«The tense geopolitical context makes it more compelling than ever that we complete the reunification of our continent, under the same values of democracy and the rule of law. We have already taken great strides over the last years towards integrating new Member States. And enlargement will remain a top priority of the new Commission», uttalte kommisjonspresident Ursula von der Leyen i forbindelse med fremleggelsen av utvidelsespakken 30. oktober.

EUs utvidelsesprosess er merittbasert og forutsetter at kandidatlandene gjennomfører reformer på alle områder av EU-retten, med spesiell vekt på prinsipper som demokrati, rettsstat og grunnleggende verdier. Utvidelsesprosessen ble endret i 2020, blant annet ved at det ble lagt mer vekt på rettsstatsprinsipper i kandidatlandene. Forhandlingene er fordelt over seks tematiske bolker (clusters), med tilhørende forhandlingskapitler. Den årlige utvidelsespakken er en vurdering av fremskritt og tilbakeslag for de aspirerende medlemslandene Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Georgia, Moldova og Ukraina. Også Tyrkia står på listen, men forhandlingene har her vært blokkert siden 2018.

Ifølge Kommisjonen fikk utvidelsesprosessen nytt momentum i 2023 og 2024, blant annet ved åpning av de grunnleggende forhandlingskapitlene med Albania 15. oktober 2024, og innledning av tiltredelsesforhandlinger med Ukraina og Moldova i juni 2024. Kommisjonen ser for seg at de kan starte forhandlinger med Ukraina og Moldova om de grunnleggende prinsippene så snart som mulig i 2025, forutsatt at landene oppfyller betingelsene. Montenegro har oppfylt de midlertidige målene for rettsstatskapitlene, som gjør det mulig å lukke ytterligere forhandlingskapitler hvis betingelsene blir oppfylt. I mars 2024 besluttet Rådet å innlede tiltredelsesforhandlinger med Bosnia og Hercegovina. EUs utvidelseskommissær, ungarske Olivér Várhelyi, sa ved fremleggelsen at en utvidelse av unionen kan finne sted innen utgangen av neste kommisjonsperiode.

Samtidig er det lite som tyder på oppstart av tiltredelsesforhandlinger med Georgia, hvor medlemskapsprosessen i realiteten har stanset opp som følge av handlingene til den georgiske regjeringen. «It remains on hold as long as Georgia continues to move away from the European Union, our values and our precedents», uttalte EUs ambassadør til Georgia Pawel Herczynski i forbindelse med fremleggelsen av utvidelsespakken. Rådet vedtok i desember 2023 å gi Georgia kandidatstatus, under forutsetning at de fulgte opp Kommisjonens anbefalinger på områdene demokrati, rettsstatsprinsipper og grunnleggende rettigheter. I landrapporten for Georgia nevnes spesielt vedtaket av den russiskinspirerte åpenhetsloven om utenlandsk innflytelse i mai 2024, som krever at organisasjoner som mottar mer enn 20 prosent av sitt budsjett fra utenlandske givere må registrere seg som «utenlandske agenter». Vedtaket av loven ble fulgt av annen negativ utvikling «that do not reflect the government’s stated commitment to the EU path», skriver Kommisjonen. I parlamentsvalget 26. oktober avdekket valgobservatører også flere svakheter og uttrykte bekymring for lovendringer knyttet til valgprosessen, noe som bekrefter behovet for en omfattende valgreform.