Europaparlamentets justiskomite (JURI) vedtok den 19. mars sin holdning til Kommisjonens forslag til aktsomhetsdirektiv jf. pressemelding. Komiteen vedtok sin posisjon med 20 stemmer for, 4 mot og ingen avholdende. EU/EØS-nytt omtalte 9. juni 2023 Europaparlamentets forhandlingsmandat og norske innspill til kommisjonsforslaget. Rådet og Europaparlamentet oppnådde den 14. mars en foreløpig enighet om direktivet, jf. pressemelding. Rettsakten skal nå formelt vedtas av Rådet og Europaparlamentet før den trer i kraft. Saken er på agendaen for plenumsmøtet i Europaparlamentet 24. april.

Aktsomhetsdirektivet har som mål å bidra til ansvarlighet og bærekraft i alle ledd i virksomheters verdikjeder. Direktivforslaget bidrar til et horisontalt rammeverk og skal fungere sammen med andre tilsvarende rettsakter som rapporteringsdirektivet for bærekraft (CSRD), jf. omtale i departementets EØS-notat: «Kommisjonen foreslår regler om selskapsledelse med krav om henholdsvis aktsomhetsvurderinger, klimaomstillingsplan og ledelsens ansvar.» I henhold til direktivet skal virksomheter foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og miljø, og medlemsstatene må sørge for at selskapene iverksetter passende tiltak for å identifisere faktiske og potensielle negative menneskerettighets- og miljøpåvirkninger som oppstår fra deres egen eller datterselskapenes virksomhet. Bestemmelsene omhandler slaveri, barnearbeid, utnyttelse av arbeidskraft, tap av biologisk mangfold, forurensning og ødeleggelse av naturarv. Virksomheter som omfattes av direktivet pålegges å utarbeide en plan for å begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalens mål.

I pressemeldingen fra Europaparlamentet fremgår det at de nye reglene vil gjelde for virksomheter med over 1000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning, og for franchisegivere med en omsetning på mer enn 80 millioner euro dersom minst 22,5 millioner ble generert av royalties. I Kommisjonens opprinnelige forslag var direktivet langt mer omfattende, og ville berørt flere virksomheter. Ifølge Energi og Klima vil nå bare 5500 selskaper i EU måtte følge de nye reglene, «mens i det forslaget som ble stanset ville tallet vært 17000.»

Direktivforslaget inneholder regler om når selskaper skal holdes erstatningsansvarlige for manglende aktsomhetsvurderinger. Virksomheter blir erstatningspliktige hvis de ikke overholder sine forpliktelser. Medlemslandene vil utpeke en tilsynsmyndighet med ansvar for å overvåke, etterforske og ilegge sanksjoner mot virksomheter som ikke overholder kravene. Dette kan omfatte bøter på opptil 5 % av bedriftenes nettoomsetning på verdensbasis. Utenlandske selskap vil bli pålagt å utpeke sin autoriserte representant basert i medlemsstaten de opererer i, som vil kommunisere med tilsynsmyndighetene om overholdelse av direktivet på deres vegne.

Enigheten mellom Råd og Europaparlament er omtalt i en fagartikkel fra advokatfirmaet Thommessen. Her omtales de viktigste endringene i foreliggende direktivforslag, og implementeringsplan.

Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. I departementets EØS-notat om forslaget fremgår det at «Direktivforslaget berører hovedsakelig åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang på informasjon. (…) Direktivforslaget har et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven. Direktivforslaget gjelder påvirkning på menneskerettigheter og miljø. Dette omfatter også arbeidstakerrettigheter.» En konsekvensanalyse utført på vegne av Barne- og familiedepartementet i 2021 gir anslag om hvor mange norske selskaper (direktivets gruppe 1 og 2) som ville kunne bli berørt. Anslagene antas å måtte nedjusteres i lys av foreliggende kompromisstekst. Direktivteksten som JURI-komiteen stemte over er tilgjengelig her.