«Europe is realising that the major crises of the past years are neither isolated nor transitory ones. Instead, they reflect deeper fault lines and ‘tectonic' geopolitical, climatic, and technological changes. In the face of these changes, we often have simply reacted. But we need to do more. We need to change our mindset. Preparedness must become part of the underlying logic of all our actions and address the full spectrum of threats and risks. (…) Being adequately prepared for major threats requires working in a whole-of-government approach. » (Ursula von der Leyen, 30. oktober 2024)

Rapporten «Safer together: A path towards a fully prepared Union» ble lagt frem av Finlands tidligere president og nå spesialrådgiver for Europakommisjonen, Sauli Niinistö, den 30. oktober 2024. Oppdraget ble gitt i mars av Europakommisjonens president von der Leyen og EUs Høyrepresentant. Bakteppet er den nye virkeligheten Europa står overfor. Siden begynnelsen av dette tiåret har man opplevd den alvorligste pandemien på et århundre, den blodigste krigen på europeisk jord siden andre verdenskrig og det varmeste året i historien.

EU og dets medlemsland står overfor stadig mer flerdimensjonale, komplekse og grensekryssende trusler og kriser. Rapporten vurderer utfordringene som EU står overfor og gir en rekke anbefalinger om hvordan man kan styrke EUs sivile og militære beredskap og beredskap for fremtidige kriser. Rapporten understreker behovet for en ambisiøs ny tilnærming, og presenterer rundt 80 anbefalinger av kortsiktige og mer langsiktig art. En styrking av beredskapen i EU vil (i) ha en avskrekkende effekt på trusselaktører, (ii) redusere risiko, (iii) adressere følelsen av usikkerhet blant innbyggerne og (iv) bidra til de grunnleggende forutsetningene for velstand og konkurranseevne, fremhever rapporten.

Nærmere om rapporten

Rapporten redegjør for et bredt spekter av spørsmål på makronivå knyttet til en endring av EUs risikomiljø (knyttet til geopolitikk, klima og teknologi), herunder trusler knyttet til klimaendringer og ekstremvær, helsetrusler, ressursmangler, krisehåndteringsarkitektur, hybride trusler og beredskapsøkonomi. Rapporten bygger på omfattende forskning og konsultasjon, og identifiserer en rekke overordnede funn:

• Europe is facing a new reality, marked by increased risk-levels and deep uncertainty
• The Union does not start from scratch, but we need to prepare better and faster for worst-case scenarios
• Moving towards a fully prepared Union means adapting to a robust all-hazards, whole-of-government and whole-of-society approach
• Comprehensive preparedness can only be achieved in the EU framework
• Enhancing EU preparedness requires boosting speed of action
• Comprehensive preparedness builds on a strong EU-NATO partnership
• Preparedness has a cost, but nothing compared to the cost of non-preparedness when a crisis hits

Rapportens hovedfunn oversettes videre til ni byggesteiner for økt beredskap (jf. faktaark):
Building Block #1: Decode the crises of today and anticipate the threats of tomorrow
Building Block #2: Enable the EU to function under all circumstances
Building Block #3: Ensure speed of action with structures and procedures that are fit for purpose
Building Block #4: Empower citizens as the backbone of societal resilience and preparedness
Building Block #5: Leverage the full potential of public-private partnerships
Building Block #6: Outsmart malicious actors to deter hybrid attacks
Building Block #7: Scale up Europe’s defence efforts and unlock its dual-use potential
Building Block #8: Build mutual resilience with partners through assertive EU external action
Building Block #9: Harness the economics of preparedness by investing together upfront
Building Block #10: Moving towards comprehensive preparedness

På hvert tema redegjøres det nærmere for (i) hva er utfordringen, (ii) hva er målet og (iii) målrettede anbefalinger. Et nøkkelord i rapporten er ‘Comprehensive preparedness’. Beredskap vil kreve en omfattende og integrert tilnærming, der alle relevante militære og sivile kriseresponsaktører må være i stand til å reagere effektivt og sømløst, som en del av en bredere tilnærming («whole-of-government and whole-of-society approach»). Det er behov for høyere beredskap i hele linjen, som kobler intern og ekstern sikkerhet, og trekker på både sivile og/eller militære midler. Blant de konkrete anbefalingene er å styrke EUs etterretningssamarbeid og utvikle en fullverdig EU-tjeneste for dette, etablere et indre marked for forsvarsprodukter og tjenester, samt «an EU defence capability package for the next decade» og en rekke tiltak for forbedret beredskap i husholdningene.

Sammendraget av rapporten fremhever at styrket beredskap i EU krever et nytt tankesett. Til tross for tiltak som foreligger for å forbedre EUs kriseberedskap de siste årene, med ny lovgivning, mekanismer og verktøy på ulike politikkområder, er EU og dets medlemsland ennå ikke fullt ut forberedt på de mest alvorlige tverrsektorielle eller flerdimensjonale krisescenarier. «EU Member States have a legal and moral obligation under the Lisbon Treaty (Art. 42.7) and the Treaty on the Functioning of the European Union (Art. 222) to show solidarity and support one another during crises. However, these legal commitments have not been fully transformed into an attitude where security is seen as something shared across the EU,» fremhever Niinistö. Styrket sivilt-militært beredskap, styrket EU-NATO-partnerskap og en aktiv deltakelse av innbyggere, er sentralt. «The new comprehensive preparedness framework finally needs to be reflected in a ‘preparedness-by-design’ principle to be applied across the board when designing new legislation, reviewing regulatory frameworks or setting up new funding instruments.»

Både Europautredningen (NOU 2024:7, kap. 13) og Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17, kap. 6) understreker betydningen av norsk samarbeid med EU innen beredskap- og krisehåndtering.  

Veien videre

Rapporten har gitt innspill til de politiske retningslinjene til tiltredende Kommisjon 2024-2029 og oppdragsbrevene til kommissærene og vil også lede arbeidet til Kommisjonen videre ved å være retningsgivende for kommende initiativ, herunder «the Preparedness Union Strategy» og «White Paper on the Future of European Defence», sier von der Leyen.

For ytterligere informasjon, se pressemelding, rapporten, fortalen til rapporten av Sauli Niinistö, executive summery og fakta-ark. Omtale: Politico