Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Handlingsplan mot arbeidskraftsmangel

Europakommisjonen la 20. mars frem en handlingsplan for å håndtere en økende mangel på arbeidskraft og kompetanse i EU. Kommisjonen ønsker blant annet å gjøre det lettere for underrepresenterte grupper å komme inn på arbeidsmarkedet, som unge, eldre og personer med lav utdannelse, og foreslår også tiltak rettet mot å redusere antallet langtidsarbeidsledige og tiltrekke seg arbeidskraft fra land utenfor EU. Samme dag ble det også lagt frem forslag til nytt regelverk for praksisplasser (traineeships).

«We are facing a critical shortfall of talent in Europe that we are addressing today. Nearly two-thirds of Europe’s 25 million SMEs say they cannot find the right workers with the right skills. To fill this pressing need across various sectors and levels, today we are proposing to work together with Member States and social partners to bring more people into the labour market, support skills development and better working conditions, as well as attract skilled talent from outside the EU. At the same time, we want to promote greater internal mobility within the EU’s labour market, while preserving workers’ rights and regional development», uttaler visepresident Valdis Dombrovskis i Kommisjonens pressemelding.

Handlingsplanen er en del av EUs strategi for å styrke konkurranseevnen og øke den økonomiske motstandskraften. Bakgrunnen er en stadig økende mangel på arbeidskraft og kompetanse i samtlige EU-land, blant annet som følge av demografiske endringer, etterspørsel etter ny kompetanse i forbindelse med den teknologiske utviklingen, og utfordringer med arbeidsvilkår i enkelte sektorer. Kommisjonen har utpekt 42 yrker som mangler arbeidskraft, med visse forskjeller mellom medlemslandene. Handlingsplanen omfatter 5 politikkområder hvor tiltak bør gjennomføres på EU-nivå, av medlemslandene og av arbeidslivets parter:

  • Få underrepresenterte grupper inn på arbeidsmarkedet. Kommisjonen ønsker blant annet å finansiere prosjekter rettet mot langtidsarbeidsledige og ungdom som verken er i arbeid eller under utdannelse, mens medlemslandene blir bedt om å implementere EU-initiativene som har til formål aktivisere underrepresenterte grupper, og tilby tilstrekkelig støtte til arbeidsføre slik at de gradvis kan returnere til arbeidslivet.
  • Støtte kompetanseutvikling og utdanning. Kommisjonen vil blant annet samfinansiere 100 nye kompetansesentre for yrkesutdanning (Centres of Vocational Excellence, CoVE) frem mot 2027, og innføre nye kompetansepartnerskap under EU-pakten for kompetanse.
  • Forbedre arbeidsvilkårene i visse sektorer. Dette gjelder særlig yrker som krever mer manuelle ferdigheter og lavere utdanningsnivå. Arbeidslivets parter skal blant annet ta tak i dårlige arbeidsforhold gjennom kollektive forhandlinger i sektorer som er preget av utilstrekkelige arbeidsvilkår, som helsetjenester, langtidspleie, transport, bygg, landbruk og utdanning.
  • Forbedre intra-EU mobilitet for arbeidstakere og personer under utdanning. Medlemslandene oppfordres blant annet til å satse mer på å samordne digitaliseringen av sosiale sikringssystemer for å fremme rettferdig mobilitet for arbeidstakere, samt raskt vedta og gjennomføre EU-henstillingen om læringsmobilitet.
  • Tiltrekke talenter fra land utenfor EU. Medlemslandene oppfordres til å satse mer på talentpartnerskap for å øke mulighetene for lovlig migrasjon, mens arbeidslivets parter blant annet skal bidra med ekspertise for å opprette EU-talentpuljen (EU Talent Pool) for å tiltrekke talenter fra tredjeland.

Kommisjonen la 20 . mars også frem et initiativ til nytt regelverk for praksisplasser, gjennom et direktivforslag om forbedring og håndheving av praktikanters arbeidsvilkår og avskaffelse av faste ansettelsesforhold som er kamuflert som praksisopphold (traineeship-direktivet), og en oppdatering av rådshenstillingen om å styrke kvalitetsrammeverket for praksisopphold. Direktivforslaget, som er merket EØS-relevant, har ifølge Agence Europe fått en lunken mottakelse av Europaparlamentets arbeids- og sosialkomite (EMPL), som hadde en meningsutveksling med Kommisjonen 3. april. Parlamentet vedtok en resolusjon i juni 2023, hvor de ba Kommisjonen om å legge frem et lovforslag for å forby ulønnede praksisopphold. Saksordfører for resolusjonen, Monica Semedo (Luxembourg, Renew Europe), uttrykte i møtet skuffelse over at prinsippet om rettferdig godtgjørelse kun er en del av henstillingen og dermed ikke rettslig bindende.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 09.04.2024 10:31
: