledning. I tillegg foreslås (3) etableringen av en ny Erasmus+-støtte for European degree Pathway Projects (se punkt 5.2.2 på s. 15).

Et europeisk kvalitetssikrings- og anerkjennelsessystem i høyere utdanning
«The purpose of this proposal is to ensure that quality assurance and recognition systems in higher education support transparency, mobility and transnational cooperation, as well as maintaining high quality and mutual trust. This would benefit students engaging in learning mobility and hosting higher education institutions.» I sitt forslag til rådsanbefaling fremhever Kommisjonen at mange høyere utdanningsinstitusjoner i Europa indikerer at kvalitetssikring av transnasjonale program fortsatt er for lange og kostbare. Et europeisk kvalitetssikrings- og anerkjennelsessystem i høyere utdanning ville kunne fremme samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og legge til rette for læringsmobilitet, utvikling av felles program, øke evnen til å reagere på skiftende samfunns- og markedsbehov og bidra til automatisk anerkjennelse av kvalifikasjoner. Forslaget inviterer EU-land og høyere utdanningsinstitusjoner til å forenkle og forbedre sine kvalitetssikringsprosesser og -praksiser. Dette vil gjøre at høyere utdanningsinstitusjoner kan tilpasse sine studieprogram raskere til samfunnets behov, støtte innovative tilbud og sikre at universitetene lettere kan levere studieprogram som er kvalitetssikret og som blir automatisk anerkjent i hele EU.

Rådsanbefaling om attraktive og bærekraftige karrierer i høyere utdanning
I dette forslaget legger Kommisjonen frem forslag som skal fremme mer attraktive og bærekraftige akademiske karrierer i EU. Innledningsvis presenteres bakgrunnen for initiativet: «In the knowledge economy, Europe’s future will be shaped by the performance of its education systems and its ability to compete in the global race for talent. (…) The higher education sector must attract talented staff - and retain it.» For å tiltrekke seg dyktige mennesker og beholde dem i akademiske karrierer, må høyere utdanning tilby konkurransedyktige arbeidsforhold, hvor ansatte trives og nyte akademisk frihet i tråd med prinsippene for et demokratisk, åpent, rettferdig og inkluderende samfunn. Forslaget gir blant annet anbefalinger for sikre at nasjonale systemer for høyere utdanning adresserer ujevn anerkjennelse av de ulike rollene personalet påtar seg i tillegg til forskning, som undervisning og utvikling av utdanningsaktiviteter.

For nærmere informasjon om forslagene, se fakta-arket fra Kommisjonen. Dokumenter som hører til saken ligger på Europalov her. Informasjon fra regjeringen om Norges deltakelse i European Education Area (ERA) er blant annet tilgjengelig her (2022) og her (2023).